Redigerer Kalemegdan (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Siege of Nándorfehérvár.jpg|200px|thumb|[[Muhammad II|Mehmed Erobreren]]s (i hvit turban) mislykkede beleiring i 1456, etter Mohammed beys miniatyrmaleri fra 1584.]]

Høydedraget med strategisk utsikt til Savas munning i Donau har vært bebodd siden førhistorisk tid. Arkeologiske funn i det øvre platået av festningen tyder på at de første bosettingene skjedde i [[neolittisk]] tid. Festningen har hatt en stor strategisk betydning i mer enn to tusen år. Det antas således at festningen i historisk tid har vært åsted for rundt regnet 115 slag og at deler av den og byen omkring har vært ødelagt og blitt gjenoppbygget ikke mindre enn 40 ganger.<ref>Best of Belgrade (Lonely Planet) ISBN 1-74104-859-1</ref>

=== Singidunum ===

Den keltiske [[Scordisci]]-stammen under ledelse av [[Batant]] slo seg ned her i det tredje hundreåret før Kristus. [[Kelter]]ne påtraff [[Illyria|illyriske]] og [[trakia|trakiske]] stammer. Dermed oppsto stedsnavnet Singidunum av det illyriske og trakiske stammenavnet ''Singi'' og det keltiske ''dunum'' (by).<ref>[http://www.beogradskatvrdjava.co.yu Offisiell hjemmeside for Beograd festning] {{Wayback|url=http://www.beogradskatvrdjava.co.yu/ |date=20100324145443 }}</ref> Det er imidlertid antatt at denne byen var lagt til Karaburma, et område noe lengre øst i Beograd.

=== [[Romersk]] militærleir ===

Romerne etablerte en militærleir omtrent på det stedet hvor festningen nå ligger, sannsynligvis mellom år 6 og år 11 etter Kristus. Byen ble forsvart av den fjerde [[Flaviske dynasti|flaviske]] [[legionen]]. Under [[Hadrian]] (117-138) fikk Singidunum et visst selvstyre ([[municipium]]). Status som fri romersk koloni fikk Singidunum mellom 211 og 279. Etter delingen av Romerriket i 395 ble Singidunum lagt til [[Det østromerske riket]].

=== [[Folkevandringstiden]] ===

I folkevandringstiden var krysningspunktet for de to store vannveiene Sava og Donau et uunngåelig møtested for de folkegruppene som var under forflytning.  [[Huner]]en [[Attila]] trengte igjennom til [[Balkan]] i [[441]] og ødela bl.a. Singidunum. Ifølge legenden ligger Attila begravd der hvor Sava renner ut i Donau.

=== [[Bysantinsk]] innflytelse ===

Bysantinerne kalte byen Singidon. Den bysantinske keiseren [[Justinian I]] foretok ombygninger av festningen rundt år 535 etter Kristus. Fra det sjette til det niende århundre gjennomlevde festningen og byen stadige angrep og okkupasjoner av hhv [[avarer]], bysantinere og [[serbere]].

=== Bysantinere, [[Ungarn|ungarere]], [[bulgarere]] og [[korstog]]sfarere i Beograd ===

Ifølge den bysantinske keiseren og historikeren Konstantin Porphyrogenitus ([[Konstantin VII]]) kom serberne over Singidunum på sin vei til balkan. Det kan ikke sikkert fastslås når serberne bygde sin by på stedet. Navnet Beograd betyr på de fleste slaviske språk hvit by eller hvit festning. Den eldste kjente skriftlige kilde hvor navnet Beograd forekommer er i et brev 16. april 878 fra pave [[Johannes VIII]] til den bulgarske prins Boris.

Gjennom det niende og tiende århundre var Beograd under bulgarsk styre og i det 11. og 12. århundre under bysantinsk herredømme.

Den ungarske Istvan (Stefan) 2. ødela festningen i 1127 og bygde en ny festning i bydelen Zemun på motsatt side av Sava. Festningen i Zemun ble imidlertid ødelagt i 1154 av den bysantinske keiseren [[Manuel I Comnenus]] (1143–1180) og deretter gjenreist på den høyden hvor den ligger i dag.

I 1189 ble Beograd senter for [[Fredrik I Barbarossa]] av [[Det tysk-romerske rike]]s korstogshær under det [[tredje korstog]]et.

Kong [[Béla I]] av Ungarn overdro i det 11. århundre festningen til Serbia som en bryllupsgave (hans sønn giftet seg med den serbiske prinsessen Jelena), men Kalemegdan forble likevel i realiteten ungarsk, bortsett fra i perioden 1282-1319.

