Redigerer Karbondioksid (avsnitt)

== Forekomst ==
Karbondioksid er i [[Jordens atmosfære|atmosfæren]], i [[hydrosfære]]n, i [[litosfære]]n og [[biosfære]]n. Karbon utveksles mellom disse sfærene i stor grad i form av karbondioksid. I atmosfæren var det i 2015 rundt 830&nbsp;[[Tonn|gigatonn]] (830&nbsp;000&nbsp;000&nbsp;000 [[tonn]]) karbon i form av karbondioksid.<ref>Markus Reichstein: ''Universell und Überall. Der terrestrische Kohlenstoffkreislauf im Klimasystem''. In: Jochem Marotzke, Martin Stratmann (Hrsg.): ''Die Zukunft des Klimas. Neue Erkenntnisse, neue Herausforderungen. Ein Report der Max-Planck-Gesellschaft''. Beck, München 2015, ISBN 978-3-406-66968-2, S. 123–136, insb. S. 125.</ref> hydrosfæren inneholder cirka 38&nbsp;000&nbsp;gigatonn med karbon i form av fysisk oppløst karbondioksid, samt oppløst [[hydrogenkarbonat]]er og - [[karbonat]]er. Litosfæren omfatter den klart største andelen av kjemisk bundet karbondioksid. Karbonatbergarter som [[kalsitt]] og [[dolomitt]] inneholder cirka 60 millioner&nbsp;gigatonn karbon<ref>Martin Kappas: ''Klimatologie'', Spektrum Akademischer Verlag, Heidelberg 2009, ISBN 978-3-8274-1827-2, S.&nbsp;159</ref> I tillegg til dette kommer innholdet av karbon i [[permafrost]]områder som [[tundra]]en i [[Arktis]] og [[Antarktis]] ved polområdene, [[boreal barskog]] eller fjellområder som lagrer store mengder karbon.<ref>Andrea Rehmsmeier: [http://www.deutschlandfunk.de/permafrost-auf-duennem-eis.740.de.html?dram:article_id=361564 ''Auf dünnem Eis''][[Deutschlandfunk]] – ''Wissenschaft im Brennpunkt'' vom 7. August 2016</ref><ref>[http://ipa.arcticportal.org/publications/ipa-country-reports ipa.arcticportal.org: ''International Permafrost Association''] {{Wayback|url=http://ipa.arcticportal.org/publications/ipa-country-reports |date=20170403134208 }} (5. November 2016)</ref>

=== Forekomst i atmosfæren ===
[[Fil:Verlauf Kohlendioxidgehalt.png|mini|left|Utvikling av konsentrasjon av CO<sub>2</sub> i løpet av de siste 420&nbsp;000 årene opptatt med direkte og indirekte målinger viser]]
[[Fil:Global carbon dioxide AIRS.jpg|mini|left|Global distribusjon av karbondioksid i troposfæren, registrert av ''Atmospheric Infrarød Sounder (AIRS)'' instrumentert av [[NASA]] i juli 2008.]]

{{Hoved|Liste over land etter karbondioksidutslipp}}

Karbondioksid er en [[sporgass]] i atmosfære. Konsentrasjonen i 2013 er lokalt overskred terskelen på 400&nbsp;ppm ([[parts per million]], deler per million), som ble målt av [[National Oceanic and Atmospheric Administration]] (NOAA) i USA på [[Mauna Loa]] ([[Mauna Loa-observatoriet]]), Hawaii.<ref>J. Ewald: ''Carbon Dioxide at NOAA’s Mauna Loa Observatory reaches new milestone: Tops 400&nbsp;ppm''. In: ''NOAA Research'', 10. Mai 2013.</ref><ref>[https://www.youtube.com/watch?v=vA7tfz3k_9A Pumphandle 2012: Time history of atmospheric carbon dioxide], Video der Geschichte des atmosphärischen Kohlenstoffs in den letzten 800.000 Jahren, [http://carbontracker.noaa.gov/ carbontracker.noaa.gov]</ref><ref>{{kilde www |url=http://www.rp-online.de/wissen/klima/co2-dichte-in-atmosphaere-so-hoch-wie-nie-1.3389294 |forfatter= |tittel=400 Teile pro Million – CO<sub>2</sub>-Dichte in Atmosphäre so hoch wie nie |utgiver=Rheinische Post |arkivdato =2013-05-10 |besøksdato= 2013-12-23}}</ref>

