Redigerer Jylland (avsnitt)

== Geografi ==
Jyllands fastland er 23&nbsp;872 km² og utgjør godt over halvparten av Danmark. Jylland grenser i nord til [[Skagerrak]] og [[Kattegat]]. Langs hele vestsiden ligger [[Nordsjøen]] (på dansk tradisjonelt kalt [[Vesterhavet]]). På sydøstsiden ligger Østersjøen og mange større og mindre øyer, med [[Fyn]] og [[Als]] som de største. I syd ligger den tysk-danske grensen ved [[Tønder]] og [[Flensburg]]. [[Lillebelt]] skiller Jylland fra Fyn.

Det nordligste punktet av Jylland er [[Grenen]] ytterst på [[Skagens Odde]], det vestligste punktet er [[Blåvands Huk]] nordvest for [[Esbjerg]], mens det østligste punktet er [[Fornæs]] på halvøya [[Djursland]] i nærheten av byen [[Grenaa]]. 

I eldre tid var Jylland delt mellom Sønderjylland eller [[Slesvig]], som var et hertugdømme under den danske kongen, og [[Nørrejylland]], som var en del av kongeriket. Grensen gikk langs [[Kongeå]] nord for [[Ribe]] og sør for [[Kolding]].

I dag inndeles Jylland oftest i Vest-, Øst-, Nord- og Sønderjylland, hver med sitt landskapelige, kulturelle og språklige særpreg. Midtjylland (omkring byene [[Herning]], [[Ikast]] og [[Silkeborg]]) er et nyere begrep, som ikke har en fast definisjon.

Historisk hørte Sydslesvig, området mellom den dansk-tyske grensa og [[Eideren]], med til Jylland ([[Jyske Lov]] gjaldt sør til Eideren fram til 1900). Området helt ned til [[Elben]] blir sjelden kalt Jylland, men iblant "den jyske halvøy", "den [[kimbrer|kimbriske]] halvøy" eller Jylland-[[Slesvig-Holsten]].

På dansk sier man ''i'' Jylland, aldri ''på'' Jylland. 

===Landskap===
[[Fil:Coastline at Nørre Vorupør.jpg|thumb|Typisk jyllandsk kystlandskap, fra [[Nørre Vorupør]].{{byline|Henning Leweke}}]] 
[[Fil:Limfjord.jpg|thumb|[[Limfjorden]].]]
[[Fil:946 Lysbro Silkeborg Langsø.jpg|thumb|[[Lysbro]] og [[Silkeborg]] Langsjø, omgitt av Silkeborgskogene.]]
Landskapet varierer fra sandstrender og [[klitt]]er langs vestkysten til karrige [[hede]]r i Midtjylland, skog og rike jordbruksområder lenger mot øst. På høydedraget nord-syd finnes [[Himmelbjerget]](147 moh.) nær [[Silkeborg]], som er Danmarks fjerde høyeste punkt. Høyest er Møllehøj ved [[Skanderborg]] med 170,86 moh. Den vakre [[Grejsdal]] strekker seg inn i landet fra [[Vejle]] og er Danmarks dypeste dal med 50-70 meter høye, skogskledde skrenter.

Vestkysten er en typisk utjevningskyst med lange sandstrender og stor sandvandring. Bare ved Bovbjerg, Bulbjerg og Lønstrup finnes det steile kystskrenter med erosjon. [[Ringkøbing Fjord|Ringkøbing fjord]] og [[Nissum Fjord|Nissum fjord]] er egentlig store strandsjøer. Sør for [[Esbjerg]] er kysten en lav [[marsk]] beskyttet av [[dike]]r. Utenfor marskkysten ligger øyene [[Rømø]], [[Mandø]] og [[Fanø]], som egentlig er rester av en eldre [[kystlinje]]. Dette [[tidevann]]shavet, [[Vadehavet]], strekker seg helt til Nederland.

Østkysten er preget av fjorder som skjærer seg inn mellom lave [[eng]]er (typisk i nord) og dels mellom bølgende bakkelandskap (typisk på den sentrale østkysten og lenger mot sør).

