Redigerer Kärnten (avsnitt)

== Geografi ==
[[Fil:At carinthia mountain ranges.png|thumb|500px|right|Kärntens områder.]]
Käntern består av et lavland rundt Klagenfurt, Wörthersee og Villach med en rekke fjellkjeder på alle sider. Ytterpunktene er Großglockner, som er 3&nbsp;798 meter over havet, og Lavamünd, som er 248 meter over havet.<ref name="glance" /> 58 % av Kärnten ligger over 1&nbsp;000 meter over havet.<ref name="carinthia" /> 

=== Geologi ===
Kärntens mange fjellkjeder gir et spesielt geologisk mangfold. I Hohe Tauern er det blant annet store deler [[fyllitt]] og berg[[krystall]]. Det er ellers store mengder [[gneis]] i midtdelen, mens det er en blanding av sedimentære og vulkanske steinarter lenger øst. Sørdelen av Kärntens alper, da Karavankene og Karnische Alpen, har dominant sedimentære bergarter fra [[ordovicium]].<ref>Dr. Roman Puschnig: [http://www.landesmuseum.at/pdf_frei_remote/CAR_123_43_124_44_0001-0013.pdf Zur Geologie des Gebietes nördlich von Klagenfurt] - Landesmuseum.at, hentet fra Carinthia, 1954, den 2. mars 2014</ref><ref>[http://www.ktn.gv.at/36756_DE-GB_National_Geothermie-GB_1GeologKarte.pdf Geologische Übersichtskarte] {{Wayback|url=http://www.ktn.gv.at/36756_DE-GB_National_Geothermie-GB_1GeologKarte.pdf |date=20160309204354 }} - Kärntens offisielle hjemmeside</ref> Det er femten grunnvannskilder, tolv enkeltstående og tre i samling.<ref>[http://www.ktn.gv.at/9316_DE-Geologie_und_Bodenschutz-GB_Grundwasser Grundwasser in Kärnten] {{Wayback|url=http://www.ktn.gv.at/9316_DE-Geologie_und_Bodenschutz-GB_Grundwasser |date=20160325083153 }} - Veröffentlichungen des Kärntner Institutes für Seenforschung, desember 2013, hentet 2. mars 2014</ref>

==== Fjell ====
[[Fil:Grossglockner from SW.jpg|thumb|[[Tauern]] med [[Großglockner]].]]
[[De karniske alpene]] og [[Karavankene]] ligger i sør og markerer grensen til [[Italia]] og [[Slovenia]]. I vest er fjellkjeden [[Hohe Tauern]], der [[Großglockner]], Østerrikes høyeste fjell, ligger, og i nord [[Gurktalalpene]]. Til sammen 93 fjelltopper er høyere enn 3&nbsp;000 meter.<ref>[http://www.ktn.gv.at/39864_DE-LAND_UND_POLITIK-Geographie Geographie] {{Wayback|url=http://www.ktn.gv.at/39864_DE-LAND_UND_POLITIK-Geographie |date=20100522214344 }} - Kärntens offisielle hjemmeside (udatert), hentet 15. februar 2014</ref> Hohe Tauern er også en nasjonalpark med guidede turer.<ref>[http://www.carinthia.at/en/articles/regiondetail?tag=nationalparkregion%20hohe%20tauern%20k%c3%a4rnten Hohe Tauern - die Nationalpark-Region in Kärnten] {{Wayback|url=http://www.carinthia.at/en/articles/regiondetail?tag=nationalparkregion%20hohe%20tauern%20k%c3%a4rnten |date=20140223032831 }} - Carinthia.at (udatert), hentet 17. februar 2014</ref>