En studie publisert høsten 2016 i tidsskriftet [[Science]] kunne for første gang fremvise en lineær sammenheng mellom utslipp av CO<sub>2</sub> og smelting av sommerisen i Arktis: «Et tonn CO<sub>2</sub> = -3 km<sup>3</sup> sommeris».<ref>deutschlandfunk.de, ''Forschung aktuell'', 5. November 2016, Volker Mrasek: [http://www.deutschlandfunk.de/klimawandel-jeder-new-york-fluggast-laesst-drei.676.de.html?dram:article_id=370446 ''Jeder New-York-Fluggast lässt drei Quadratmeter Arktis-Meereis schmelzen''] (5. November 2016)</ref>

Den totale massen av karbondioksid i atmosfæren er cirka 3000&nbsp;gigatonn eller cirka 800&nbsp;gigatonn karbon (forholdet mellom [[molar masse]] av CO<sub>2</sub> til [[karbon|C]] er 44:12). Konsentrasjonen varierer både med årstidene og lokalt, spesielt på bakken. I urbane områder er konsentrasjonen generelt høyere i lukkede rom, der kan konsentrasjonen være opp til ti ganger høyere enn gjennomsnittet.<ref>{{kilde www |url=http://www.umwelt.niedersachsen.de/umweltbericht/schutzgueter/gesundheit_menschen/luft_und_klima/innenraumluftqualitaet/89268.html |forfatter= |tittel=Innenraumluftqualität: Kohlendioxid (CO<sub>2</sub>), Temperatur und Luftfeuchte in Schulklassenräumen |utgiver=Niedersächsisches Ministerium für Umwelt, Energie und Klimaschutz |arkivdato=2013-12-24 |besøksdato=2013-05-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131224110434/http://www.umwelt.niedersachsen.de/umweltbericht/schutzgueter/gesundheit_menschen/luft_und_klima/innenraumluftqualitaet/89268.html }}</ref>

Karbondioksid absorberer noe av varmestrålingen fra [[solen]] (den [[Infrarød stråling|infrarøde]]), mens den kortbølgede del av solstrålingen kan passere nesten uhindret. Et absorberende legeme avgir også varmestråling i henhold til sin temperatur. Disse funksjonene gjør karbondioksid til en såkalt [[klimagass]]. Etter [[vanndamp]] utgjør karbondioksid den andre store klimagassen i forhold til sin mengdeandel i atmosfæren, selv om den spesifikke virkningen av [[metan]] og [[ozon]] er høyere. Alle klimagasser sammen øker den gjennomsnittlige temperaturen på jordoverflaten på grunn av den naturlige [[drivhuseffekten]] fra cirka -18&nbsp;°C til +15&nbsp;°C. Karbondioksid har en relativt stor andel av den samlede effekten og dermed bidrar dermed til å gjøre klimaet vennlig for livet på jorden.<ref>Karsten Schwanke, Nadja Podbregar, Dieter Lohmann, Harald Frater: ''Naturkatastrophen. Wirbelstürme, Beben, Vulkanausbrüche – entfesselte Gewalten und ihre Folgen'', Springer Verlag, Berlin/Heidelberg 2009, ISBN 978-3-540-88684-6, S.&nbsp;119.</ref>

