Redigerer Karantene (avsnitt)

==Karantenestasjon for Danmark, Norge og Holstein==
[[Fil:Lasaretthøyden II.JPG|thumb|Inngangen til den tidligere karantenestasjonen på Odderøya]]
I [[1796]] foretok en kommisjon en utredning av spørsmålet om et karantene-lasarett for [[Danmark-Norge]] og [[Slesvig-Holsten]]. En konkluderte med at Kristiansand hadde best beliggenhet fordi byen lå i ytre del av innseilingen til Skagerrak. Skip fra de vanligste pesthavnene kom forbi, uansett hvor i tvillingrikene de hadde tenkt seg. [[Odderøya]] ble valgt på grunn av den korte avstanden til byen, som var utstyrt med en festning og en garnison som var behjelpelig med vaktholdet. Ved kongelig reskript av 5. juli [[1799]] ble det besluttet å anlegge en karantenestasjon for Danmark, Norge og Holstein på Odderøya. [[Karantenedireksjonen]] ble opprettet i 1804. 

Lasarettet ble oppført i [[1800]]-01, brant ned før det var tatt i bruk, men stod omsider ferdig i 1804. Det var beregnet plass til 250 senger. Karantenestasjonen lå høyere enn de andre husene i byen, med grunnlag i datidens teori om at sykdomssmitte skyldtes oppstigende, skadelig [[gass]]. Den første kontrollen ble foretatt av [[los]]en, som undersøkte hvor skipet kom fra, lasten, og om det hadde vært sykdom underveis. Ved kongelig forordning af [[1805]] var det [[dødsstraff]] for en skipper som skjulte at han hadde smittsom sykdom om bord, eller hadde tatt imot gods eller personer fra et smittet skip. Ved mistanke om smittsom sykdom heiste losen et gult [[flagg]] og førte skipet til østre havn. Der ventet man så til sunnhetskommisjonen ankom. Den bestod fra 1805 av lege, sjøoffiser, øverste [[toll]]funksjonær og en øvrighetsperson. Skipspapirene ble fuktet med [[eddik]] og røykt i en spesiell ovn, før de med båt ble fraktet til festningen og overrakt vakten der med en jernstang. Legen kalte så alle på dekk, spurte dem ut om helsetilstanden, og foretok en full undersøkelse. Syke ble brakt til lasarettet, og skipet, samt losen, satt i karantene. Skipets indre skulle vaskes og luftes, alle klær luftes på dekk, og mannskapet daglig vaske ansikt og hender. Var det sommer, skulle de bade. Mat blev fraktet ut og heist om bord. Når maten var levert, skulle flåten flere ganger overskylles med sjøvann. Leger og pleiere var pålagt å fukte hendene og ansiktet med eddik før de gikk inn til pasientene, og etterpå skulle de straks skifte klær og henge de brukte klærne til lufting. Pasientenes hender og nesebor blev fuktet med [[klor]]kalk-oppløsning fra en [[svamp]]. Gulvene ble vasket med klorkalk to ganger daglig. Frem til [[1859]] brukte man ''parloiret'' (fra [[fransk]] ''parler'' = å snakke) til samtaler mellom personer fra byen og de som satt i karantene. Denne «snakkestuen» var delt i midten av et tregitter og et nett, og papirer ble overrakt ved hjelp av treklyper etter at de var blitt røykt og dynket med eddik. Behovet for stasjonen var enormt: I [[1831]] lå det hele 339 skip i karantene her.<ref>http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=1311642 (s. 2)</ref>

I 1831 var det under [[kolera]]epidemien opprettet en karantene på holmen [[Plentingen]] i Stavanger. Soldater ble innkvartert på [[Skansen]] for å passe på dem.  <ref>[[Oluf Andreas Løwold]]: Fra det gamle Stavanger, I: "Skansen" byens gamle havnebefæstning, Stavanger Amtstidende, mai 1894.</ref> 

Karantenestasjonen på Odderøya var den største i Nord-Europa, og i drift frem til 1914. Kristiansands kommandant, oberst Undahl, døde selv av [[tyfus]] som han pådro seg på et besøk på et fransk skip. Stasjonen fikk egen gravplass, etterhvert kjent som [[Kolera]]kirkegården. Den som sist ble gravlagt der, var engelskmannen William Petrie som døde i [[1892]]. Tre [[Wehrmacht]]-soldater ble hengt på Odderøya i [[1943]] for å ha samarbeidet med [[Hjemmefronten|den norske motstandsbevegelsen]], og kastet i en grav på Kolerakirkegården. De ble overført til Oddernes kirkegård etter krigen.<ref>[https://web.archive.org/web/20131031071110/http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/odderoeya-2013-201dden-ubetalelige-herlighed201d/karantenestasjonen]</ref>