Redigerer Kampene ved Dybbøl (avsnitt)

=== Sluttangrepet: Stormen den 18. april ===
[[Fil:Sårede soldater.jpg|thumb|[[Niels Simonsen]], ''Få dage før slaget ved Dybbøl'' , 1870, [[Forsvarets Sundhedstjeneste]]<br>Bak skansens brystvern ses fra venstre djefen for 1. brigade oberst [[Georg Henrik Lasson]], sjefen for 2. divisjon, generalmajor [[Glode du Plat (1809-1864)|Glode du Plat]] med pelsforet kappe og rittmester ''a la suite'' greve Henrik Moltke-Huitfeldt med kikkert.<ref>{{Kilde www |url=http://www.dnm.dk/filer/pdf%20dokumenter/katalog_til_1864_-_krigen_der_aendrede_danmark.pdf |tittel="1864 – Krigen der ændrede Danmark” særudstilling 7. mars - 15. juni 2014 |besøksdato=2021-04-02 |arkiv-dato=2014-11-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141129021942/http://www.dnm.dk/filer/pdf%20dokumenter/katalog_til_1864_-_krigen_der_aendrede_danmark.pdf |url-status=død }}</ref>]]
[[Fil:8 brigades angreb ved Dybbøl 1864.jpg|thumb|[[Vilhelm Rosenstand]]s glorifiderende maleri "Episode af ottende brigardes modangreb ved Dybbøl 18. april 1864" malt i 1894, 30 år etter kampen.]]
Kort etter solopgang var de preussiske soldater på plass i løpegravene, klar til fremrykning. Blant offiserene var det nervøsitet for at danske observasjonsposter hadde rapportert om den hektiske aktiviteten; men det ble avgitt bare en enkelt rapport som antok at arbeidslag var i gang med å utbedre skader eller utbygge de tyske stillinger. Preusserne var meget sikre på sin suksess, noe som især gav seg til uttrykk ved at et fullt militærorkester, ledet av militærkomponisten [[Gottfried Piefke]], hadde tatt stilling sammen med soldatene nær fronten for å spille den nykomponerte [[Düppeler Schanzen-Sturmmarsch]], en [[marsj (musikk)|marsj]] som Piefke hadde skrevet spesielt for den anledning da infanteriet skulle rykke frem. De 33 tyske batterier ved [[Broager]] beskjøt Dybbølstillingen uavbrutt hele morgenen. I løpegangene stod de alliertes soldater tett i kolonner. Der var betydelig risiko for massive tap dersom det danske artilleri skulle ha beskutt parallellen.<ref name=Swient7>Buk-Swienty (2008), s. 260</ref> Dessuten var det skjedd en utvikling av våpenteknologien de foregående år, som blant betød at de danske [[forladegevær]]er hadde fått større treffsikkerhet på avstander opp mot 200 meter. Det var derfor ytterst risikabelt å angripe i kolonner, som tradisjonen hadde vært i generasjoner.<ref name=CleV>Clemmesen (2010), s. 531</ref>

Den tyske generalstab så imidlertid bort fra disse farer. Etter signal fra ''Friedrich Karl'', som befant seg på toppen av [[Avnbjerg]], kastet ca. 10.000 preussiske soldater seg kl. 10 over skansene på venstre flanke, som ble forsvart av ca. 2.200 mann. På grunn av artilleribeskytningen, som først ble innstilt få sekunder for stormen, var de fleste danske soldater i dekning i løpegangene bak skansene, og de ca. 70 mann som skulle forsvare skanse 1, når den først samtidig med angrepsstyrken på 1000 mann.<ref name=Swient9>Buk-Swienty (2008), s. 274</ref> Skanse 2 ble likeledes forsvart av 70 mann, men de var støttet av [[artilleri]], og de 2000 angripere var ti minutter om å overvinne motstanden.<ref name=Swient10>Buk-Swienty (2008), s. 275</ref> Mønsteret var klart. Den sørlige del av flanken ble raskt revet opp, og de forreste skanser ble alle erobret av angriperne i løpet av fem minutter til en halv time.<ref>Buk-Swienty (2008), s. 280</ref>

Selv om kampene var korte, underbygger adskillige beretninger fra de overlevende om sterk motstand fra danskene, især i skanse fire, der det ble utkjempet nærkamper på bajonetter. Kl. 10.30 foretok 8. brigade, som med 3.000 mann udgjorde en betydelig reserve, et motstøt opp til [[Dybbøl Mølle]], og bidrog derfor til at soldatene på nordflanken (mannkapet ved skanse 7-10) unngikk tap eller tilfangetagelse.<ref name=sw5>Buk-Swienty (2008), s. 280f.</ref> 

Det ble senere sterkt omdiskutert hvorfor motangrepet først kom eter en halv times kamp. Noen kilder antar at det på grunn av larmen var umulig å høre kampsignalet, mens andre antyder at Glode du Plat nølte med å gi ordre til motstøtet. Enkelte øyenvitner oppfattet det som en forstyrrende faktor at den tilskadekomne Gerlach ankom til kampplassen på en hestevogn.<ref name="sw5" /><ref name="CleP">Clemmesen (2010), s. 570</ref><ref name="mus" /> Den 8. brigade kjempet hardt, men da Friedrich Karl innsatte ytterligere reserver, måtte den etter knapt en times kamp trekke seg tilbake med store tap sammen med restene av den slagne hær, som begav seg til [[Als]] over to pontongbroer, som deretter ble gjort utilgjengelige.<ref name="mus" />
 
De offisielle danske tap den 18. april var 379 falne og 646 savnede, hvorav hovedparten var falne menige soldater, 1.250 sårede, mens ca. 2.500 falt i fangenskap.<ref name="Swient1">Buk-Swienty (2008), s. 325</ref> Den tyskspråklige utgave av denne side skriver: «I slaget falt ca. 3.600 dansker og 1.200 preussere, 554 dansker ble såret og 3.534 dansker ble tatt som krigsfanger.» Forskere har forklart disse uoverensstemmelser med at begge parter underdrev egne tap og overdrev fiendens.<ref name="Swient1" /> I forbindelse med markeringen av 150-året for slaget ble de danske tap oppført som 1669 døde og sårede samt 3131 fanger og desertører.<ref name="mus">{{Kilde www |url=http://www.museum-sonderjylland.dk/SIDERNE/Museerne/Dybbol-Banke/10-Krigen-1864.html |tittel=krigen 1864 Bjørn Østergaard: ''Krigen 1864'', Museum Sønderjylland |besøksdato=2021-04-02 |arkiv-dato=2010-01-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100128060811/http://www.museum-sonderjylland.dk/siderne/Museerne/Dybbol-Banke/10-Krigen-1864.html |url-status=død }}</ref>
      
Løjtnant [[Johan Anker (officer)|Johan Anker]] forsvarte Skanse 2 og oppnådde heltestatus for sin innsats. Ved stormen 18. april hadde tyskerne derfor gitt befaling til at Anker så vidt mulig skulle fanges levende, hvilket også lyktes. Hans bilde ble anbragt på det tyske seiersmonument i Berlin, hvorpå en fremstilling av stormen finnes.<ref>Buk-Swienty (2008), s. 340</ref> Den preussiske overlevering har også fremhevet sine helter, blant andre Carl Klinke, som ble drept i skanse 2. Idet han ble begravet i en massegrav antas det at myten om hans særlige innsats er en senere tilskrivning til historien.<ref>Buk-Swienty (2008), s. 279</ref>