Atmosfærens innhold av karbondioksid har vært utsatt for store svingninger i løpet av historien, noe som har hatt ulike biologiske, kjemiske og fysiske årsaker. For 500&nbsp;millioner år siden var karbondioksidkonsentrasjonen omtrent 20 ganger høyere enn dagens nivå.<ref>{{kilde www |url=http://earthguide.ucsd.edu/virtualmuseum/climatechange2/07_1.shtml |forfatter= |tittel=Carbon Dioxide through Geologic Time |utgiver=Geoscience Research Division at Scripps Institution of Oceanography |arkivdato= |besøksdato=2013-12-21}}</ref> Verdien sank jevnt og var i [[Jura (geologi)|jura]] om lag fire til fem ganger sin nåværende verdi. Siden da har verdien falt videre. I alle fall de siste 800&nbsp;000&nbsp;år har andelen alltid vært under 300&nbsp;ppm.<ref name="DOI10.1038/nature06949">{{cite journal | author = Dieter Lüthi, Martine Le Floch, Bernhard Bereiter, Thomas Blunier, Jean-Marc Barnola, Urs Siegenthaler, Dominique Raynaud, Jean Jouzel, Hubertus Fischer, Kenji Kawamura, Thomas F. Stocker | authorlink = | year = 2008 | month = 5 | day = 15 | title = High-resolution carbon dioxide concentration record 650,000–800,000&thinsp;years before present | url = https://archive.org/details/sim_nature-uk_2008-05-15_453_7193/page/n145 | journal = Nature | volume = 453 | issue = 7193 | pages = 379 | doi = 10.1038/nature06949 | pmid = | issn=0028-0836 }}</ref><ref name="DOI10.1126/science.1120130">{{cite journal | author = U. Siegenthaler | authorlink = | year = 2005 | month = 11 | day = 25 | title = stable Carbon Cycle-Climate Relationship During the Late Pleistocene | journal = Science | volume = 310 | issue = 5752 | pages = 1313 | doi = 10.1126/science.1120130 | pmid = }}</ref> Konsentrasjon av karbondioksid i den siste 10&nbsp;000&nbsp;år har holdt seg relativt stabilt på 300&nbsp;ppm. Balansen i [[karbonkretsløpet]] har dermed vært i likevekt over dette tidsrommet. Fra begynnelsen av [[den industrielle revolusjon]] på 1800-tallet har karbondioksidinnholdet i atmosfæren økt. Den nåværende konsentrasjonen er trolig den høyeste på flere hundre tusen år.<ref name="Prentice et al. 2001">Iain Colin Prentice et al.: [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/096.htm ''The Carbon Cycle and Atmospheric Carbon Dioxide.''] {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/096.htm |date=20091207172617 }} In: ''IPCC Third Assessment Report.'' 2001, S.&nbsp;185, abgerufen am 21. Dezember 2013.</ref><ref name="NASA-20151112-ab">{{cite web |last1=Buis |first1=Alan |last2=Ramsayer |first2=Kate |last3=Rasmussen |first3=Carol |title=A Breathing Planet, Off Balance |url=http://www.jpl.nasa.gov/news/news.php?feature=4769 |date=12. november 2015 |work=[[NASA]] |accessdate=13. november 2015 }}</ref><ref name="NASA-20151112b">{{cite web |author=Staff |title=Audio (66:01) - NASA News Conference - Carbon & Climate Telecon |url=http://www.ustream.tv/recorded/77531778 |date=12. november 2015 |work=[[NASA]] |accessdate=12. november 2015 }}</ref><ref name="NYT-20151110">{{cite news |last=St. Fleur |first=Nicholas |title=Atmospheric Greenhouse Gas Levels Hit Record, Report Says |url=http://www.nytimes.com/2015/11/11/science/atmospheric-greenhouse-gas-levels-hit-record-report-says.html |date=10. november 2015 |work=[[New York Times]] |accessdate=11. november 2015 }}</ref><ref name="AP-20151109">{{cite news |last=Ritter |first=Karl |title=UK: In 1st, global temps average could be 1 degree C higher |url=http://apnews.excite.com/article/20151109/climate_countdown-greenhouse_gases-d8a21f0397.html |date=9. november 2015 |agency=Associated Press |accessdate=11. november 2015 }}</ref>

