Redigerer
Karbon
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Egenskaper == Karbon er plassert i [[p-blokk]]en i [[det periodiske system]]. Karbon har bemerkelsesverdige egenskaper, noen er et [[paradoks]]. De forskjellige allotropiske formene (se under) inkluderer det hardeste naturlige materialet (diamant) men også et av de mykeste (grafitt). Karbon har lett for å binde seg med andre små [[atom]]er, inkludert andre karbon-atomer, og kan danne stabile [[Kovalent binding|kovalente bindinger]] med disse atomene. På grunn av disse egenskapene er karbon til stede i nesten ti millioner<ref>[http://periodic.lanl.gov/elements/6.html Los Alamos National Labs] {{Wayback|url=http://periodic.lanl.gov/elements/6.html |date=20080913063402 }}</ref> forskjellige stoffer, størstedelen av de kjente kjemiske forbindelsene. Karbon er grunnleggende i alt [[Organiske forbindelser|organisk materiale]]. Læren om karbonets kjemi har derfor fått navnet [[organisk kjemi]]. «Hvis det ikke var for karbon, ville livet slik vi kjenner det, ikke vært mulig», skriver [[Paul Davies]]. Det er det femtende mest vanlige grunnstoffet, men karbonatomene utgjør ingen stor del av oss. Av 200 atomer i en menneskekropp, vil 126 være [[hydrogen]], 51 vil være [[oksygen]] og bare 19 karbon.<ref>Bill Bryson: ''En kort historie om nesten alt'', forlaget Gyldendal, Oslo 2005, ISBN 82-05-33391-2</ref> === Allotroper === Karbon har flere [[Allotropi|allotroper]], det vil si varianter eller grunnstrukturer: [[Fil:Rough diamond.jpg|left|thumb|Rådiamant]] * [[Diamant]] ([[karbon 13-diamantene]]) er det hardeste naturlige stoffet. Struktur: Hvert [[atom]] er [[tetraeder|tetraedrisk]] bundet til fire andre karbonatomer, og danner en tredimensjonal kovalent nettverkstruktur. Diamant er en elektrisk [[isolator]], men har svært god evne til å lede [[varme]]. Årsaken er at molekylet holdes sammen at et nettverk av [[Kovalent binding|kovalente bindinger]] som tillater lite bevegelse til individuelle karbonatomer. Derfor vil all tilført varme overføres som molekylær bevegelse gjennom diamanten. * [[Grafitt]] er en myk forbindelse. Struktur: Hvert atom er [[trekant|trigonalt]], planart bundet til tre andre karbonatomer slik at det dannes lag av karbonatomer ordnet i [[heksagon|bikubemønster]]. Bindingsavstanden mellom karbonatomene i lagene er 141 pm. Avstanden mellom lagene er 335 pm, noe som gir svake krefter mellom lagene. * [[Fulleren]]er har følgende struktur: Store molekyler bestående av karbonatomer som er trigonalt, men ikke-planart bundet slik at de danner sfæriske molekyler. * [[Lonsdaleitt]] er et mineral<ref>[http://www.mindat.org/min-2431.html Mindat.org – Lonsdaleite]</ref> som kan bli dannet når grafittholdige [[meteoritt]]er treffer bakken. Struktur: Som diamant, men danner heksagonalt [[Krystallsystem|krystallgitter]].<ref>{{Kilde www |url=http://phycomp.technion.ac.il/~anastasy/thesis/node8.html |tittel=Technion – Israel Institute of Technology – Lonsdaleite |besøksdato=2008-09-29 |arkiv-dato=2013-10-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131017075647/http://phycomp.technion.ac.il/~anastasy/thesis/node8.html |url-status=yes }}</ref> * [[Karbonnanorør]] er små rør bestående av karbon. Struktur: Hvert karbonatom er trigonalt bundet i et kurvet ark som danner en hul [[sylinder]]. Mer enn 95 prosent av alle kjente stoffer inneholder karbon, dette kommer av at karbon lett inngår [[Kjemisk forbindelse|kjemiske forbindelser]] med andre [[grunnstoffer]]. === Isotoper === Naturlig forekommende karbon består av 2 stabile [[isotop]]er: <sup>12</sup>'''C''' (98,93 %) og <sup>13</sup>'''C''' (1,07 %). I tillegg finnes det små mengder av den ustabile, og dermed [[Radioaktivitet|radioaktive]] <sup>14</sup>'''C''' (0,0000000001 %)'''.''' <sup>14</sup>'''C''' blir dannet høyt oppe i [[atmosfæren]]. Dette skjer ved at [[kosmisk stråling]] danner [[nøytron]]er som igjen reagerer med [[nitrogen]]atomer slik at man får <sup>14</sup>'''C'''. Reaksjonen ser slik ut. :<sup>1</sup>n + <sup>14</sup>N → <sup>14</sup>C + <sup>1</sup>H Det finnes også 12 kunstig fremstilte isotoper. Den mest stabile er <sup>11</sup>'''C''' med halveringstid 20,39 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 20 sekunder, og de fleste kortere enn 1 sekund.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/C_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for karbon] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/C_iso.htm |date=20080601171148 }}</ref> [[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7440-44-0
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon