Redigerer Julius Streicher (avsnitt)

== Antisemittisme, partimedlemskap i DSP og NSDAP ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-2004-0312-505, Nürnberg, Reichsparteitag, Grundstein Kongreßhalle.jpg|thumb|300px|Fra nazistenes [[Rikspartidagen for frihet|partikongress 1935]]: Foran talerstolen sees noen av hovedtalerne, blant andre Julius Streicher (nummer tre fra høyre), Hitlers stedfortreder [[Rudolf Hess]] og rikskansler Adolf Hitler selv. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]

Etter krigen fremstod Streicher snart som innbitt jødehater. Det er noe uavklart hvordan han utviklet sin sterke antisemittisme, men det var på den tid sterke diskusjoner i Tyskland om jødenes skyld for nederlaget under første verdenskrig. Det er kjent at han også var blitt sterkt påvirket av et i samtiden kjent antisemittisk verk, [[Theodor Fritsch]]s ''Handbuch der Judenfrage'' (Håndbok om jødespørsmålet). Mot slutten av 1919 var Fritsch et sentralt tema i Streichers folketaler. 
 
I [[1919]] var Streicher med på å grunnlegge Nürnbergavdelingen av Det tysksosialistiske parti (''Deutschsozialistische Partei'', forkortet DSP), et parti som i stor grad var basert på antisemittisme som bærende idé. Kort tid etter grunnla han partiets avis, ''Der Deutsche Sozialist''. Med denne avisen begynte Streichers karriere som skrivende nasjonalist og antisemitt. 

DSP ble ikke særlig stort, og i [[1922]] oppløste det seg selv på kontroversielt vis, og i likhet med de fleste av dets medlemmer meldte Streicher seg inn i det nystartede ''[[NSDAP]]''. Streicher var blitt kjent med [[Adolf Hitler]] i Bürgerbräukeller i [[München]]. 

I [[1923]] deltok Streicher i [[ølkjellerkuppet]], der han var med på å lede demonstrasjonen som endte i blodsutgytelser og arrestasjoner. Streicher ble dømt til fengselsstraff og sonte i én måned i [[Landsberg fengsel]]. Deltakelsen under Hitlers kuppforsøk førte også til at han ble suspendert fra sin skoletjeneste, skjønt han fikk oppebære to tredjedelers pensjon.

Han stilte til valg til lokalpolitiske embeder, ble valgt og ble stadig vekk kastet ut under møtene, noen ganger ført ut av politiet. Han la seg til og med ut med andre nazister i området. Hans virksomhet omfattet i det øvrige stadige anmeldelser av og rettssaker mot jøder. 

I [[1925]] ble han ''[[Gauleiter]]'' for [[Mittelfranken]]. Han utøvde gjerne sine partiembeder med et fast grep om en ridepisk. Han hadde også rang som ''[[Obergruppenführer]]'' i [[Sturmabteilung|SA]]. Han gikk svært skarpt til verks mot jøder og borgerlige politiske motstandere i Franken. 

På skolen fikk han stadig større problemer med å fungere som lærer, og han insisterte blant annet på at elevene skulle hilse ham med «Heil Hitler», lenge før dette ble en allment brukt hilsen i Tyskland. Mellom [[1929]] og [[1932]] satt han i den lovgivende forsamlingen i Bayern som representant for NSDAP fra Franken.