I perioden 1960 til 2005 økte karbondioksidinnholdet med 1,4 ppm per år.<ref name="Canadell et al. 2007">J. G. Canadell, C. Le Quere, M. R. Raupach, C. B. Field, E. T. Buitenhuis, P. Ciais, T. J. Conway, N. P. Gillett, R. A. Houghton, G. Marland: ''Contributions to accelerating atmospheric CO<sub>2</sub> growth from economic activity, carbon intensity, and efficiency of natural sinks.'' In: ''Proceedings of the National Academy of Sciences.'' 104, 2007, S.&nbsp;18866–18870, [[doi:10.1073/pnas.0702737104]].</ref>

[[Fil:Mauna Loa CO2 monthly mean concentration NO.svg|mini| [[Keeling-kurven]] viser økningen i atmosfærisk karbondioksid innhold siden 1958]]

De ''[[antropogen]]e'', altså menneskeskapte, utslipp av karbondioksid, er cirka 36,3&nbsp;gigatonn per år.<ref name ="Canadell et al. 2007"/> Dette utgjør bare en liten andel av de fra naturlige kilder av karbondioksid som er på cirka 550&nbsp;gigatonn per år.<ref name="IPCC 2001">{{kilde www |url=http://www.grida.no/publications/vg/climate/page/3066.aspx |forfatter= |tittel=GRID-Arendal: ''Vital Climate Graphics: The present carbon cycle'' |utgiver=Grid Arendal |arkivdato=2016-10-06 |besøksdato=2013-12-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161006160422/http://www.grida.no/publications/vg/climate/page/3066.aspx |url-status=yes }}</ref> Men fordi det naturlige [[karbonsluk]]et opptar samme mengde CO<sub>2</sub> hold karbondioksidkonsentrasjonen seg relativt konstant før industrialiseringen. Den ekstra karbondioksiden er omtrent halvparten av [[biosfæren]]s og av verdenshavenes (som fører til [[Havforsuring|forsuring]]) opptak, slik at de nå absorberer mer karbondioksid enn de avgir.<ref>A. P. Ballantyne, C. B. Alden, J. B. Miller, P. P. Tans, J. W. C. White: ''Increase in observed net carbon dioxide uptake by land and oceans during the past 50 years.'' In: ''Nature.'' 488, 2012, S.&nbsp;70–72, [[doi:10.1038/nature11299]].</ref> Den andre halvparten av karbondioksidutslippene forblir i atmosfæren, hvor det fører til målbar økning i konsentrasjonen. Denne kurven som viser økt karbondioksidkonsentrasjon er beskrevet av [[Charles David Keeling]], og den såkalte ''[[Keeling-kurven]]'' er oppkalt etter ham. Denne ble første gang vist i begynnelsen av 1960-årene.

Det er generelt akseptert at det er en statistisk signifikant menneskeskapt innflytelse på klimaet, som er delvis ansvarlig for den [[global oppvarming]]. Denne oppvarmingen har svært sannsynlig for en stor del sin årsak i økningen i drivhuseffekten på grunn av utslipp av klimagasser.<ref>S. A. Montzka, E. J. Dlugokencky, J. H. Butler: ''Non-CO2 greenhouse gases and climate change.'' In: ''Nature.'' 476, 2011, S.&nbsp;43–50, [[doi:10.1038/nature10322]].</ref> Det karbondioksid som produseres i tillegg har en andel på cirka 60&nbsp;% av drivhuseffekten.<ref name="Meehl et al. 2004">Gerald A. Meehl, Warren M. Washington, Caspar M. Ammann, Julie M. Arblaster, T. M. L. Wigley, Claudia Tebaldi: ''Combinations of Natural and Anthropogenic Forcings in Twentieth-Century Climate.'' In: ''Journal of Climate.'' 17, 2004, S.&nbsp;3721–3727, {{DOI|10.1175/1520-0442(2004)017<3721:CONAAF>2.0.CO;2}}.</ref><ref name="Hansen et al. 2005">James E. Hansen, Makiko Sato, Reto Ruedy, Larissa Nazarenko, Andrew Lacis, Gavin A. Schmidt, Gary Russell et al.: ''Efficacy of climate forcings.'' In: ''Journal of Geophysical Research.'' Vol. 110, Issue D18, 27. September 2005, [[doi:10.1029/2005JD005776]].</ref>

