Redigerer Justinus I (avsnitt)

===Bakgrunn===
Justinus var [[Trakere|traker]] og født i en landsby i nærheten av [[Bederiana]] i den romerske provinsen [[Dardania]] som tilhørte [[Dakia]] som sammen med [[Makedonia (romersk provins|Makedonia]] var prefekturet [[Illyricum]]. Han livnærte seg der som bonde og svinegjeter. Før han fylte tyve år måtte han sammen med to kamerater flykte fra en invasjon av barbarere og søkte tilflukt i [[Konstantinopel]]. Han var gift med Lupicina, en kvinne av beskjedne kår.

Justinus gikk snart inn i militære, og gjorde karriere særlig etter sin innsats under [[den isauriske krig]] 492-498. Justinus stammet fra en del av det østromerske rike der man talte [[latin]]. Hans angivelig slette gresk gav senere opphav til spott og spe; det heter at han måtte benytte en [[sjablong]] når han skulle undertegne dokumenter (ifølge den samtidige historiker Procopios).{{Sfn|Procopius|s. 28}}

Justinus ble under keiser [[Leo I (Bysants)|Leo I]] (457 til 474) opptatt i den nylig grunnlagte livgarden, ''[[excubitores]]'', og steg så i gradene, uten at enkelthetene i forfremmelse ikke er godt kjent for ettertiden. I 503 var han allerede en av generalene i det store bysantinske hærvesen, hvis offensiver mot de persiske  [[sassanidene]] ikke desto mindre slo sørgelig feil. Med større fremgang tjenestegjorde han som admiral under kampene mot den opprørske general [[Vitalian (Bysants)|Vitalian]] i 515. Noe senere ble han kommandør for den keiserlige garde (''comes excubitorum'').{{Sfn|Norwich 1997|s. 96-97}}

Da keiser [[Anastasios I|Anastasius]] døde ble Justinus i 518 (antagelig den 10. juli), da allerede i fremstreden alder, kåret til keiser.