[[Limfjorden]] skjærer seg helt gjennom Nordjylland fra vest til øst. I Limfjorden ligger det mange små og store øyer og varierte kystlandskap. Nordspissen av Jylland, [[Grenen]] ved [[Skagen]], er en sandodde som endrer seg fra dag til dag.

[[Sandflukt]]en preget vestkysten og deler av innlandet særlig fra 1500- til 1800-tallet, men man mener at allerede [[svartedauden]] avfolket deler av Vestjylland. Omkring 1760 inviterte kong [[Frederik 5.]] bønder fra Midt-Tyskland til å oppdyrke Midt-Jylland med nye metoder. «Kartoffeltyskerne»<ref>https://snl.no/Kartoffeltysker</ref> ble selveiere i [[1852]], og deres etterkommere preger fremdeles området med etternavn som Bitsch, Frank og Oehlenschläger. «Kartoffeltyskerne» hadde oppdaget at [[potet]]er gir tre ganger større utbytte enn korn, og de lærte også sine danske naboer å dyrke hvitkål, [[rødkål]], [[grønnkål]], [[gulrøtter]], [[ert]]er og [[hirse]], produkter som tidligere hadde vært så godt som ukjente.<ref>Sonja Sabinsky: «Heden som en kornmark står...», ''Kalundborg Folkeblad'', 9. august 2003</ref>

Etter Danmarks tap av [[Slesvig]] og [[Holsten]] i [[1864]] ble oppdyrking av de sandete jorder i vest intensivert. Størstedelen av lyngheiene i Vest- og Midtjylland ble til landbruksjord. Deler av det gamle landskapet er gjort til [[naturvernområde]]r. Dette gjelder [[hede]]landskap, [[klitt]]er og [[verneskog]]sområder, for eksempel den nye nasjonalparken i [[Thy]] (utnevnt 2005). Sandklittene på kysten ble etterhvert beplantet, men to åpne [[sandmile]]r nær [[Skagen]] er bevart (vandrende sanddyner på vei med vestavinden mot østkysten). [[Fyrtårn]]et på [[Rubjerg Knude]] holder på å bli dekket av flygesand og er blitt flyttet innover i landet.<ref>[https://dinfritid.no/reise/2019/10/her-flyttes-rubjerg-knude-fyr Rubjerg fyr flyttes]</ref> Ikke langt derfra er [[Mårup kirke]] nær ved å falle i sjøen.<ref>{{Kilde www |url=https://www.toppenafdanmark.dk/toppen-af-danmark/se-oplev/maarup-kirke-gdk595314 |tittel=Mårup kirke |besøksdato=2021-03-07 |arkiv-dato=2021-04-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210417054824/https://www.toppenafdanmark.dk/toppen-af-danmark/se-oplev/maarup-kirke-gdk595314 |url-status=død }}</ref>

===Geologi===
Som det øvrige danske landskapet er Jylland helt preget av isens bevegelser i siste [[istid]]. De mange små sjøer, som er spredd i flere landskaper, er oppstått ved avsmeltning av isolerte isforekomster og kalles [[dødisgrop]]er. Nok er landet lavt, men ofte er slettene bølgede på grunn av isens bevegelser, og Østjylland er svært kupert visse steder. Helt flate er hedeslettene i Vestjylland, som ikke var dekket av isen i istiden, men ble overskyllet av [[smeltevann]]. Dette, sammen med senere tiders sandflukt, er årsaken til den sandete jorden i vest. På de vestjyske hedeslettene finnes også de såkalte bakkeøyer, som stammer tilbake fra en eldre istid, men som er blitt nokså utplanet av årtuseners [[erosjon]].

Under Midtjylland ligger [[kalkstein]]sfjell. Der dette er nær overflaten har en drevet [[kalkstein|kalkmine]]r ([[Daugbjerg]] som er Skandinavias eldste kalkgruve, og [[Mønsted]]). Det er [[saltgruve|saltfjell]] nær [[Mariager]], som leverer [[mineralsalt]]. Under Lille Thorup nær Viborg lagres naturgass i saltgrunnen, 1,5 km under overflaten. Sør for [[Herning]] i Midtjylland utgravde man tidligere [[brunkull]]. [[Thisted]] forsynes med geotermisk varme fra undergrunnen.

