Redigerer Kallimakhos (avsnitt)

== Verker ==
Som en elitist og lærd, som hevdet å «avsky alle vanlige ting», er Kallimakhos best kjent for sine korte dikt og epigrammer. I løpet av den hellenistiske perioden var en større trend i greskspråklig poesi å avvise [[epos]] modellert etter [[Homer]]. Isteden formante Kallimakhos poeter å «drive deres vogner i ikke oppgåtte marker», framfor å følge de velkjente sporene til Homer, således idealiserte en form for poesi som var kortfattet, dog omsorgfylt formet og definert, en stil som han selv behersket. «Stor bok, stort onde» (μέγα βιβλίον μέγα κακόν, ''mega biblion, mega kakon'') er et sitat tilskrevet ham,<ref>Se fr. 465 Pfeiffer.</ref> antatt å kritisere omstendelig, gammeldags poesi. Kallimakhos skrev også dikt som hyllet hans kongelige beskyttere, eksempelvis Ptolemaios II Filadelfos,<ref>Se eksempelvis, ''Hymn to Zeus'' vv. 85-90, ''Hymn to Delos'' vv. 165ff.</ref> og en rekke andre poetiske stiler, foruten også [[prosa]] og litterære omtaler.

Grunnet Kallimakhos’ sterke motstand mot det tradisjonelle eposet havnet han i en langvarig og bitter litterær strid med sin yngre student [[Apollonios Rhodios]]. Sistnevnte favoriserte eposet og skrev Argonautica, nå det eneste bevarte hellenistiske epos. Striden mellom dem besto av skarpe kommentarer, fornærmelser og personlige angrep i over tretti år. Det er nå kjent via et papyrusfragment fra [[Oxyrhynchus]] som listet opp de tidligste sjefbibliotekarer i Alexandria<ref>[http://www.attalus.org/translate/poets.html#apollonius3 P.Oxy. 1241]</ref> at kong [[Ptolemaios II Filadelfos]] aldri tilbød posisjonen til Kallimakhos, men ga den til Apollonios Rhodios. En del klassisister, inkludert [[Peter Morris Green|Peter Green]], har spekulert om denne avgjørelsen kan ha sin årsak i den lange feiden.

Det bysantinske leksikonet ''[[Suda]]'' hevder at Kallimakhos produserte 800 boktitler, noe som synes som et overdrevet tall. Av disse er det kun seks hymner, sekstifire epigrammer, og en del fragmenter som er bevart. En betydelig fragment av Hekale, et av hans få lengre dikt som behandler episk materiale, har blitt gjenoppdaget i Rainer-papyrusen. Hans ''Aitia'' (Αἴτια, «Årsaker»),<ref>Det greske ordet αἴτιον, aition, betyr «årsak» og refererer her til en fortellertype som var populær i greske myter og historie. [[Opphavssagn]] er et vanlig eksempel på en aition.</ref> et annet sjeldent lengre verk som er bevart kun via fillete papyrusfragmenter og sitater hos senere forfattere. Det var en samling med [[elegi]]ske dikt i fire bøker (bokruller) som handlet om grunnleggelsen av byer, uklare religiøse seremonier, unike lokale tradisjoner tilsynelatende valgt ut ved at de var merkelige,<ref>Robertson, Noel (våren 1999): «Callimachus' Tale of Sicyon ('SH' 238)» i: ''Phoenix'' '''53'''.1/2, s. 58</ref> og andre skikker fra [[Hellenistisk sivilisasjon|den hellenistiske verden]]. I alle fall de første tre bøkene opptrer en fast formel ved å stille et spørsmål til en [[muse]] i formen «''Hvorfor'', på Paros benytter de som dyrker [[khariter|kharitene]] verken fløyte eller krone?»<ref>''Aitia'' 1, frag. 3.</ref> ''Hvorfor'', på Argos er det en måned navngitt for ‘sauer’?»<ref>''Aitia'' 1, frags. 26–31a.</ref> ''Hvorfor'', på [[Lefkada|Lefkas]] har bildet av Aretmis en [[Morter og pistil|morter]] på sitt hode?»<ref>''Aitia'' 1, frags. 31b–e.</ref> En rekke av spørsmålene kan bli rekonstruert fra fragmentene.<ref>Robertson (1999), s. 58f, note 5.</ref> Et avsnitt fra ''Aitia'', det såkalte ''plokamos Berenikēs'', bedre kjent som ''[[Coma Berenices]]'' («Berenikes hår»), har blitt rekonstruert fra papyruslevninger og ble feiret med den latinske adapsjonen av [[Catullus]].<ref>''Catullus 66''</ref>

De bevarte hymnene er særdeles akademiske, og skrevet i en stil som senere har blitt kritisert være kunstferdige og mangle eleganse. Epigrammene er mer respektert og flere har blitt tatt med ''[[Anthologia Graeca]]''.

[[Marcus Fabius Quintilianus|Quintilianus]]<ref>Quintilianus, 10.1.58</ref> var han den fremste av de elegiske poeter; hans elegier var høyt verdsatt av romerne (se ''[[Neoterikere]]'', nypoetene) og etterlignet av [[Ovid]], Catullus, og særlig [[Propertius]]. Mange moderne klassisister har verdsatt Kallimakhos høyt grunnet hans betydelige innflytelse på latinsk poesi.

Kallimakhos’ mest kjente prosaverk er ''Pinakes'' («Listene»), en bibliografisk undersøkelse av forfattere med verker i Biblioteket i Alexandria. ''Pinakes'' var et av de første kjente dokumenter som lister, identifiserer, og kategoriserer et biblioteks beholdning. Ved å konsultere ''Pinakes'' kunne biblitekspatron finne ut om biblioteket inneholdt et verk av en særskilt forfatter, hvordan det var kategorisert, og hvor det kunne finnes. Det er viktig å notere at Kallimakhos ikke synes å ha noen modeller for sine lister, og oppfant dette systemet selv.<ref>Blum (1991), s. 236, sitert i Phillips, Heather A. (August 2010): [http://unllib.unl.edu/LPP/phillips.htm «The Great Library of Alexandria?] {{Wayback|url=http://unllib.unl.edu/LPP/phillips.htm |date=20120418191647 }}» i: ''Library Philosophy and Practice''. ISSN 1522-0222.</ref>