I mars 2015 ble det i henhold til [[National Oceanic and Atmospheric Administration]] (NOAA) for første gang målt mer enn 400&nbsp;ppm&nbsp;CO<sub>2</sub> i jordens atmosfære.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.stern.de/news/un-bericht--co2-konzentration-in-der-atmosphaere-hat-2015-rekordwert-erreicht-7116244.html | tittel=UN-Bericht: CO2-Konzentration in der Atmosphäre hat 2015 Rekordwert erreicht | besøksdato=22. januar 2017 | utgiver= Stern.de | arkiv_url= | arkivdato = 24. oktober 2016 }}</ref>

=== Forekomst i verdenshavene ===
Vannet i havet inneholder karbondioksid i oppløst form, så vel som karbondioksid i likevekt med hydrogenkarbonater og karbonater. Den oppløste mengde varierer med årstidene, fordi den avhenger av temperaturen og saltinnholdet i vannet: Kaldt vann oppløser mer karbondioksid enn varmt. Fordi kaldt vann har større tetthet, synker karbondioksidinnholdet i havene på dypere lag. Bare ved trykk over 300&nbsp;bar og temperaturer over 120&nbsp;°C (393&nbsp;K) er situasjonen annerledes, som i nærvær av dyp med geotermiske skorsteiner.<ref>Zhenhao Duan, Rui Sun: ''An improved model calculating CO<sub>2</sub> solubility in pure water and aqueous NaCl solutions from 273 to 533 K and from 0 to 2000 bar.'' In: ''Chemical Geology.'' 193, 2003, S.&nbsp;257–271, [[doi:10.1016/S0009-2541(02)00263-2]].</ref>

I havet er det omtrent 50 ganger mer karbon enn inneholdet i atmosfæren. Havet fungerer som en stort karbonsluk og absorberer cirka en tredjedel av den frigitte mengden karbondioksid fra menneskelig aktivitet.<ref>{{kilde www |url=http://www.whoi.edu/oceanus/viewArticle.do?id=17726 |tittel=How Long Can the Ocean Slow Global Warming? |forfatter=Naomi M. Levine, Scott C. Doney |utgiver=Woods Hole Oceanographic Institution |arkivdato=2006-11-29 |besøksdato=2013-12-21}}</ref> I de øvre lag av verdenshavene er karbondioksid delvis bundet av fotosyntesen. Med ved økende oppløsning av karbondioksid senkes [[alkalitet]]en til [[saltvann]], og det er fryktet at dette vil påvirke dannelsen av [[Konkylie|skjell]] hos organismer.<ref>Tom Garrison: ''Oceanography: an invitation to marine science'', 2005, Verlag Thomson Brooks/Cole, Belmont, CA, ISBN 0-534-40887-7, S.&nbsp;505.</ref> På den annen side er det bevis for at økt karbondioksid konsentrasjon stimulerer noen arter til økt skjellproduksjon.<ref>J. B. Ries, A. L. Cohen, D. C. McCorkle: ''Marine calcifiers exhibit mixed responses to CO<sub>2</sub>-induced ocean acidification.'' In: ''Geology.'' 37, 2009, S.&nbsp;1131–1134, [[doi:10.1130/G30210A.1]].</ref>

