Redigerer Karbonsluk (avsnitt)

==Naturlige karbonsluk==
=== Havet ===
Verdenshavene er jordas største karbonsluk. Havet binder karbon på to måter; ved den fysiske og den biologiske [[karbonpumpe|karbonpumpa]]. Den fysiske karbonpumpa er en følge av havvannets evne til å ta opp CO<sub>2</sub>. Den biologiske karbonpumpa utgjøres av summen av en rekke biologiske prosesser som transporterer karbon i organisk og uorganisk form fra [[afotisk sone|den afotiske sonen]] i overflata til dypet. En liten andel av det karbonet som fraktes med den biologiske pumpa begraves i bunnsedimentene og blir i løpet av millioner av år en kilde til ny olje og gass.

Forskere anslår at ca. en tredel av det karbonet som slippes til atmosfæren ved brenning av fossile brensler tas opp av havet. Den fysiske karbonpumpa er den klart viktigste årsaken til at havet tjener som karbonsluk. Den biologiske pumpa spiller en underordna rolle. Forskere frykter at forsuring av havvannet som følge av et økt CO<sub>2</sub>-innhold kombinert med høyere overflatetemperatur på vannet kan gi mindre planteplankton, og dermed gjøre plantelivet i havet til en netto bidragsyter av CO<sub>2</sub> til atmosfæren.

===Myr===
I [[torv]]myrer gjennomgår døde trær, planter og moser en langsom [[anaerob]] [[nedbryting]]. Prosessen skjer så langsomt at torvlaget øker i tjukkelse, og det bindes mer karbon enn det som frigjøres til atmosfæren. Torvmyrer inneholder om lag en firedel av alt karbon som er bundet i vegetasjon og jordsmonn.

Under visse omstendigheter kan vegetasjon og torv i stedet bli netto CO<sub>2</sub>-kilder, f.eks. ved neddemming i forbindelse med vasskraftutbygging. Dersom vegetasjon og torv ikke fjernes før neddemming, vil den over tid gi utslipp av CO<sub>2</sub> og den mer virksomme drivhusgassen metan i en størrelsesorden som tilsvarer utslippene fra et kullfyrt kraftverk av tilsvarende størrelse.

=== Jordsmonn===
Jordsmonnet inneholder mer karbon i form av dødt organisk materiale ([[humus]]) enn vegetasjonen og atmosfæren til sammen. Dødt organisk materiale lagres i jordsmonnet i form av humus ved temperaturer under 25°C. Ved høgere temperaturer brytes dødt organisk materiale raskt ned; derfor er humuslaget i [[tropisk regnskog|de tropiske regnskogene]] svært tynt.

I tempererte strøk har jordsmonnet et mye høyere humusinnhold. Særlig gjelder dette de naturlig skogløse grasslettene som [[prærie]]n i Nord-Amerika, pampasen i Sør-Amerika og den ungarske pusztaen. Store deler av disse områdene er gjennom de siste par hundre åra lagt under plogen. Oppdyrking fører til en rask oksidering av humusinnholdet med påfølgende frigivelse av CO<sub>2</sub> til atmosfæren. [[Brunjord]]a som kjennetegner [[temperert lauvskog|de tempererte lauvskogene]], har også et høyt humusinnhold. I dag er det aller meste av de tidligere vidstrakte lauvskogene tatt i bruk for jordbruksformål.