=== Klima ===
Kärntens klima er variert. Klimaet er påvirket av tre klimatiske soner med sterke kontraster. Nordvest er det et [[alpint klima]] med påvirkning fra havet, Klagenfurt-lavlandet har et markant lavlandsklima og Draudalen og andre daler har [[middelhavsklima]].<ref name="carinthia" /> I alpeområdet er det lave temperaturer, mens i Klagenfurt-lavlandet er det langt varmere, og Kärnten har de varmeste innsjøene i Alpene.<ref>[http://www.reiserat.de/reisen_europa/oesterreich/kaernten.html Österreichs wärmste Badegewässer] - Reiserat.de, hentet 1. mars 2014</ref> I gjennomsnitt er det åtte soltimer i døgnet i Kärnten.<ref name="glance" /> Hele 61 % av Kärnten er dekket av skog, bare Steiermark har en like høy prosentandel.<ref>[http://duz.lebensministerium.at/duz/duz/theme/view/1770708/1017/450  Waldflächenverteilung in den Bundesländern]{{Død lenke|dato=juli 2019 |bot=InternetArchiveBot }} - Lebensministerium.at, hentet 1. mars 2014</ref> Kärntens skog utgjør 14,3 % av Østerrikes totale skog (se ellers [[#Økonomi|Økonomi]]).
[[Fil:Villach Drau.JPG|thumb|left|Hovedelven [[Drau]] ved [[Villach]].]]
[[Fil:Poertschach von Gloriette 04.jpg|thumb|[[Wörthersee]].]]

==== Vassdrag ====
Kärnten gjennomløpes av flere store elver i vest-østlig retning, fremfor alt [[Drau]], med flere bielver, blant dem [[Gurk (elv)|Gurk]] (selv med bielven [[Glan (Østerrike)|Glan]]), [[Möll (elv)|Möll]], [[Malta (elv)|Malta]], [[Lavant (elv)|Lavant]] og [[Gail (elv)|Gail]]. Drau begynner imidlertid i [[Italia]], og går derfra til Østerrike via Tirol og Kärnten før den går til Slovenia, [[Kroatia]], [[Ungarn]] og til slutt Kroatia igjen, der den renner ut i [[Donau]]. Av de 743 kilometer Drau er, befinner 231 kilometer seg i Østerrike. Drau er Østerrikes tredje mest vannførende elv etter Donau og [[Inn]], delvis på grunn av de mange bielvene.<ref>[http://www.aeiou.at/aeiou.encyclop.d/d830588.htm Drau] - aeiou.at, hentet 15. mars 2014</ref> Sideelven Gurk er den lengste elven som bare renner i Kärnten.<ref>[http://www.flussraumagenda.de/modellflussraeume_gurk.php flussraumagenda.de] {{Wayback|url=http://www.flussraumagenda.de/modellflussraeume_gurk.php |date=20140312212710 }}</ref> 

Innsjøen [[Wörthersee]] ved [[Klagenfurt]] er 19,39 km² stor, 16,6 kilometer lang og inntil 85 meter dyp.<ref>[http://www.kis.ktn.gv.at/188551_EN-Carinthian_Lakes-Seenseite.?seeid=46#allgem Wörthersee] {{Wayback|url=http://www.kis.ktn.gv.at/188551_EN-Carinthian_Lakes-Seenseite.?seeid=46#allgem |date=20120603060838 }} - Kärntner Institut für Seenforschung (udatert), hentet 17. februar 2014</ref> Den er den femte største innsjøen i Østerrike og den tredje største som ligger bare i Østerrike. Temperaturen i Wörthersee kan stige opp til 28 grader.<ref name="worther" /> Andre store sjøer er [[Ossiachersee]], [[Millstättersee]] og [[Weissensee (Kärnten)|Weißensee]]. Delstaten har også 2000 mindre sjøer (samlet areal 60 km²), 38 isbreer (80 km²) og 130 myrer (42 km²).<ref name="carinthia" />

