Redigerer Karbon (geologi) (avsnitt)

== Tektonikk ==
Karbon innledes med at det lave havnivået fra devon-tiden begynner å stige, særlig ved ekvator, og det ble dannet en rekke grunne havområder ved de to landmassene [[Baltica]] (Europa) og [[Laurentia]] (Nord-Amerika), som etter hvert hang nesten sammen. I karbon begynte dannelsen av superkontinentet [[Pangaea]] ved at [[Gondwanaland]] (Sør-Amerika, Afrika, Australia, Antarktis, India) og Laurentia støtte sammen. Også det europeiske Baltica-kontinentet ble litt berørt av sammenstøtet mellom Gondwana og Laurentia. 

Sammenstøtet fortsatte inn i den etterfølgende [[Perm (geologi)|perm]]-perioden, og resulterte i den [[hercynske fjellkjede]]foldingen, også kjent som den [[Den varisciske orogenese|varisciske orogenese]] med dannelsen av [[Appalachene]] i Nord-Amerika og fjellkjeder i Europa. Mest kjente eurasiske fjelldannelser er [[Harz]] i Tyskland, og videre de tyske fjellene [[Eifel]], [[Hunsrück]] og [[Taunus]], og i vest [[Ardennene]] i Belgia, [[Massif Central]] og [[Vosges]] i Frankrike, [[Ural]] i Russland, [[Pamir]] og [[Tian Shan]] i Sentral-Asia.

Videre så man i samtiden dannelsen av det store middelhavet [[Tethyshavet|Tethys]]. Mot slutten av karbontiden støtte Gondwanaland (dvs. Baltica) sammen med [[Sibirica]] og i sammenstøtet oppstod [[Uralfjellene]]. Fra den andre siden kolliderte Nord-Kina med Sibirica, mens den østlige delen av det nå enorme Laurasia-kontinentet forble atskilt fra Gondwanaland av nettopp havet Tethys ,som dannet en «sprekk» i det nye superkontinentet Pangaea. Ellers var Pangaea omgitt av et enormt super-hav – [[Panthalassa]].