Redigerer Károly Kerényi (avsnitt)

=== Ungarn 1897–1943 ===
Károly Kerényi ble født i [[Timișoara]] i daværende [[Østerrike-Ungarn]], men som i dag er en del av [[Romania]]. Hans foreldre var ungarske av tysk opprinnelse, hvorav hans fars familie hadde bondebakgrunn fra [[Schwaben]]. Kerényi lærte seg [[tysk]] som fremmedspråk i skolen, og valgte det siden som hovedspråk for sitt vitenskapelige arbeid og utgivelser. Han identifiserte seg med byen [[Arad (Romania)|Arad]] i Romania hvor han gikk på videregående skole og på grunn av byens liberale ånd ved å være byen med de 13 martyrer fra [[Den ungarske revolusjonen (1848)|den ungarske revolusjon]] i [[1848]]/[[1849|49]].<ref>Kerényi, K. (1963): ''Tessiner Schreibtisch'' («Skrivepulten i Ticino»); s. 148ff</ref> Han flyttet for å kunne studere [[klassisk filologi]] ved [[Universitetet i Budapest]] hvor han verdsatte mest var [[latin]]undervisningen til Géza Némethy og [[indoeuropeistikk]] ved Josef Schmidt.<ref>Kerényi, K. (1963): ''Tessiner Schreibtisch'', s. 152f</ref> Etter eksamen reiste Kerényi omfattende i middelhavsregionen og tilbrakte tid som gjestestudent ved universiteter i [[Greifswald]], [[Berlin]] og [[Heidelberg]], og mottok undervisning fra professorer innenfor antikken og klassisk filologi, blant annet [[Eduard Norden]], [[Ulrich von Wilamowitz-Moellendorff]] og [[Franz Boll]]. I 1919 tok Kerényi sin [[doktorgrad]] i Budapest med en avhandling om [[Platon]] og [[Longinos]], og undersøkelser i klassisk litterær og [[Estetikk|estetisk]] historie. Deretter underviste han selv i [[gresk]] og [[latin]] på en videregående skole. Han holdt sin postdoktorforelesning ([[habilitasjon]]) i [[1927]] og ble tilbudt posisjonen som professor i klassisk filologi og antikkens historie ved [[Universitetet i Pécs]] i Ungarn.<ref>Schlesier, R. & R. Sanchiño Martinez (red.) (2006): ''Neuhumanismus und Anthropologie des Griechischen Mythos – Karl Kerényi im Europäischen Kontext des 20. Jahrhunderts''; s. 203</ref> Han fortsatte å undervise ukentlig i Budapest som privat dosent i [[religionshistorie]], klassisk litteratur og [[mytologi]], noe som tiltrakk seg mange intellektuelle grunnet forelesningenes [[Liberalisme|liberale]] [[konnotasjon]]er.<ref>Kerényi, K. (1963): ''Tessiner Schreibtisch''; s. 154</ref>

Etter at Ungarn i [[1940]] [[Tremaktspakten|gikk sterkt mot den politiske høyresiden]] og [[fascisme]]n, lot universitetssystemet seg reformere ved å underkaste seg politisk press. Professorer som ikke underkastet seg ble konsentrert ved [[Universitetet i Szeged]].<ref>Mann, T. & Kerényi, K. (1960): ''Gespräch in Briefen'' («Samtale i brev»); s. 210</ref> I 1941 ble Kerényi sendt dit mot sin vilje for å undervise i klassisk filologi. Den liberale provestlige statsministeren [[Miklós Kállay]] forsøkte i [[1943]] reversere den rådende [[Nasjonalsosialisme|nazi-vennlige]] politikken. Han begynte med å holde fram liberale forskere som allerede hadde skapt seg et navn i [[Vest-Europa]] for å vise at et liberalt og antifascistisk Ungarn også eksisterte. Som en del av denne politikken tilbød utenriksdepartementet Kerényi muligheten til å tilbringe et år i [[Sveits]] med diplomatisk status. Han aksepterte på den betingelse at han kunne oppholde seg i [[Ticino]] ved bredden av [[Maggioresjøen]] framfor i hovedstaden [[Bern]]. Da [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] gikk inn i Ungarn i [[1944]] og en fascistisk regjering plassert ved makten, ga Kerényi fra seg sitt ungarske pass. Som mange andre ungarere på denne tiden i Sveits med diplomatisk status, ble han over natten et statsløs politisk flyktning.