=== Forekomst i ferskvann ===
Gjennom spesielle geologiske forhold kan ferskvann oppta betydelige mengder med karbondioksid, som vann fra mineralkilder eller i innsjøer i utdødde vulkaner, kalt ''[[Maar]]er''. I sjeldne tilfeller inntreffer naturkatastrofer på grunn karbondioksid. I 1986 inntraff en katastrofe på [[Lake Nyos]] i [[Kamerun]].<ref>{{kilde www |url=http://www.spiegel.de/wissenschaft/natur/0,1518,540201,00.html |forfatter= |tittel=Killer-Seen Lautloser Tod aus der Tiefe |utgiver=Der Spiegel |arkivdato=2008-03-07 |besøksdato=2012-12-21}}</ref> Innsjøen ligger i et gammelt vulkankrater i Oku-vulkansk område. Et magmakammer strømmet ut i innsjøen, og karbondioksid ble oppløst i vannet slik at det ble mettet. Sannsynligvis forårsaket et jordras at store mengder karbondioksid fra innsjøen ble sluppet ut, noe som drepte omkring 1700&nbsp;innbyggere og 3500&nbsp;dyr i omkringliggende landsbyer. I 1984 inntraff en liknende katastrofe ved Lake Monoun der vannet ble mettet med karbondioksid på grunn av en slik hendelse. Under denne spontane frigjøringen av karbondioksid omkom 37&nbsp;mennesker. Dessuten har [[Kivusjøen]] i Sentral-Afrika høye konsentrasjoner av oppløste gasser på dypt vann. Det er anslått at rundt 250&nbsp;km³ karbondioksid er oppløst i denne innsjøen.<ref>{{kilde www |url=http://www.eawag.ch/forschung/surf/gruppen/kivu/publications/Halbwachs_2002_Investigations_in_Lake_Kivu.pdf |forfatter=Michel Halbwachs, Klaus Tietze, Andreas Lorke, Clément Mudaheranwa |tittel=Investigations in Lake Kivu after the Nyiragongo Eruption of January 2002 |utgiver=Das Wasserforschungs-Institut des ETH-Bereichs |arkivdato=2002-03-09 |besøksdato=2012-12-21 |format=PDF; 2,5&nbsp;MB}}</ref>
 
=== Forekomst utenom jorden ===
[[Fil:Ssc2004-08b.jpg|mini|Påvisning av karbondioksid (grønn) i protoplanetarisk skive {{byline|NASA}}]]

