Redigerer
Kannelyre
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Beskrivelse == Kannelyre i arkitektur og dekorativ kunst består av grunne riller som løper langs en overflate. Begrepet refererer vanligvis til de buede sporene (rillene) som løper vertikalt på en søyleaksel eller en pilaster, men er ikke begrenset til disse to bruksområdene. Hvis uthulingen av materiale møtes i en spiss, kalles punktet (skarp rygg) en ''arris''.<ref>Sturgis, Russell (1901): ''A Dictionary of Architecture and Building'', bind I. Macmillan; s. 156.</ref> Spesielt i steinarkitektur skiller kannelyre søylene og pilastrene visuelt fra vanlige murvegger bak.<ref name="Lawrence_101">Lawrence, A.W. (1957): ''Greek Architecture'', Penguin, Pelican history of art, s. 101</ref> Kannelyre fremmer et spill av lys på en søyle som hjelper den til å framtre som mer perfekt rund enn en jevn søyle. Som et sterkt vertikalt element har det også den visuelle effekten å minimere eventuelle horisontale skjøter.<ref name="Jones">Jones, Mark Wilson (2014): ''Origins of Classical Architecture: Temples, Orders and Gifts to the Gods in Ancient Greece''. Yale University Press</ref> Greske arkitekter så på rytme som et viktig element i utformingen. Som sådan ble kannelyre ofte brukt på bygninger og templer for å øke følelsen av rytme. Det kan også være innlemmet i søyler for å få dem til å se tynnere, lettere og mer elegante ut. De fleste, om enn ikke alle, greske og romerske søyler i antikken hadde kannelyre.<ref>Carr, K.E. (2017): [https://quatr.us/greeks/what-is-a-fluted-column.htm «What is a fluted column?»], ''Quatr.us Study Guides''</ref> Det er en generell enighet om at kannelyre først ble brukt på søyler av tre ettersom før søyler ble reist i stein, ble tømmerstokker benyttet. Med en buet [[teksel]] eller skarvøks ble det hogd inn konkave riller på søyler laget av trestammer.<ref name="Lawrence_101"/> Konvekse kannelyre var sannsynligvis ment å imitere planteformer.<ref name="Jones"/> [[Minoisk kultur|Minoisk]] og [[Mykensk kultur|mykensk]] arkitektur brukte begge, men gresk og romersk arkitektur brukte den konkave stilen nesten utelukkende.<ref name="Lawrence_101"/> Kannelyre var veldig vanlig i formell gresk arkitektur i antikken, og obligatorisk i den greske [[dorisk søyleorden]]. Det var valgfritt for de [[Jonisk søyleorden|joniske]] og [[Korintisk søyleorden|korintiske]] ordenene. Doriske søyler har som regel 20 ganske grunne kannelyrer uten mellomrom, mens joniske og korintiske har dypere kannelyrer og en smal rand mellom uthulingene. I romersk arkitektur ble det brukt en god del mindre, og forsvant effektivt i europeisk arkitektur i [[middelalderen]]. Det ble gjenopplivet i [[Renessansens arkitektur|renessansearkitekturen]], uten å bli vanlig, men i [[klassisistisk arkitektur]] ble det igjen svært vanlig i større bygninger. Kannelyrer er et ofte brukt dekorativt element i antikkens arkitektur. [[Dorisk søyleorden|Doriske]] søyler har som regel 20 ganske grunne kannelyrer uten mellomrom, mens [[Jonisk søyleorden|joniske]] og [[Korintisk søyleorden|korintiske]] søyler har dypere kannelyrer og en smal rand mellom uthulingene. {{-}} ;Greske søyler <gallery mode="packed" heights="200px"> Fil:20211116 athenes049.jpg|Dorisk søyle ved tempelet [[Hefaisteion]] i Athen Fil:Acropolis in February 2005 36.jpg|Jonisk søyle ved [[Akropolis (Athen)|Akropolis]] i Athen Fil:In the late afternoon shadows steal over the surfaces of ancient columns of the Acropolis softening their worn and ragged edges. Parthenon.jpg|Basen på en dorisk søyle, [[Parthenon]], omfavnet av geografen Frank G. Carpenter Fil:Greece-0114 (2215866868).jpg|Toppen av jonisk søyle, nordportalen av [[Erekhtheion]] i Athen File:20190514 669 athenes.jpg|Jonisk søylebase, Erekhtheion, Athen </gallery>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon