Redigerer Jurist (avsnitt)

== Beskrivelse ==

=== Norske regler ===
Jurister utgjør en regulert profesjon i Norge og andre land. Jurister med norsk juridisk embetseksamen (og på visse vilkår jurister fra andre EØS-land) har i Norge [[monopol]] på de viktigste stillingene som er knyttet til rettsvesenet og i utgangspunktet enerett på å yte rettslig bistand i rettergang. [[Advokatloven]] som ble vedtatt i 2022 innebærer at tittelen jurist blir beskyttet og bare kan brukes av den som har norsk juridisk embetseksamen ([[cand.jur.]] eller [[master i rettsvitenskap]]).<ref name=":0" /> I forarbeidene til loven fremgår det at dette var den etablerte bruken av tittelen på norsk, selv om tittelen tidligere ikke hadde et direkte lovvern. Det er straffbart for den som ikke har juridisk embetseksamen å bruke tittelen «jurist».<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-214-l-20202021/id2857861/|tittel=Prop. 214 L (2020–2021) : Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven)|besøksdato=2022-12-06|dato=2021-06-11|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=Justis- og beredskapsdepartementet}}</ref> Ordningen tilsvarer de ordningene som gjelder for andre regulerte yrker og titler som [[lege]] og [[psykolog (Norge)|psykolog]] i dag.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-3/id2401179/|tittel=NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet — Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand|besøksdato=2023-11-02|dato=2015-03-19|fornavn=|etternavn=|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no|forlag=Justis- og beredskapsdepartementet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.juristforbundet.no/nyheter/2021/spor-en-jurist-og-vit-hva-du-far/|tittel=Lovbeskyttelse av juristtittelen|besøksdato=2023-11-02|dato=2021-06-11|språk=no|verk=www.juristforbundet.no}}</ref> 

Jurister kan jobbe i mange ulike stillinger. De mest tradisjonelle juriststillingene er stillinger som er knyttet til rettsvesenet, for eksempel som [[dommer]], [[advokat]], eller stillinger i den offentlige påtalemyndighet, som eksempelvis [[statsadvokat]] eller [[påtalejurist|politiadvokat]], som er stillinger som jurister har enerett på. Mange jurister jobber også i offentlig forvaltning og privat næringsliv. På 1800-tallet var praktisk talt alle ledere og saksbehandlere i departementene jurister, og jurister hadde lenge monopol på lederstillingene. Avhengig av land kan juridiske profesjonsstudier være både teoretiske og praktiske, og i økende grad en kombinasjon av dette; i Skandinavia er profesjonsstudiene tradisjonelt mest teoretisk orientert, men i det 21. århundre har f.eks. [[Universitetet i Oslo|UiO]] begynt å fase inn en mer [[Klinisk rettsvitenskap|klinisk juridisk]] tilnærming, delvis inspirert av undervisningsformer i andre profesjonsstudier. 

Betegnelsen jurist er på norsk og andre europeiske språk generelt forbeholdt personer som har gjennomført et fullstendig profesjonsstudium avsluttet med embetseksamen eller tilsvarende. Det er mulig å ta master- og doktorgrader innen juridiske fagområder med en annen fagbakgrunn og oppnå spesialisert forskningskompetanse innen utvalgte deler av faget, men dette kvalifiserer ikke for adgang til juristprofesjonen og de yrkene jurister har monopol på, på samme måte som det kun er profesjonsstudiet som gir adgang til legeyrket, selv om også biologer og andre kan ha spesialisert kompetanse innen humanmedisinske områder.

Advokatloven av 2022 innebærer en forenkling av regelverket for å yte juridiske tjenester som fjerner advokaters og andre juristers generelle rettsrådsmonopol. Endringen begrunnes med ønsket om å fremme innovasjon, samarbeid med andre profesjoner og nye teknologiske løsninger (f.eks. bruk av [[legal tech]]), og forslaget nevner særlig mulitidisiplinære foretak der juridisk bistand kan ytes fra foretak som i utgangspunktet driver annen virksomhet slik som f.eks. revisjonsvirksomhet, banker eller forsikringsselskaper. Jurister vil fortsatt ha monopol på stillinger knyttet til rettsvesenet (advokat, dommer og stillinger i påtalemakten), og juridisk embetseksamen vil fortsatt i utgangspunktet være et krav for å opptre som [[prosessfullmektig]] for domstolene. Samtidig vil forslaget muliggjøre økt konkurranse blant jurister ved at det blir lettere for andre jurister enn advokater å tilby rettslig bistand utenfor rettergang, og utvalget ser for seg fremvekst av en ny bransje med jurister som tilbyr rettslig bistand. Både advokater og andre jurister som yter ervervsmessig rettslig bistand vil være underlagt særskilte krav til sikkerhetsstillelse.

Per 2022 har advokater en automatisk rett til å være [[prosessfullmektig]], mens andre jurister kan være prosessfullmektig med rettens tillatelse i den enkelte sak. Advokatlovutvalget foreslo at alle jurister skal ha en generell rett til å være prosessfullmektig i sivile saker både ved domstolene (unntatt Høyesterett) og [[forliksråd]]et, da de må anses godt faglig kvalifisert gjennom sin profesjonsutdanning. Utvalget uttalte at
<blockquote>Når «rettsrådsmonopolet» fjernes, kan en part søke rettslig bistand hos jurister. Det vil være prosessøkonomisk uheldig om parten ikke kan bruke sin representant eller rettslige rådgiver til å bistå seg under en eventuell domstolsprosess. Jurister har en bred juridisk grunnutdanning, og det må forutsettes at de vil kunne presentere en sak for domstolene på en god måte.<ref name=":1" /></blockquote>

Utvalget foreslo også at all juridisk praksis, herunder arbeid som juridisk saksbehandler i forvaltningen, skal telle som praksis ved kvalifisering som advokat (noe som idag bare delvis er tilfelle), og at kravene til prosedyreerfaring skal erstattes av et praktisk og teoretisk advokatkurs på minst et semester som alle jurister skal ha tilgang til, også de som arbeider i forvaltningen eller det private næringslivet.

===Utenlandske jurister i Norge===
Etter advokatloven av 2022 (§ 67, annet ledd) er det mulig for den som har yrkeskvalifikasjon som «jurist» fra en annen [[EØS]]-stat eller Sveits som tilsvarer den norske regulerte profesjonen og gir adgang til yrker som f.eks. advokat og dommer å søke norsk godkjenning som jurist fra Advokattilsynet på grunnlag av yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Godkjenning fra Advokattilsynet er et krav for å bruke tittelen «jurist» i Norge. Kravene er de samme som kreves for å autoriseres som advokatfullmektig på grunnlag av utenlandsk utdanning og eventuelt siden oppnå advokatbevilling, og de to prosessene er dermed nært knyttet sammen. Gradene cand.jur. fra Danmark, juristexamen (jur.kand.) fra Sverige og et fullført juridisk profesjonsstudium med både 1. og 2. juridiske statseksamen fra Tyskland (uformelt betegnet ''Volljurist'', «fulljurist»), er blant gradene som oppfyller disse kravene. Kortere juridiske utdannelser, f.eks. LL.M.-grader som bygger på noe annet enn en juridisk profesjonsutdanning fra et EØS-land, oppfyller ikke kravene. Heller ikke forskningsgrader (som ph.d., uansett om graden er tatt i Norge) som ikke bygger på juridisk profesjonsutdanning fra et EØS-land oppfyller kravene; slike grader gir vitenskapelig kompetanse innen et spesialisert tema, men ikke kompetanse til å være juridisk profesjonsutøver, dvs. arbeide som f.eks. advokat eller dommer. 

Personer med utdanning fra utenfor EØS kan etter advokatloven § 67, tredje ledd benytte sin utenlandske tittel og det skal ved all tittelbruk fremgå at tittelen ikke er norsk; dette betyr at tittelen må brukes i originalformen, med et tillegg om land dersom tittelen kan forveksles med norske titler. Det er i § 67, tredje ledd åpnet for at departementet kan gi forskrift om at andre kan benytte tittelen jurist. Ved jevngodhetsvurderinger i andre fag som utgjør regulerte profesjoner, som medisin og psykologi, legges det da stor vekt på at utdanningen må tilsvare den norske utdanningen i innhold, omfang og nivå, og godkjenningspraksisen er svært restriktiv for dem som ikke kommer under yrkeskvalifikasjonsdirektivet i EØS, og fjerde ledd må derfor regnes som en snever unntaksbestemmelse.

===Tittelen stud.jur.===
Tittelen stud.jur. betegner den som er profesjonsstudent i rettsvitenskap ved et universitet (UiO, UiB eller UiT), dvs. er student på et integrert femårig (tidligere seksårig) profesjonsstudium som tradisjonelt ledet frem til graden [[cand.jur.]], fra 2004 betegnet [[master i rettsvitenskap]]. Tittelen er avledet av den tradisjonelle gradsbetegnelsen cand.jur. og følger samme mønster som f.eks. stud.med. og stud.psychol. om profesjonsstudenter i medisin og psykologi.