Atmosfæren på [[Venus]] består av cirka 96,5&nbsp;% karbondioksid, og har en massen på cirka 90 ganger Jordens atmosfære, med et trykk på 90&nbsp;[[Bar (enhet)|bar]]. Det høye karbondioksidinnholdet er en årsak til den sterke drivhuseffekten på planeten. Videre i forhold til jorden har den gjennomsnittlig en 41&nbsp;millioner kilometer kortere avstand fra solen, noe som resulterer i en overflatetemperatur på cirka 480&nbsp;°C.<ref>{{kilde www |url=http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/solar/venusenv.html |forfatter= |tittel=The Atmosphere of Venus |utgiver= Department of Physics and Astronomy Georgie State University |arkivdato= |besøksdato=2010-03-22}}</ref> Karbondioksid er også den viktigste delen av atmosfære på [[Mars (planet)|Mars]], som utgjør rundt 95&nbsp;% av innholdet.<ref>{{kilde www |url=http://www.scinexx.de/dossier-detail-41-13.html |forfatter= |tittel=Kohlendioxid (fast) pur … Atmosphäre und Klima des Roten Planeten |utgiver=Scinexx, das Wissensmagazin |arkivdato=2003-12-20 |besøksdato=2010-03-22}}</ref> På polene til Mars er den atmosfærisk delen av karbondioksid delvis bundet som tørris. Det atmosfæriske trykk er svært lavt, bare cirka syv millibar, noe som fører til at dens drivhuseffekten bare gir en økning av temperaturen på om lag 5&nbsp;°C. Dette til tross for det høye karbondioksidinnhold. Atmosfærene til de ytre planetene i solsystemet, samt til deres satellitter, inneholder også karbondioksid. Opprinnelsen til denne er knyttet til konsekvensene av kometer som [[Shoemaker–Levy 9]] og kosmisk støv.<ref>E. Lellouch, B. Bezard, J.I. Moses, G.R. Davis, P. Drossart, H. Feuchtgruber, E.A. Bergin, R. Moreno, T. Encrenaz: ''The Origin of Water Vapor and Carbon Dioxide in Jupiter's Stratosphere.'' In: ''Icarus.'' 159, 2002, S.&nbsp;112–131, [[doi:10.1006/icar.2002.6929]].</ref><ref>Dale P. Cruikshank, Allan W. Meyer, Robert H. Brown, Roger N. Clark, Ralf Jaumann, Katrin Stephan, Charles A. Hibbitts, Scott A. Sandford, Rachel M.E. Mastrapa, Gianrico Filacchione, Cristina M. Dalle Ore, Philip D. Nicholson, Bonnie J. Buratti, Thomas B. McCord, Robert M. Nelson, J. Brad Dalton, Kevin H. Baines, Dennis L. Matson: ''Carbon dioxide on the satellites of Saturn: Results from the Cassini VIMS investigation and revisions to the VIMS wavelength scale.'' In: ''Icarus.'' 206, 2010, S.&nbsp;561–572, [[doi:10.1016/j.icarus.2009.07.012]].</ref> Med instrumenter som [[Hubble-teleskopet]] har NASA funet [[eksoplanet]]er som [[HD 189733 b]] med karbondioksid.<ref>{{kilde www |url=http://www.innovations-report.de/html/berichte/physik_astronomie/hubble_finds_carbon_dioxide_extrasolar_planet_124057.html |forfatter= |tittel=Hubble finds carbon dioxide on an extrasolar planet |utgiver=Inoovations-Report, Forum für Wissenschaft, Industrie und Wirtschaft |arkivdato=2011-09-20 |besøksdato=2010-03-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110920055917/http://www.innovations-report.de/html/berichte/physik_astronomie/hubble_finds_carbon_dioxide_extrasolar_planet_124057.html |url-status=død }}</ref>

Karbondioksid er funnet både i det interstellare rom, i den [[protoplanetarisk skive]] og rundt unge stjerner.<ref>L.B. d'Hendecourt, M. Jourdain de Muizon: ''The discovery of interstellar carbon dioxide.'' In: ''Astronomy and Astrophysics'', 223 (1989), S.&nbsp;L5–L8 ([http://adsabs.harvard.edu/full/1989A%26A...223L...5D Volltext]).</ref> Dannelsen skjer ved overflatereaksjoner med [[karbonmonoksid]] og oksygen til vann- og ispartikler ved temperaturer rundt -123&nbsp;°C (150&nbsp;K). Ved fordampning av isen frigjøres karbondioksid.<ref>{{kilde bok |forfatter=Rebecca L. Rawls |tittel=Interstellar Chemistry |Sammelwerk=[[Chemical & Engineering News]] |Band=80 |Nummer=28 |arkivdato=2002 |Seiten=31–37 |Online=http://pubs.acs.org/isubscribe/journals/cen/80/i28/html/8028sci1.html |besøksdato=2017-01-09}}</ref> I det frie rommet mellom, er konsentrasjonen forholdsvis lav, ettersom vann og karbonmonoksid er dannet ved reaksjoner med atomært og molekylært hydrogen.<ref>D. Talbi, E. Herbst: ''The gas-phase destruction of interstellar carbon dioxide: Calculations on the reactions between CO<sub>2</sub> and H<sub>2</sub> and between CO<sub>2</sub> and H.'' In: ''Astronomy and Astrophysics.'' 386, 2002, S.&nbsp;1139–1142, [[doi:10.1051/0004-6361:20020312]].</ref>