Redigerer Kaarle Krohn (avsnitt)

== Akademisk karriere ==
28. august 1888 omkom hans far under havari med seilbåt utenfor havna i [[Viborg (Finland)|Viborg]]. Dermed kom Kaarle Krohn til å etterfølge ham i stillingen. Senere sørget han også for å sette et verdig punktum for sin fars akademiske karriere gjennom å utgi flere større studier som fremdeles var ufullførte da han druknet; ''Suomen suvun pakanallinen jumalanpalvelus'' (1894) og ''Kantelettaren tuktimuksia'' i 2 bd (1900–01).

Med farens død ble Kaarle Krohn ansatt som dosent i Finsk og komparativ folkloristikk ved [[Helsingfors universitet]], men allerede året etter, i 1889, ble han kalt til utøvende professor i Finsk språk og litteratur. Fra 1898 var hans tittel stedfortredende professor. I 1908, da det ble opprettet en varig stilling i Finsk og komparativ folkloristikk, ble han den første som satt med professoratet. Her fungerte han som ordinær professor til i 1928, da han 65 år gammel gikk av med pensjon.<ref>[http://www.helsinki.fi/hum/folkloristiikka/folkeng.htm Folkloristikk ved Universitetet i Helsinki]</ref>

I 1907 stiftet Kaarle Krohn, sammen med Johannes Bolte og [[Axel Olrik]], Federation of  [[Folklore Fellows]] og skriftserien [[Folklore Fellows' Communications]]. I 1917 ble han formann i Det finske Litteratursälskap, (Suomalaisen Kirjallisuuden Seura).<ref name="EFL" />

Krohn var også med på å grunnlegge Det finske akademi for vitenskap og litteratur (''Suomalainen Tiedeakatemia – Academia Scientiarum Fennica – Finnish Academy of Science and Letters''), tidsskriftet ''[[Virittäjä]]'' (1896), og sammen med [[Emil Nestor Setälä]], ''Finno-ugrisk forskning'' (1901), men det var særlig utviklingen av den finske skoles 'historisk-geografiske' tilnærming til komparativ folkloristikk som ble hans største vitenskapelige landemerke.<ref>[http://www.hanko.uio.no/planses/Ulrika.html Wolf-Knuts, Ulrika. '''''Om den komparative historie i folkloristiske studier'''''.]</ref> 
Det meste av Kaarle Krohns forskning knyttet seg til folkediktningen i Finland, og blant hovedverkene finner vi flere studier over nasjonaleposet [[Kalevala]];  ''Kalevalan runojen historia'' (1903-10), ''Suomalaiset syntyloitsut'' (1917), ''Kalevalankysymyksiä'', I-III (1918) og ''Kalevalastudien'', I-IV (1924-28).  ''Kalevalankysymyksiä'' (= Kalevalaspørsmål) var ment som en håndbok, tilegnet studenter i finsk folkediktning. Åtte år senere gjennomarbeidet han verket med tanke på et utenlandsk publikum. Tittelen er ''Die folkloristiche Arbeitsmethode'', og her ga han enda flere eksempler fra folkediktningen, slik den antok karakter av en grunnbok i folkloristikk og et standard referanseverk over den finske metode.<ref name="EFL" />

Kaarle Krohn kom etter hvert til at en del av folkediktningsmotivene i [[Kalevala]] (kertomarunot) hadde sitt opphav i [[vikingtiden]], og at det i overveiende grad var historisk virkelige personer og hendelser som ble skildret i heltediktningen.<ref name="EFL">Mary Ellen Brown Bruce A. Rosenberg Peter Harle Kathy Sitarski, ''[[Encyclopedia of Folklore and Literature]]'' 1998</ref>

Hans viktigste verk om [[religion|fornreligion]] er ''Suomalaisten runojen uskonto'' (1915), ''Skandinavisk mytologi'' (1922) og ''Zur finnischen Mythologie'' (1932).

I 1901 grunnla Kaarle Krohn sammen med E. N. Setälä tidsskriftet ''Finnisch-ugrische Forschungen'', og i 1907 foreningen [[Folklore Fellows]], som fremdeles eksisterer som et av de viktigste internasjonale selskap for utgivelser av folkloristiske monografier. Krohn var også formann i [[Finska litteratursällskapet]] i 1917-33.

Like før han døde i 1932, vendte Krohn tilbake til folkloristiske studier. Han publiserte sitt syn på den internasjonale folkediktingsskolen som i stort monn var basert på den metodiske fremgangsmåte han selv hadde utviklet, kalt ''Übersicht über einige Resultate der Märchenforschung''.<ref name="EFL" />