Redigerer
Kanon
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Typer kanoner== [[Fil:Castillo Santa Rosa 03.jpg|Festningskanon fra Venezuela|thumb]] [[Fil:Invalides cannons.jpg|Franske eldre kanoner|thumb]] [[Fil:Barcelona nov08 kanon.jpg|thumb|Festningskanon fra [[Montjuic]], Barcelona]] Kanoner kan kategoriseres på flere måter, for eksempel etter funksjonsmåte eller etter rolle. I moderne tid er rollene som listet opp under: ===Feltkanoner=== Kanoner brukt av [[feltartilleri]]et. De skyter normalt flatbaneild (utgangsvinkel mindre enn 20°), og bruker [[sprenggranat]]er eller [[lysgranat|lys]]- og [[røykgranat]]er. En feltkanon er vanligvis av [[kaliber]] fra 75 til 105 mm og har en lengde på løpet som er 40 til 50 ganger lenger enn kaliberet. Eksempel på feltkanon 8,4 cm feltkanon m/1887, brukt av det norske [[forsvaret]] så sent som i [[1940]]. ===Festningskanoner=== Fast monterte kanoner i [[festning]]sverk. Disse var vanlige i Europa opp til rundt [[første verdenskrig]]. Etter [[andre verdenskrig]] var det bare noen få land som beholdt festningsverk i noen særlig grad, og da vanligvis som [[kystartilleri]]. Eksempler er [[Norge]], [[Sverige]], [[Sveits]] og [[Østerrike]]. Kalibre er fra cirka 57 mm opp til 200 mm. Eksempel på festningskanoner er de som har blitt kalt Moses, Aron og Joshua på [[Oscarsborg festning]]. De har kaliber 28 cm og er levert av [[Tyskland|tyske]] [[Krupp (konsern)|Krupp]]. ===Stridsvognkanoner=== Kanoner er den viktigste bevæpningen på [[stridsvogn]]er. Utviklingen gikk raskest under andre verdenskrig, da den vanligste kaliberen i begynnelsen av krigen var rundt 37 mm, og i slutten av krigen var det rundt 90 mm. Etter krigen har utviklingen gått langsommere, og i dag er 120 mm den vanligste kanonen. Den vanligste typen stridsvognkanon i dag er [[glattboring|glattboret]] og skyter [[pilammunisjon]]. Eksempel på stridsvognkanon er [[Rheinmetall]] L44 120 mm glattløpet kanon brukt på blant annet [[Leopard 2]]. ===Panservernkanoner=== Opprinnelig var dette små og manøvrerbare kanoner, i [[kaliber]] rundt 40 mm. Under andre verdenskrig holdt de takt med stridsvognkanonene, og på slutten av krigen var de også rundt 90 mm. I etterkrigstiden faset vestlige styrker ut panservernkanoner og tok heller [[panservernmissil]]er i bruk, mens [[Sovjetunionen|sovjetisk]] doktrine dikterte bruk av panservernkanoner i forsvar og som flankesikring fram til [[1970-tallet]]. Eksempler på panservernkanoner er tyske [[PAK 40]] 75 mm fra andre verdenskrig og sovjetiske [[ASU-57]]. ===Luftvernkanoner=== Kanoner beregnet for å skyte på [[fly]]vemaskiner. Opp til rundt 57 mm kaliber er de helautomatiske med høy ildhastighet. I mellomkrigstiden ble det utviklet en rekke forskjellige luftvernkanoner på basis av erfaringene fra første verdenskrig. Kalibre opp til 120 mm forekom, men disse var oftest manuelt ladet. I moderne tid er luftvernkanoner over 40 mm nesten helt erstattet av [[luftvernmissil]]er. Kanskje det mest kjente eksemplet på luftvernkanon er [[Bofors]]' berømte serie med kaliber 40 mm, blant annet produsert på [[Kongsberg Våpenfabrikk]]. [[Fil:Uss iowa bb-61 pr.jpg|thumb|right|Det amerikanske [[slagskip]]et [[USS Iowa|USS «Iowa»]] fyrer av en full bredside]] ===Fartøykanoner=== Bevæpning på [[krigsskip]]. Kaliberet kan være alt fra 20 mm til 460 mm. [[Artilleriskip]] var den viktigste skipstypen fram til andre verdenskrig, men bruken av [[sjømålsmissil]]er har gjort at det knapt har blitt bygget noen artilleriskip i etterkrigstiden. Groveste fartøykanoner er i dag rundt 120 mm. Eksempel på fartøykanon er [[Mk VII Navy]] 16"/50 kaliber for [[slagskip]] av [[Iowa-klassen]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten referanser
Kategori:Commons-kategori er ikke angivet på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon