Redigerer Justismuseet (avsnitt)

=== Om bygningen «Kriminalasylet»===
{{utdypende|Kriminalasylet i Trondheim}}
Bygget erstattet et tidligere [[Fengsel#Arbeid i jern og arresthus|slaveri]] på stedet, militærvakten ved [[byport]]en i Trondheim. Praksisen med å dømme til arbeid i [[slaveri]] kom i bruk i Norge fra 1739. Slaveriene var alltid plassert ved militærforlegninger, som var statsmaktens viktigste fysiske kontrollapparat.

Bygningen stod ferdig i 1833, og var tegnet av arkitekt [[Ole Peter Riis Høegh]]. Den er et tidlig og enkelt eksempel på det [[Fengsel#Philadelphiasystemet|panoptiske system]], hvor man fra et ovalt observasjonsrom midt i bygningen hadde kontroll over slavene som var plassert i fire større rom. I 1879 ble slavene flyttet til [[Tukthuset i Trondheim|tukthuset]] i Kongens gate 85. Bygningen ble deretter primært brukt som reserveareal for byens fengsel frem til 1895, da den ble tatt i bruk som landets første [[Kriminalasylet i Trondheim|kriminalasyl]] for farlige, kriminelle sinnssyke. De store rommene ble ominnredet til mindre celler langs en korridor, første etasje i 1895 og annen etasje i 1900. Hver celle ble oppvarmet med en ovn, plassert inne i cellen men fyrt gjennom en luke i korridoren. Hele ovnen og røret et dekket av en halvkjegleformet kappe. Fra 1926 inngikk Kriminalasylet i institusjonen [[Reitgjerdet sykehus|Reitgjerdet]], og i 1961 ble pasientene overført dit.

Bygningen var en tid korttidsfengsel for promilledømte, deretter ble den stående til den nærmet seg en ruinlignende tilstand. I årene 1990-92 ble den totalrenovert og utleid til Trondheim politikammer dels som kontorer og laboratorium, dels som lokaler for [[Trondheim politimuseum]].

I 2003 overtok Justismuseet hele bygningen.
<gallery mode="packed">
Fil:Fasade slaveri.jpg|Tegning av slaveriets fasade.<br />Arkitekt: [[Ole Peter Riis Høegh]]
Fil:Slaveriet-1etasje.jpg|Tegning av slaveriets grunnetasje.
Fil:Slaveriet med gjerde.jpg|Slaveriet på slutten av 1800-tallet.
</gallery>