=== Serbisk mellomspill i den ungarske perioden ===

Videre inn i det 13. århundre var Beograd i hovedsak under ungarsk herredømme, bortsett fra årene 1282 – 1319. Den serbiske kongen [[Dragutin]] regjerte over Beograd fra 1282 til sin død i 1316. Hans yngre bror [[Milutin]] overtok festningen til 1319 da ungarerne igjen overtok herredømmet. Ungarerne beholdt sitt herredømme over Beograd til begynnelsen av det 15. århundre.

=== Beograd blir hovedstad i Serbia ===
[[Fil:Dizd ops.jpg|thumb|left|Despotens port, og castellantårnet, fra begynnelsen av det 15. århundre. Castellan: festningens kommandant]]
Etter slaget om Ankara i 1402 fikk [[Stefan Lazarević]] (ca. 1377-1427) tittelen som despot av den bysantinske keiseren. Samtidig ga den ungarske kong Zsigismund ham herredømme over Beograd. Slik ble Beograd i 1404, for første gang hovedstad i den serbiske staten. Under despoten Stefan Lazarevic ble det på Kalemegdan oppført veldige festningsverk som vernet øvre så vel som nedre by. Innenfor festningsmurene ble det bygget et slott, krigshavnen ved Saves bredder ble utvidet og Beograd utviklet seg til en ekspansiv middelalderby.

=== Det tyrkiske Beograd ===
[[Fil:Fortress Belgrade.jpg|thumb|Beograd i det sekstende århundre med nedre by ved Donau og øvre by oppe ved slottet]]
Tyrkerne angrep Beograd første gang i 1440. Anført av [[Sultan Mehmed II]] (Erobreren) angrep tyrkiske styrker festningen på nytt i 1456. Festningen sto imidlertid imot etter store kamper på elvene og på bakken, og Beograd fikk tilnavnet [[«Antemurale Chrstianitatis»]], «Kristenhetens mur».

Sultan [[Suleyman den store]] klarte imidlertid å innta Kalemegdan i 1521. I den tyrkiske perioden som fulgte og varte i mer en to hundre år, ble det ikke foretatt større utvidelser av festningen. Byområdet foran festningen fikk sitt nåværende tyrkiske navn Kalemegdan (kale = by, megdan = felt, område). Høyden hvor festningen ligger, ble samtidig kalt ''Fićir-bajir'': åsen for ettertanke. Bare to byggverk er bevart fra den tyrkiske perioden: fontenen utført av [[Mehmed-pasha Sokolovic]] (andre halvpart av det sekstende århundre) og [[Damad Ali-Pashas]] grav (turbeh) fra det attende århundre.

=== Det [[barokk]]e Kalemegdan ===

Da østerrikerne tok over Kalemegdan i 1688, startet de straks byggingen av en moderne festning etter planene til ingeniøren Andrea Cornaro. Tyrkerne kom imidlertid tilbake to år senere og overtok festningen igjen. Under beleiringen traff en tyrkisk bombe et av tårnene i nedre by. Dette medførte brann i kruttlageret og dette eksploderte med en voldsom kraft. Hele festningen til despoten Stefan Lazarevic ble ødelagt og mer enn tusen mennesker mistet livet. Ingeniør Cornaro ble deretter engasjert av tyrkerne og byggingen av festningen fortsatte.

[[Fil:Belagerung belgrad 1717.jpg|thumb|Østerrikernes beleiring av Beograd i 1717]]
Østerrikerne okkuperte igjen festningen fra 1717. Under ledelse av oberst Nicolaus Doxat De Morez ble festningen utbygget til et av de sterkeste militære forsvarsanlegg i [[Europa]]. Etter Beogradavtalen av 1739 overlot østerrikerne Beograd til tyrkerne uten kamp og ødela som en del av avtalen de nylig oppførte forsvarsverkene.

Østerrikerne kom tilbake og overtok Beograd i oktober 1789. Etter freden ved [[Svisjtov]] i 1791 som innebar slutten på de siste krigene mellom østerrikerne og tyrkerne forlot østerrikerne Beograd for siste gang.

=== Kalemegdan i nyere tid ===

[[Janitsjarene]] kontrollerte byen og områdene omkring fra begynnelsen av det nittende århundre. Det første serbiske opprøret ledet av [[Karađorđe Petrović]] fant sted i 1804. Opprørerne fikk herredømme over byen fra 1806 og festningen i 1807. Tyrkerne gjenvant herredømmet over festningen i 1813 til 1867. De forlot da byen og overlot festningen formelt til serberne. Etter dette ble festningens militære betydning stadig mindre til dagens situasjon, der området tjener som park og rekreasjonsområde.