Redigerer Karen Holtsmark (avsnitt)

== Kunstnerisk virke ==
Holtsmark var en av få norske kunstnere som våget å ta deler av [[Surrealisme|surrealismens]] ideer og program inn i sin kunst. I 1935 ga en kritiker henne valget mellom å gå surrealismens eller kunstens vei. Som modernist valgte hun begge deler.

I 1932 deltok hun på gruppeutstilling i [[Kunstnerforbundet]] med de unge radikale malerne [[Bjarne Rise]], [[Johannes Rian]] og Vilhelm Bjerke-Petersen.<ref>{{Cite encyclopedia|year=|title=Karen Holtsmark|encyclopedia=[[Norsk biografisk leksikon]]|first=Holger|last=Koefoed|authorlink=Holger Koefoed|editor=[[Knut Helle|Helle, Knut]]|publisher=Kunnskapsforlaget|location=Oslo|url=http://nbl.snl.no/Karen_Holtsmark|accessdate=17. mai 2011}}</ref>

Det var særlig årene 1934–1935 hun fikk sitt gjennombrudd som modernist, ved at hun stilte ut malerier i et modernistisk formspråk. Hun deltok blant annet på en stor [[kubisme]]/surrealisme-utstilling i [[København]] i 1935, og skrev artikler i kunsttidsskriftet ''[[Konkretion (tidsskrift)|Konkretion]]''. Arbeidsmåten hennes forutsatte at underbevisstheten bearbeidet motivet, noe som brakte fram spennende form- og farge-elementer i bildene.

Som kunstner har Holtsmark vært knyttet til den moderne radikalismen, politisk såvel som kunstnerisk. I ''Konkretion'' skrev hun i 1935:<blockquote>''«Vi vil skape våre billeder i de former vi har i oss selv, ikke i de gjengse kjente former som fortidens malere har skapt. Da vil hver form og hver linje leve sitt eget liv og gi oss budskap om noe som vi ellers ikke vilde ha anelse om».''</blockquote>Hun sluttet å male rundt 1970, men fortsatte sitt samfunnsengasjement som politisk aktivist. Hun arbeidet som frivillig med distribusjon av avisen ''[[Klassekampen]]'' fra den ble dagsavis i 1977, og fortsatte med avisombæringen til hun var over 80 år.<ref>«Måla humanismen i farger», ''Klassekampen'' 9. november 2007</ref>