Redigerer Kaare Espolin Johnson (avsnitt)

== Kunstnerisk virke ==
I 1927 flyttet han via [[Horten]] til [[Oslo]], der han studerte ved [[SHKS|Kunsthøgskolen]] og [[Statens kunstakademi]] under [[Axel Revold]] og [[Halfdan Strøm]]. Han utviklet tidlig en spesiell skrapeteknikk i nesten utelukkende svart-hvitt. Han var svaksynt, og denne teknikken var egnet for hans begrensede synsevne.

Han debuterte på [[Høstutstillingen]] i 1932, og ble tidlig illustratør for [[Arbeidermagasinet]]. Han illustrerte også flere bøker, med [[Vett og uvett|''Vett og Uvett'']] (1942) som den første.  Hans motiver tok der utgangspunkt i den nordnorske fiskerbonden, og ble videreført med motiver fra bygdelivet sørpå. Eksempler på dette er hans illustrasjoner til ''Ringelihorn'' av [[Regine Normann]] (1967), ''Fimbulvinter'' av [[Sigbjørn Hølmebakk]] (1969) og [[Johan Bojer]]s ''[[Den siste viking]]'' (1972).

Espolin Johnson utførte også utsmykningen av [[Hurtigruten|hurtigruteskipet]] [[MS «Harald Jarl»]] (1960) med flere motiver fra [[Petter Dass]]' [[Helgeland]]. Disse maleriene ble flyttet over på det nye hurtigruteskipet [[MS «Trollfjord»]] da MS «Harald Jarl» ble solgt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Espolin Johnson på Hurtigruten|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/kultur/espolin-johnson-pa-hurtigruten-1.6259718|besøksdato=2018-01-21|etternavn=NRK|fornavn=|dato=2008-10-13|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref> Videre har han utført utsmykningen av politikammeret i [[Kirkenes]] (1964), fylkessykehuset i [[Ålesund]] (1973) og telegrafstasjonen i [[Sandnessjøen]] (1975).  

I et intervju med NRK TV i anledning åpningen av Galleri Espolin i 1992, uttalte Kaare Espolin Johnsen at når han så tilbake på sitt kunstneriske virke var det illustrasjonene til ''Vett og Uvett'' og av Bojers ''Den siste viking'' han hadde hatt aller størst glede av selv. Han fremhevet da den barokke humoren i ''Vett og Uvett'' som en av årsakene til at denne oppgaven hadde bragt ham særlig glede''.''<ref>{{Kilde avis|tittel=Kaare Espolin Johnson|avis=NRK|url=http://www.nrk.no/embed/PS*3650|besøksdato=2018-01-21|etternavn=NRK|fornavn=|dato=1992|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref>  

Han ble hedret med [[Nordland fylkes kulturpris]] i 1990.

Han er representert i [[Nasjonalgalleriet]] med 39 bilder. To av hans arbeider er gjengitt i serier med [[Liste over kunstverk på norske frimerker|kunst på norske frimerker]]: en tegning av [[Træna]] i 1969,<ref>[https://dnf.as/produkt/frimerker/norske-frimerker/postfriskubrukt/19661969/nk-630-x1-postfrisk/ NK 630]; dnf.as</ref> og serigrafiet «Nordmandens krone» i 2003.<ref>[https://dnf.as/produkt/frimerker/norske-frimerker/stemplet/20032004/nk-1492-stemplet/ NK 1492]{{Død lenke|dato=august 2021 |bot=InternetArchiveBot }}; dnf.as</ref> Tittelen «Nordmandens krone» er et sitat fra [[Petter Dass]]' dikt ''[[Nordlands Trompet]]'', hvor Dass sier at torsk og skrei er nordmannens betalingsmiddel.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Kaare Espolin Johnson : grafikk | isbn = 8253302835 | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Grieg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010043003016 | side = 139}}</ref>