To steder rekker [[grunnfjell]]et opp til overflaten: [[Bulbjerg]] i Nordjylland er en [[kalkstein]]sklippe og Danmarks eneste [[fuglefjell]],<ref>{{Kilde www |url=https://www.visitnordjylland.dk/nordjylland/oplevelser/bulbjerg-fuglefjeld-og-bunker |tittel=Bulbjerg |besøksdato=2021-03-07 |arkiv-dato=2021-04-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210414175737/https://www.visitnordjylland.dk/nordjylland/oplevelser/bulbjerg-fuglefjeld-og-bunker |url-status=yes }}</ref> og [[Grejs klipper]] nær Vejle er et lite klippeframspring av [[travertin]].<ref>[https://www.geocaching.com/geocache/GC36V27_grejs-klipper?guid=b597f300-1625-4793-bef6-ebd1636dc692 Grejs klipper ved Vejle]</ref> Dette er de eneste stedene i Danmark, bortsett fra [[Bornholm]], hvor grunnfjellet er synlig.<ref>[https://www.visitvejleblog.dk/5-ting-du-skal-vide-foer-dit-eventyr-i-grejsdalen/ Grunnfjellet ved Vejle]</ref>

===Trafikk===
Fra Nordjylland ([[Hanstholm]], [[Hirtshals]] og [[Frederikshavn]]) er det ferjeforbindelser til [[Shetland]], [[Færøyene]], [[Island]], [[Norge]] og [[Sverige]]. 

[[Motorvei]] E39 og E45 forbinder nord og sør. Motorvej E20 fører fra Esbjerg og øst til [[Lillebelt]]sbroene, [[Odense]], [[Storebæltsbroen]], [[København]] og [[Øresundsbroen]]. Det pågår motorveisbygge til [[Herning]] og [[Sønderborg]]. For den som ønsker gode alternativer og [[omvei]]er, finnes det hovedveier, eldre landsdelsveier og [[Margerittruten]].

Den viktigste jernbanen er den østjyske lengdebanen fra Frederikshavn via Ålborg og Århus til grensen. Danske Statsbaners intercity-nettverk forbinder København via Fredericia med aksene Århus-Ålborg-Frederikshavn, Herning-Struer-Thisted, Esbjerg og Sønderborg. Det finns en del mindre jernbaner, selv om en stor del ble sløyfet på 1960- og 1970-åra.

Jyllands [[flyplass|hovedflyplass]] er [[Billund]], fulgt av Ålborg og Århus. Innenriksruter til [[København]] finnes også fra Karup, Esbjerg og Sønderborg. Etter åpningen av Storebæltsbroen i 1996 ble flytrafikken innen Danmark mindre intensiv, og noen mindre ruter ble stengt.

Havnene i [[Fredericia]] og [[Århus]] er Danmarks største. De største fiskerihavner er [[Hanstholm]] og [[Hirtshals]]. Den store havnen i [[Esbjerg]] er mindre trafikkert enn tidligere.

===Turisme===
De gode ferjeforbindelsene til Norge gjør Jylland til et populært ferieområde for nordmenn, som kan velge mellom [[slott]]s- og [[herregård]]sferie, [[hotell]]ferie, [[kro]]ferie, [[camping]] og [[hytte|feriehus]]. Danske turistmyndigheter har stadig nye ideer, som [[snapserute]], kunstrute og historierute. Jylland domineres fremdeles av tyske turister, som sammen med nordmenn, svensker og danskene selv gjør kystbyene velbesøkte i sommerperioden. Noen deler av vestkysten er tett besatt av ferieboliger, som gjør områdene nær folketomme i vintersesongen. Men fremdeles har bare danske [[statsborger]]e lov til å eie feriehus.

