Redigerer KFUK-KFUM Norge (avsnitt)

==KFUKs historiske utvikling== 
Den industrielle revolusjon hadde ført en rekke unge kvinner inn til storbyene som fabrikkarbeidere. Det var harde levekår med lang arbeidsdag, dårlige boforhold og en lønn som gjorde at mange levde på sultgrensen. Skolegang og opplæring til å greie seg på egen hånd var minimal. Det var da to kvinner [[Emma Robarts]] og [[Mary Jane Kinnaird|Lady Kinnaird]] i England, hver på sitt sted, gikk inn for å gjøre noe for disse kvinnene, sosialt og åndelig. 
*[[1855]] – Emma Robarts starter en bønnegruppe i byen [[Barnet (distrikt)|Barnet]] i England, for å be for unge kvinner. I [[1859]] blir det organisert et bønneforbund. I [[1872]] eksisterer det 130 slike grupper, noen også i Amerika, New Zealand og Australia. Parallelt med Emma Robarts' virksomhet driver Mary Jane Kinnaird et hjem for unge piker i London. I [[1861]] var det etablert fire slike hjem i byen. 
*[[1877]] – Virksomhetene som har blitt drevet av henholdsvis Emma Robarts (1&nbsp;200 medlemmer) og Mary Jane Kinnaird (etablert hjem i flere byer) sammensluttes til Young Women's Christian Association (YWCA)
*[[1877]] – «Den internasjonale union av unge kvinners venninner» blir stiftet med hovedkvarter i Neuchâtel i Sveits. Formålet var å hjulpe unge kvinner som dro utenlands, og sørge for at noen tok seg av dem på det nye stedet. I 1890 var det registrert 4&nbsp;000 «venninner» i 21 land og 919 byer.
*[[1892]] – YWCA i England inviterte representanter fra søsterorganisasjoner i en rekke land til et møte der det ble nedsatt en arbeidsgruppe med tanke på å opprette et verdensforbund.
*[[1894]] – KFUKs Verdensforbund blir stiftet, og får navnet World YWCA. USA, Storbritannia, Sverige og Norge (representert ved UKKS) var de første medlemslandene.
*[[1898]] – Den første verdenskonferansen arrangeres. [[Sakarjas bok]] kapittel 4, vers 6 velges som motto for bevegelsen:«Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.»
*[[1922]] – Basis for Verdensforbundet er drøftet og forandret flere ganger. Den endelige formuleringen, slik vi har den i dag, ble vedtatt i 1922: 
<blockquote>«Tro på Gud, den allmektige Far, og på Jesus Kristus, Hans enbårne sønn, Vår Herre og Frelser, og på Den Hellige Ånd.»</blockquote>