Redigerer Julius Nepos (avsnitt)

=== Vekst til makt ===
Julius Nepos var sønn av Nepotianus, ''[[magister militum]]'' i vest ca. 458-461, og nevø av [[patrisier]]en Marcellinus, , ''magister militum'' i Dalmatia.<ref name="Imperatoribus">Mathisen, Ralph W.: [https://www.roman-emperors.org/nepos.htm «Julius Nepos»], ''De Imperatoribus Romanis''</ref> Han giftet seg med en ''neptis'', det vil si en niese, antagelig niesen til den østromerske keiser Leo (457-474), men han var selv nevø av guvernøren av Dalmatia, derav hans ''agnomen'', tilnavn, ''nepos'' som betyr «nevø». Julius Nepos ville ha arvet Marcellinus’ støtte Dalmatia hvor han som general, ''magister militum'', mottok en bevart lov av Leo datert til 1. juni 473<ref>''Codex Justinianus 6.61.5''</ref> som tok for seg ekteskapelig eiendomsrettigheter. Ved 474 mottok han også tittelen som patrisier.<ref name="Imperatoribus"/>

Etter at Anthemius ble halshogd av [[Gundobad]], ''magister militum'' av [[burgund]]isk herkomst, var den aldrende keiser i øst igjen enekeiser av Romerriket, og under romersk lov var Leo den eneste legitime keiser og hadde da retten til å velge ny vestlig motpart. I begynnelsen synes det ikke som han anstrengte seg eller ikke hadde en egnet kandidat. I mellomtiden ble Glycerius utnevnt av Gundobad. For keiser Leo var Glycerius ikke annet en tronraner som måtte fjernes.

Julius Nepos etterfulgte sin onkel Marcellinus, etter at han ble myrdet på [[Sicilia]], som guvernør av provinsen Dalmatia, teknisk sett en del av [[Vestromerriket]], men i all praktisk henseende en selvstyrt regionen. I henhold til kronikøren [[Johannes av Antiokia]], «Da Leo, keiser i øst, fikk høre om valget av Glycerius, utnevnte han Nepos som en general for en ekspedisjon imot ham.» <ref name="Imperatoribus"/> I juni 474 ankom Nepos Ravenna, tvang Glycerius til å abdisere, og sikret seg den vestlige keisertronen for seg selv. Nepos sparte livet til Glycerius, og utnevnte ham til biskop av Salona. Nepos styrte kortvarig over hele det gjenværende Vestromerriket, sentrert i Italia, inkludert hans eget Dalmatia og de gjenværende delene av romersk [[Gallia]].

Svært lite er kjent om Nepos’ aktiviteter under hans korte tid som keiser. I Italia utstedte han gullmynter i Roma, Ravenna og Milano. Det ble også preget sølv i Ravenna og bronse i Milano. Også i Gallia ble keiserlig mynt preget hvor et lite antall ''solidi'' i gull ble preget i [[Arles]], og i nordlige Gallia er lite antall sølvmynter med Nepos’ navn preget, kanskje av den lokale romerske herskeren [[Syagrius]] av besittelsen Soissons.<ref name="Imperatoribus"/> Han utga også noen få symbolske mynter i navnet til Zenon og Leo II, uvanlig for perioden, for å vise båndene til Konstantinopel, men han kunne ikke ha hatt noen forventninger om direkte støtte fra Østromerriket. I Gallia utnevnte han også Ecdicius, sønn av keiser [[Avitus]] som sin patrisier og ''magister militum''. På samme tid sendte han to ambassaderører til vestgoterne i et forsøk på konsolidere det som var igjen av keiserlige besittelser i Gallia. I den samme perioden var det også fornyete piratangrep fra vandalene.<ref name="Imperatoribus"/>