Redigerer Kalmarkrigen (avsnitt)

=== Stormaktenes geostrategiske planer ===
På 1500-tallet var det tre stater som hadde interesser i nordområdene der for det meste samer hold til; Danmark-Norge, Sverige og Russland. I [[senmiddelalderen]] gikk de dansk-norske interessene mer og mer over til å dreie seg om kystfiske, mens [[pelshandel]] som siden vikingtiden var av interesse i nordøst, gradvis ble et russisk og svensk anliggende. Samtidig hadde det også skjedd en fremrykning av svenske og russiske bosetninger i nordområdene.<ref name=Å1620>[[#Å|Aarseth: ''Rikspolitisk sammenheng'' side 16–20.]]</ref> Der det tidligere var tre stater som krevde skatter fra samene, var det fra midten av 1500-tallet Danmark-Norge og Sverige som krevde skatt fra samer fra Varanger og ned til Tysfjord.<ref name=Nie395397>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 395–397.]]</ref>

I 1584 erobret svenskene havnebyen [[Narva]] i Estland slik at russiske skip ble utestengt fra Østersjøen. Dermed var det bare skipsruten nord for Finnmark som ga russerne tilgang til handel med omverden. At svenskenes gamle arvefiende etablerte en ny sjøvei i nord ga nye bekymringer for svenskene. En annen ting var at Danmark-Norge behersket skipsleden ut fra Bottenviken mot Nordsjøen,<ref name=Å1620/> dette ble et problem da Sverige gikk ut av [[Kalmarunionen]] i 1523.<ref name=Nie395397/> Dermed ble svenskenes tilgang til verdenshavene kontrollert av mektige naboland. Svenskenes sikkerhetspolitiske vurderinger førte til at de så seg om etter nye støttepunkter i Nord-Norge. Svenskekongene gjennom både 1500- og 1600-tallet forsøkte å etablerer havner i de isfrie fjordene i Nord-Norge. Dette for at varer skulle kunne transporteres videre over land til Bottenviken. Dermed ble skatteinnkreving fra samene ikke lenger målet, men et middel for rivaliserende land til å skaffe seg legalt fotfeste i kystområdene.<ref name=Å1620/>

Andre årsaker for svenske konger for å få kontroll over Finnmarks kyster var handelsruten som gikk forbi til [[Arkhangelsk]]. Denne sjøruten var etablert av engelskmennene i 1550-årene. Både fra denne og eventuell skip gjennom Nordøstpassasjen så svenskene mulighet for tollinntekter. Enda en mulighet for inntekter for svenske konger var utvikling av gruvedrift i nordområdene.<ref name=Å1620/>

I 1595 ble en krig mellom Sverige og Russland avsluttet med [[freden i Teusina]]. Etter dette gav Sverige opp sine krav på Kolahalvøya og Russerne frasa seg krav i Finnmark.<ref name=Nie395397/>

Danmark-Norges svar på andre lands interesse for Nord-Norge var i form av diplomati og et økt sjømilitært oppsyn. Kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] reise til Finnmark og Kolahalvøya i 1599 skulle demonstrere at Danmark-Norge hadde suverenitet over Nordkalotten og havområdene utenfor.<ref name=Å1620/>