Redigerer Kapitalisme (avsnitt)

== Forskjellige syn ==
[[Markedsliberalisme|Markedsliberalisters]] definisjon på kapitalisme er et samfunnssystem som bygger på eiendomsretten med et marked basert helt på frikonkurranse-prinsippet. Dette medfører at det ikke er noe som heter privat, stat eller monopolkapitalisme da alle disse systemer ikke bygger på eiendomsretten. 

Ifølge markedsliberalister vil det etter ovennevnte definisjon i et fritt marked kunne medføre en stor økning av produksjon av varer på grunn av økt fortjeneste, noe som vil kunne skape flere [[Lønnsarbeid|arbeidsplasser]]. Fri konkurranse vil medføre at prisene synker, slik at flere har råd til flere produkter. Spesielt boligpriser vil reduseres slik at fattige har råd til bolig og ikke bare rike mennesker.

''Laissez-faire''-kapitalismen er en [[liberalisme|liberalistisk]] retning innen kapitalismeteorien. Kjennetegnet er at statsmakten i mye mindre grad griper regulerende og bestemmende inn i næringsvirksomheten. Samtidig ble adelens privilegier opphevet slik at alle ble like for loven. Laugenes reguleringer ble avskaffet og det oppsto et fritt arbeidsmarked hvor lønnsarbeidere sto overfor kapitaleiere. Prisene på varer og tjenester dannes gjennom konkurranse på markedet, tilbud og etterspørsel. Kapitaleiere som lykkes i denne konkurransen høster fortjeneste eller profitt. Det er stor frihet til å investere kapital i nye foretak, og det oppsto et næringsliv som var i stadig uro og bevegelse. Næringslivet stimulerte den tekniske revolusjonen, og den kapitalistiske storindustrien med fabrikker med stor arbeidsstokk og masseproduksjon av forbruks og industrivarer omskapte det samfunnsgeografiske landskapet. 

Sett fra [[laissez-faire]]-kapitalisters synspunkt skal kapitalisme praktiseres i størst mulig grad uten bruk av tvang som for eksempel [[skatt]]er og [[avgift]]er. Statens rolle i samfunnsøkonomien ble svakere enn tidligere og dens rolle ble å verne om statsborgerens liv og eiendom ved hjelp av indre og ytre ordensvern som politi og militærmakt.<ref name=":0" /> Men pengevesenet var statlig og samferdselsnettet var statens oppgave. Offentlig anliggende var også i stor grad skolevesen og religiøst liv.<ref name=":0" />

Sett fra sosialisters synspunkt, bygget på teoriene til blant annet Karl Marx, er ikke kapitalisme et system som bygger på eiendomretten, men en beskrivelse av eierskapet til produksjonmidlene. Et marxistisk syn er at kapitalismen i seg selv utvikler monopoler, og at denne utviklingen er uunngåelig innenfor kapitalismens rammer.<ref>{{Kilde www|url=http://tjen-folket.no/sentralt/view/10645|tittel=''Imperialismen'' av Lenin|besøksdato=2009-04-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111127010612/http://tjen-folket.no/sentralt/view/10645|arkivdato=2011-11-27|forlag=Tjen folket kommunistisk forbund|sitat=En av Lenins største teoretiske verk har Tjen folket nå digitalisert slik at den kan bli tilgjengelig for flere. Spesielt i dag med krise i kapitalismen og imperialistiske røverkriger i blant annet Irak og Afghanistan er denne boka aktuell.|url-status=død}}</ref> Marxister skiller derfor mellom privatkapitalisme, [[statskapitalisme]], monopolkapitalisme og overgangsformer mellom disse, avhengig av hvem som eier produksjonsmidlene. I monopolkapitalisme utføres produksjonen ikke for enkeltkapitalister, men for monopoler eller større internasjonale selskaper.

=== Moderne teorier ===
Den peruanske [[økonom]]en [[Hernando de Soto (økonom)|Hernando de Soto]] har i boken ''The Mystery of Capital – Why Capitalism Triumphs in the West and Fails Everywhere Else'' hevdet at årsaken til at de fattige land i verden ikke kommer ut av fattigdommen, er mangelen på et [[Matrikkel|eiendomsregister]]. Dermed kan hverken enkeltpersoner eller småbedrifter bygge opp [[kapital]] ved å tilføre [[Grunneiendom|eiendommen]] ekstra verdier ettersom disse verdiene ikke kan omsettes i et fritt marked. Like viktig er at de reelle eierne ikke kan ta opp lån med ([[Pant (sikkerhet)|pantsette]]) eiendommen for å finansiere investeringer.
Dermed blir investeringsmulighetene svært små for en stor del av befolkningen, hvor mange er bedriftseiere.

De Soto trekker for eksempel frem forholdene i [[Egypt]]. I Egypt har konsulentfirmaet hans beregnet at verdien av de fattiges uregistrerte eiendommer ligger på om lag 241 milliarder [[USD|dollar]]. Det er 55 ganger alle utenlandske investeringer i Egypt de siste 150 år, inkludert [[Suezkanalen]]. Men denne kapitalen er død. Den kan vanskelig anvendes til investeringer, så lenge den ikke er formalisert og registrert gjennom et enhetlig system.