Redigerer Kanossagang (avsnitt)

== Ferden til Canossa ==
Henrik fryktet nå at den tyske adel ville gjøre alvor av avsettelsen – og det hadde allerede året før brutt ut vold og opprør ved [[Langensalza]]. Det var maktpåliggende for ham å få bannlysningen opphevet. Han avtalte dermed et møte med paven i [[Augsburg]]. 

=== Gregors rute ===
[[Fil:Heinrich 4 g.jpg|thumb|right|Keiser Henrik IV]]
Gregor var på sin side redd for at Henrik skulle ta med seg sin hær og forsøke å avsette ham fra pavestolen med makt. Han brukte da en del tid på sin ferd nordover fra [[Roma]] i Keiserrikets sørligere egner, for å forsøke å få oppslutning fra befolkningen der. Mens han holdt på med dette, møtte han grevinne [[Matilde av Toscana]]. Hun tilbød å bringe ham til et sted der han ville være i sikkerhet fra angrepsforsøk fra keiseren. De dro sammen til festningen ved [[Canossa]] og stengte seg selv inne der.

=== Henriks rute ===
Som Henrik kom sørover fra [[Tyskland]], merket han at hans grep om makten ikke var så sikker. Han hadde fremdeles meget stor folkelig oppslutning, men adelen talte fremdeles høyt om behovet for å velge ny konge. Det ble stadig mer akutt viktig for ham å sikre sin stilling overfor Kirken, og ettårsdagen for at bannlysningen skulle bli permanent, nærmet seg raskt. 

Snareste vei ville ha vært gjennom [[Brennerpasset]], men det ble for risikabelt på grunn av fiendtlig innstilte fyrster som gjerne ville se ham avsatt fra tronen. Han måtte gå langt vestover og rundt passet. Så snart han krysset [[Jurafjellene]], begynte Henrik å føre seg som en botferdig pilegrim. Han begynte å bære en hestehårsskjorte, som mange munker gjorde den gang, og angivelig gikk han barfot. Det hevdes også at mange i hans følge tok av seg skoene. Slik krysset han [[Alpene]] i passet ved [[Mont Cenis]] mot slutten av januar. Den [[25. januar]] [[1077]] var de fremme ved borgen Canossa.

=== Ved borgen ===
[[Fil:Canossa ruins.jpg|thumb|left|250px|Borgen Canossa ligger i dag i ruiner.]]
Da Henrik kom frem til Canossa, beordret Paven at han skulle nektes tiltrede. Ifølge førstehåndsskildringer (brev skrevet av både Gregor og Henrik under de følgende år), ventet Henrik foran portene i tre dager. Angivelig bar han bare sin botsskjorte og fastet. Selv om ingen samtidig kilde støtter dette, har det senere blitt spekulert i at Henrik tilbragte meget av tiden i landsbyen nedenfor borghøyden. 

Den [[28. januar]] (festen for [[Apostelen Paulus]]' omvendelse) ble portene åpnet for Henrik. Samtidige kilder forteller at han knelte ned for paven og ba om hans tilgivelse. Paven tok Henrik med inn i kirken og ga ham [[absolusjon]]en. Samme kveld feiret Gregor, Matilda og Henrik [[nattverd]]en sammen, et synlig uttrykk for at bannet var opphevet. Henrik reiste så raskt tilbake til sitt keiserdømme. De betingelser som paven hadde stilt for opphevelsen av bannet, brøt han etter kort tid.

=== Følgene ===
[[Fil:Clement III - Antipope.jpg|thumb|250px|Motpaven Klemens III (i midten) med Henrik IV (til venstre, bilde fra ''Codex Jenesis Bose q.6'' (1157)]]
Følgene av Canossa var ikke langvarige. Henrik vant likevel dyrebar tid og fikk nytt handlingsrom. Han avverget slik sett antagelig den mest umiddelbare fare for hans grep om keisermakten. Selv om Henrik var forsonet med det kirkelige fellesskap, omgjorde likevel ikke paven sin motstand mot Henriks rett til keisertronen. Henrik måtte dermed kjempe mot sine motstandere med makt. Borgerkrig brøt ut.

Pave Gregor kom i [[1080]] igjen med en ny ekskommunikasjon mot Henrik, som snart etter invaderte Roma, tvang paven på flukt og erstattet ham med en «[[motpave]]».