Redigerer Kabul (avsnitt)

== Historie ==
Kabul ble først nevnt i en hentydning til elven ''Kubha'' rundt 1200 f.Kr. og i en referanse til en bosetning ved navn ''Kabura'' av [[Persia|de persiske]] [[Akamenide dynastiet|akamenidene]] rundt år 300 f.Kr. [[Baktria]]nerne grunnla byen [[Parapamisidae]] nær Kabul, men det ble senere overgitt til [[Mauryan|mauryanerne]] i det 1. århundre. Kabul ble så innlemmet i [[Kushan]]-riket. Byen kom så under [[India|indisk]] kontroll frem til den ble erobret av [[Arabia|araberne]] i [[664]]. I løpet av de neste 600 årene ble byen kontrollert fortløpende av [[samanidene]] av [[Bukhara]], [[Ghaznavid]]-riket og [[ghoridene]] av [[Bamiyan (provins)|Bamiyan]].

I det 13. århundre passerte [[mongolene|mongolhordene]] gjennom. Kabul reiste seg igjen til et handelssentrum det neste århundre, under [[Timur Lenk]]s kongerike, som giftet seg med søsteren til herskeren i Kabul. Ettersom timurenes makt avtok, ble byen erobret i [[1504]] og gjort til hovedstad av [[Babur]] og etterfulgt av [[mogul]]-herskerne. [[Mirza Muhammad Haidar Dughlat|Haidar]], en indisk poet som besøkte byen på den tiden, skrev «spis og drikk i Kabul: den er fjell, ørken, by, elv og alt annet.»

[[Nadir Shah]] av [[Persia]] tok byen i [[1738]]. I løpet av midten av 1700-tallet steg [[Ahmed Shah Durrani]] til makten i [[Afghanistan]] og gjeninnførte afghansk styre. I [[1772]] arvet sønnen [[Timur Shah]] makten og gjorde Kabul til hovedstad, selv om riket begynte å falle sammen.

[[Dost Mohammed Khan]] gjorde krav på tronen i [[1826]], men den ble tatt av den [[Storbritannia|britiske]] hæren i [[1839]], som innsatte den upopulære [[Shoja Shah]]. Et lokalt opprør i [[1841]] førte til massakrer av britiske misjonærer og den britiske hær på tilbaketog til [[Jalalabad]]. Britene kom tilbake i [[1842]] og plyndret [[Bala Hissar]] som hevn før de trakk seg tilbake til [[India]]. Dost Mohammed tok da over tronen.

Britene kom igjen tilbake i [[1878]] da byen var under [[Shir Ali Khan]]s styre, men deres innbyggere ble igjen massakrert. Den britiske hær kom da tilbake i [[1879]] under general Roberts som delvis ødela Bala Hissar før han trakk seg tilbake til India. [[Abdur Rahman Khan]] var tilbake og hadde kontroll over landet.

[[Konge|Kong]] [[Amanullah Khan]] regjerte tidlig på 1900-tallet. Hans reformer inkluderte [[elektrisitet]] og skolegang for jenter. Han kjørte en [[Rolls-Royce]] og bodde i et palass sørvest i Kabul (Kings Palace). Amanullah erklærte Afghanistan uavhengig i [[1919]] etter den [[tredje anglo-afghanske krig]]. [[Bacha-i-Saqao]], en tadsjiksk kommander, kastet Amanullah i [[1928]] og  Kabul i ni måneder inntil gjenskapte ro og orden.

[[Universitetet i Kabul]] åpnet i [[1932]]. På 50-tallet var gatene i byen asfaltert med [[Sovjetunionen|sovjetisk]] hjelp.

Etter [[1940]] begynte byen å vokse som industrielt senter.

I 1960-årene utviklet Kabul seg som storby. Vestlige butikker etablerte seg og dyreparken i Kabul ble åpnet i [[1967]]. Dyreparken ble opprettholdt med hjelp fra besøkende [[Tyskland|tyske]] zoologer og fokuserte på det afghanske dyrelivet.

I [[1975]] fikk Kabul et system av [[Trolleybuss|trolleybusser]] som gav offentlig transport gjennom byen i øst-vestlig retning. Systemet ble bygd med hjelp fra [[Tsjekkoslovakia]].
[[Fil:Burhanuddin Rabbani - VOA - 11302001.jpg|thumb|left|[[Burhanuddin Rabbani]]]]

[[Sovjetunionen]] invaderte byen [[23. desember]] [[1979]] og gjorde byen om til sitt kommandosenter gjennom de ti årene krigen mellom den sovjetisk allierte regjeringen og [[mujahedin]]-opprørerne.

Kabul falt i gerilja-hender etter at regjeringen til [[Mohammed Najibullah]] kollapset i [[1992]]. Ettersom disse styrkene delte seg inn i krigførende fraksjoner, økte byens lidelser. I [[desember]] ble den siste elektriske bussen tatt ut av drift på grunn av konflikten. På den tiden fortsatte 800 vanlige busser å gi transport til befolkningen på rundt en million mennesker.

Nå var det [[Burhanuddin Rabbani]]s ''Jamiat-e Islami'' ([[Afghanistans Islamske Råd]]) som hadde makten, men [[statsminister]] (kun i navnet) [[Gulbuddin Hekmatyar]]s [[Hezb-e Islami]] begynte en fem års beskytning fra sørsiden som varte til [[1996]]. Kabul var delt inn i fraksjoner, og kamper fortsatte mellom Jamiat-e Islami, [[Abdul Rashid Dostum]] og [[Hazara Hezb-e Wahdat]]. Titusenvis av sivile ble drept og flere ble flyktninger.

I september 1996 tok [[Taliban]] over Kabul og drept den ekspresident Najibullah. Deretter flyttet de hovedstaden til [[Kandahar]].
Taliban oppga byen [[12. november]] [[2001]] på grunn av betydelig [[USA|amerikansk]] bombing og Kabul kom under [[Nordalliansen]]s kontroll. Etter den amerikanske invasjonen av Afghanistan, ble den hovedstad for den afghanske overgangsregjeringen.

Etter den amerikanske invasjonen i 2001, har tilstedeværelsen av internasjonale hjelpeorganisasjoner og militære styrker i Kabulområdet økt betraktelig. [[ISAF]] styrkene (International Security Assistance Force) er i stor grad bygd opp av bidragsytere fra NATO land som USA, Storbritannia, Frankrike, Canada, Tyskland, Tyrkia, Italia, Hellas, Ungarn, Danmark og Norge, og bistår det lokale Kabul City Police og den nasjonale hæren i å opprettholde sikkerheten for byens innbyggere. ISAF styrkene har og hatt en viktig rolle i forbindelse med sikkerhet og avvikling av Afghanistans første president og parlamentsvalg (2004/2005)siden kommunistenes maktovertagelse i 1970-årene.