Redigerer Kampanologi (avsnitt)

== Innføring av klokkeringing ==
Klokkestøping oppstod i bronsealderen i Asia for ca 3 - 3500 år siden. Derfra har klokker kommet til Syd-Europa via Midtøsten og Nord-Afrika. Tradisjonen gir biskop Paulinus av Nola æren for å ha innført klokker ca år 420. Et skriv til biskopen tyder på at [[Karthago|Carthago]] benyttet klokker før Italia, så verken Nola eller biskopen var først. Enkelte håndklokker blir kalt Nola, og klokkestøperiene i Campania ga opphav til ordet campanologi (italiensk campana-klokke). 

Et dekret fra pave [[Sabinius]] år 605 e.kr om at bønnetider skulle markeres med klokkeslag i kirken fikk stor innflytelse. De katolske bønnetidene kaltes Prime kl 06, Terc kl 9, Sext kl 12, None kl 15 og vesper kl 18 samt matins om natten. Denne inndelingen av døgnet i religiøs tid var nyttig for organiseringen av samfunnet. Tidligere var de fleste avhengig av solen som tidsangivelse.  

===== Klokketid =====
Tidligste mekaniske tidsur var en vannklokke:som er beskrevet på Aristoteles sin tid. ''Clepsydra'' var en vannmekanisme som holdt tiden, og ble utviklet med et klokkesignal i form av en bjelle.  

Kina i [[Song-dynastiet|Song]]-dynastiet hadde brennende stearin der voksen smeltet lagvis og bjeller støpt i voksen traff en metallplate da de smeltet gjennom. En elegant detalj som også ble tatt i bruk i Japan var ulike dufter i hvert lag i voksen, slik at en kunne fornemme tiden time for time med nesen. 

På 900-tallet fantes spilletrommel i Bagdad utviklet av Musa-brødrene. Alfonso den vise beskriver muligens klokkespillsautomatikk i ''Libros del saber de astronomi''  fra år 1250. Mellom 900 og 1400 finnes tallrike beskrivelser av instrumenter med en rekke småklokker (kalt cymbaler) og hvordan å støpe disse.  Avanserte astronomiske ur med avspilling av musikk fantes allerede på 1200-tallet, hele tiden forbundet med avspillingen av klokkens tidssignal. Eldste tårnur i drift idag står i katedralen i [[Beauvais]] fra 1304. Utvikling tidtaking foregikk videre etter 1400 tallet med datidens mest avanserte mekaniske drivverk til dag - sol - måne tid. Moskéen [[Bu’anaiya]] i [[Fez (Marokko)|Fez]] hadde vanndrevet urverk som anga tid med 6 cymbaler i 1357. Frem til uti det 18.århundre var klokken den høyeste teknologien de fleste innbyggerne noen gang møtte. 

Klokkeringing har hatt en styrende funksjon i folk sin hverdag. Idag brukes ordet klokke fortsatt om armbåndsur, mens tiden på norsk (klokken) og engelsk benevnes o'clock - of the clock. Tidssignalet på BBC gjengir klokkelyden fra Big Ben. 

==== Klokken som kommunikasjonsmiddel ====
Klokker ble brukt for å tilkalle til messe, og i hovedsak kan vi liste følgende fire funksjoner

* å oppfordre til bønn
* å kommunisere vesentlige begivenheter (dødsfall, sjeleringing, landesorg f.eks. ved kongedød) (klemting)
* markere fest- og høytidsdager (bryllup, feiring) (kiming)
* varsle om farer (krig, torden, pest) - som i stormklokke. Brann ble varslet ved kanonskudd og ringing i kirkeklokkene.

[[Fil:Church bells - Leverkusen, 2007.oga|miniatyr|Kirkeklokker. To klokker (liten ters) slår i [[Leverkusen]], Tyskland]]
To kirkeklokker som veksler med et intervall på en fallende ters kan minne om enkelte fuglearter i naturen (gjøk m.fl) og brukes i dørklokker (ding-dong). Den vanligste ambulanselyden (Bæ-bu) benytter samme intervall som fortidens varsel i kirkeklokkene.  

Tre klokker har ofte intervallet til [[Te Deum]] (D-F-G) som biskop Ambrosius iflg legenden sang da Augustin ble døpt. 
[[Fil:Te Deum.OGG|miniatyr|Te deum]]