Redigerer Kanonsjalupp (avsnitt)

== Kanonbåt av 3. klasse ==
[[Fil:Norwegian gunbouat 3rd class.png|thumb|right|300px|Tegning av kanonbåt av 3. klasse.]]
I årene 1840-45 ble det bygget ikke mindre enn 47 kanonsjalupper i Norge, og en hel del eldre ble reparert. De var temmelig like de man kjente fra Napoleonskrigene, og konstruksjonen hadde røtter langt tilbake i tid. Da man etter hvert skjønte at de hadde stadig mindre militær verdi ettersom utviklingen skred fram, ble 18 av disse bygget om til «kanonbåt av 3. klasse». Resten av kanonsjaluppene ble skrapet. Ombyggingen foregikk i tiden 1872-1883.

De ombygde sjaluppene fikk satt inn 2 [[dampmaskin]]er på til sammen 70 indikerte [[hestekraft|hestekrefter]], som gav dem en fart på maksimalt 6-8 [[knop (mål)|knop]]. De fikk, i stedet for to kanoner, én 17 cm riflet forladekanon, som økte deres militære verdi ganske drastisk. Hastigheten var ennå beskjeden, omtrent den samme som sjaluppene hadde gjort under seil. Manøvreringsevnen økte  betraktelig, samtidig som behovet for besetning falt til 19 mann. Båtene fikk en stor vekt forut av den svære kanonen, som for et skip normalt sett er et stort minus. Båtene viste seg likevel å ha gode sjøegenskaper, de var bygget i eik og tålte forbausende mye. De ble benyttet som øvelsesmateriell for yngre [[offiser]]er, som om bord på disse båtene fikk sin første [[kommando]]. Ombyggingen fra kanonsjalupp til kanonbåt kostet den gang ca. 40 000 kroner (inkludert dampmaskin).

Navnene på sjaluppene som ble ombygget til 3. klasse kanonbåter var: «Dverg», «Nøk», «Aasgaardstrand», «Kongsberg», «Kristiansand», «Skudesnes», «Karmøe», «Skien», «Tønsberg», «Horten», «Langesund», «Porsgrund», «Laurvig», «Arendal», «Lillesand», «Brevig» og «Trold».<ref>Marius Thomassen: ''90 år under rent norsk orlogsflagg'', Eide forlag, 1995 – side 182</ref>