===Administrativ inndeling===
Etter den danske kommunalreformen av 1. januar 2007 er Jylland oppdelt i:
{|
| valign="top" |
'''[[Region Nordjylland]]'''
*[[Aalborg Kommune]]
*[[Brønderslev Kommune]]
*[[Frederikshavn Kommune]]
*[[Hjørring Kommune]]
*[[Jammerbugt Kommune]]
*[[Læsø Kommune]]
*[[Mariagerfjord Kommune]]
*[[Morsø Kommune]]
*[[Rebild Kommune]]
*[[Thisted Kommune]]
*[[Vesthimmerlands Kommune]]
| valign="top" |
'''[[Region Midtjylland]]'''
* [[Favrskov Kommune]]
* [[Hedensted Kommune]]
* [[Herning Kommune]]
* [[Holstebro Kommune]]
* [[Horsens Kommune]]
* [[Ikast-Brande Kommune]]
* [[Lemvig Kommune]]
* [[Norddjurs Kommune]]
* [[Odder Kommune]]
* [[Randers Kommune]]
* [[Ringkøbing-Skjern Kommune]]
* [[Silkeborg Kommune]]
* [[Skanderborg Kommune]] 
* [[Skive Kommune]]
* [[Struer Kommune]]
* [[Syddjurs Kommune]]
* [[Viborg Kommune]]
* [[Århus Kommune]]
Til Region Midtjylland hører<br /> også [[Samsø Kommune]].
| valign="top" |
'''[[Region Syddanmark]]'''
* [[Billund Kommune]]
* [[Esbjerg Kommune]]
* [[Fanø Kommune]]
* [[Fredericia Kommune]]
* [[Haderslev Kommune]]
* [[Kolding Kommune]]
* [[Sønderborg Kommune]]
* [[Tønder Kommune]]
* [[Varde Kommune]]
* [[Vejen Kommune]]
* [[Vejle Kommune]]
* [[Aabenraa Kommune]]
Til Region Syddanmark hører<br />
også 10 kommuner på [[Fyn]],<br />
[[Ærø]] og [[Langeland]].
|}


===Tidligere inndeling===
==== Amter ====
Fra 1970 til 2006 var Jylland oppdelt i seks [[amt]]er:
*[[Nordjyllands amt]]
*[[Ribe amt]]
*[[Ringkjøbing amt]]
*[[Sønderjyllands amt]]
*[[Viborg amt]]
*[[Vejle amt]]
*[[Århus amt]]