Isbreen [[Pasterze]] er 18,5 km², og er Østalpenes største.<ref>[http://www.nationalpark-hohetauern.at/de/Articles/View/369 Gletscherweg Pasterze - auf den Spuren der Eiszeit] - Nationalpark Hohe Tauern (udatert), hentet 14. mars 2014</ref> I tillegg finnes [[Eiskar]] (0,4 km²) og den nå svært tilbaketrukne Wurtenkees, som er blitt del av et skianlegg.<ref>Skianlegget, Mölltaler Gletscher, brukes gjerne som fellesbetegnelse, enda det ikke er en isbre. [http://www.flattach.at/sommer/moelltaler-gletscher Mölltaler Gletscher] {{Wayback|url=http://www.flattach.at/sommer/moelltaler-gletscher |date=20140314090041 }} - Flattach.at (udatert), hentet 14. mars 2014</ref>
[[Fil:Kozicewmnichowym.jpg|thumb|left|[[Gemse]] er vanlig i alpeområdene.]]
[[Fil:Maria Wörth Pfarrkirche hll. Primus und Felizian und Gerlitzen Ost-Ansicht 06052019 6854.jpg|venstre|miniatyr|[[Maria Wörth]]]]

=== Plante- og dyreliv ===
Det varierende klimaet gir et sterkt variert dyre- og planteliv. Med stor tilgang på vann og mange ubebodde områder, er det et stort utvalg blomsterenger, med blant annet [[røsslyng]], [[edelweiss]] og forskjellige utgaver av [[nellikslekta|nellik]].<ref name="touching" /> Det finnes også arter av [[Maskeblomstfamilien (botanikk)|maskeblomstfamilien]]. Det er også et stort antall [[korn]]slag, som [[bygg (korn)|bygg]], [[rug]], [[havre]], [[hvete]] og [[mais]] som er viktige for [[#Næringsliv|landbruket]]. Skogene varierer mellom løv- og nåletrær som [[vanlig bjørk|bjørk]], [[eik]] og [[gran]] i lavlandet og [[furu]], [[sembrafuru]] og [[Lerkeslekta (botanikk)|lerketrær]] lenger nord.<ref>[http://www.kaernten-ferienwohnungen.com/blog/kaerntens-flora-und-fauna/89 Kärntens Flora und Fauna] - Kärnten Ferienwohnungen (udatert), hentet 11. mars 2014</ref>

Dyrelivet omfatter ca. {{formatnum:15000}} dyrearter. Kärnten var dekket av is under [[Weichsel (glasial)|siste istid]], og har derfor i lang tid vært dominert av nordiske og alpine dyrearter. Blant disse er [[gemse]], alpe[[murmeldyr]], [[hjort]] og [[hare]]. Blant fugler er det [[rapphøne]], [[ørn]] og [[kaie]].<ref name="touching" /> I tillegg har det kommet arter fra Sør- og Øst-Europa, inkludert kroatisk fjelløgle, [[steintrost]] og sandviper, en sørøsteuropeisk [[hoggorm]]. Vanlig hoggorm finnes også. Det er dessuten observert flere flaggermus-arter i delstaten.<ref> M. Jerabek, U. Hüttmeir, J. Kreuzberger, A. Vorauer, C. Walder, G. Reiter: [http://www.landesmuseum.at/pdf_frei_remote/NP_Hohe_Tauern_Conference_3_0079-0082.pdf Building-dwelling bats in the Nationalpark Hohe Tauern] - 3. symposion for the Hohe Tauern National Park for research in protected areas, side 79-82, 15-17. september 2005, hentet 16. februar 2014</ref>

Området har ingen rovdyrstamme, men det er blitt rapportert enkelte [[Bjørnefamilien|bjørn]]er, [[ulv]]er, [[oter]]e og [[gaupe]]r.<ref>[http://www.lk-kaernten.at/parse.php?id=2500%2C1613465%2C%2C%2CbnBmX3NldF9wb3NbaGl0c109NA%3D%3D Rückkehr der Raubtiere: Zahlreiche Standpunkte]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Landwirkschaftkammer Kärnten</ref> Det er gode fiskemuligheter i blant annet Drau.<ref>[http://kaernten.anglerinfo.at/html/vk_drau_sudufer_orsini-rosenbe.html Drau Stausee Völkermarkt (Rev. Orsini-Rosenberg)] - anglerinfo.at (udatert), hentet 15. mars 2014</ref>

Det finnes også [[endemisk art|endemiske dyr]], da særlig [[snegler]] og [[skolopender]]e. Det er funnet enkelteksemplarer av [[eikehjort]] og [[neshornbille]], og det er flere ''[[Parnassius phoebus]]'' i området.