==== Kommuner ====
Fra 1970 til 2006 var Jylland oppdelt i disse kommunene:
{| border="0"
|-----
|
*[[Arden kommune|Arden]]
*[[Augustenborg kommune|Augustenborg]]
*[[Aulum-Haderup]]
*[[Billund]]
*[[Bjerringbro]]
*[[Blaabjerg]]
*[[Blåvandshuk kommune|Blåvandshuk]]
*[[Bov]]
*[[Bramming]]
*[[Brande kommune|Brande]]
*[[Bredebro]]
*[[Broager]]
*[[Brovst kommune|Brovst]]
*[[Brædstrup]]
*[[Brønderslev kommune|Brønderslev]]
*[[Brørup]]
*[[Børkop]]
*[[Christiansfeld]]
*[[Dronninglund kommune|Dronninglund]]
*[[Ebeltoft]]
*[[Egtved]]
|
*[[Egvad]]
*[[Esbjerg]]
*[[Fanø]]
*[[Farsø kommune|Farsø]]
*[[Fjends]]
*[[Fjerritslev kommune|Fjerritslev]]
*[[Fredericia]]
*[[Frederikshavn kommune|Frederikshavn]]
*[[Galten kommune|Galten]]
*[[Gedved]]
*[[Give]]
*[[Gjern]]
*[[Gram kommune|Gram]]
*[[Grenaa]]
*[[Grindsted]]
*[[Gråsten]]
*[[Haderslev kommune|Haderslev]]
*[[Hadsten]]
*[[Hadsund]]
*[[Hals kommune|Hals]]
*[[Hammel]]
|
*[[Hanstholm]]
*[[Hedensted]]
*[[Helle kommune|Helle]]
*[[Herning]]
*[[Hinnerup kommune|Hinnerup]]
*[[Hirtshals]]
*[[Hjørring]]
*[[Hobro]]
*[[Holmsland]]
*[[Holstebro]]
*[[Holsted]]
*[[Horsens]]
*[[Hvorslev]]
*[[Højer]]
*[[Hørning]]
*[[Ikast]]
*[[Jelling]]
*[[Juelsminde]]
*[[Karup]]
*[[Kjellerup]]
*[[Kolding]]
|
*[[Langå]]
*[[Lemvig]]
*[[Lunderskov]]
*[[Lundtoft]]
*[[Læsø]]
*[[Løgstør]]
*[[Løgumkloster]]
*[[Løkken-Vrå]]
*[[Mariager]]
*[[Midtdjurs]]
*[[Morsø]]
*[[Møldrup]]
*[[Nibe]]
*[[Nordborg]]
*[[Nørager]]
*[[Nørhald]]
*[[Nørre Djurs]]
*[[Nørre-Rangstrup]]
*[[Nørre-Snede]]
*[[Odder]]
*[[Pandrup]]
|
*[[Purhus]]
*[[Randers]]
*[[Ribe]]
*[[Ringkøbing]]
*[[Rosenholm]]
*[[Rougsø]]
*[[Ry]]
*[[Rødding kommune|Rødding]]
*[[Rødekro kommune|Rødekro]]
*[[Rønde]]
*[[Sallingsund]]
*[[Samsø]]
*[[Sejlflod]]
*[[Silkeborg]]
*[[Sindal]]
*[[Skagen]]
*[[Skanderborg]]
*[[Skive kommune|Skive]]
*[[Skjern]]
*[[Skovbo]]
*[[Skærbæk]]
|
*[[Skørping]]
*[[Spøttrup]]
*[[Struer]]
*[[Støvring]]
*[[Sundeved]]
*[[Sundsøre]]
*[[Sydals]]
*[[Sydthy]]
*[[Sæby]]
*[[Sønderborg]]
*[[Sønderhald]]
*[[Them kommune]]
*[[Thisted]]
*[[Thyborøn-Harboøre]]
*[[Thyholm kommune|Thyholm]]
*[[Tinglev]]
*[[Tjele Kommune|Tjele]]
*[[Trehøje]]
*[[Tønder]]
*[[Tørring-Uldum]]
*[[Ulfborg-Vemb]]
| valign="top" |
*[[Vamdrup]]
*[[Varde (Danmark)|Varde]]
*[[Vejen]]
*[[Vejle]]
*[[Viborg]]
*[[Videbæk]]
*[[Vinderup]]
*[[Vojens]]
*[[Ølgod]]
*[[Aabenraa]]
*[[Aabybro kommune|Aabybro]]
*[[Aalborg]]
*[[Aalestrup]]
*[[Århus]]
*[[Aars]]
*[[Aaskov]]
|}

==== Sysler====
Fra forhistorisk tid og til middelalderen var Jylland, i motsetning til de danske øyene, inndelt i [[Syssel|sysler]]:
*[[Vendsyssel]], fremdeles landskapsnavn
*[[Thy syssel]], [[Thy]] er fremdeles landskapsnavn
*[[Himmer syssel]], [[Himmerland]] er fremdeles landskapsnavn
*[[Hardsyssel]], fremdeles landskapsnavn
*[[Salling syssel]], [[Salling]] er fremdeles landskapsnavn
*[[Ommersyssel]], fremdeles landskapsnavn
*[[Åbo syssel]]
*[[Lover syssel]]
*[[Jelling syssel]]
*[[Almind syssel]]
*[[Varde syssel]]
*[[Barvid syssel]]
*[[Ellum syssel]]
*[[Isted syssel]]

===Kirkelig inndeling===
*[[Aalborg stift]]
*[[Viborg stift]]
*[[Århus stift]]
*[[Ribe stift]]
*[[Haderslev stift]]