Redigerer Julius Kronberg (avsnitt)

== Av årstidene: «Våren» ==
I perioden 1875 til 1878 oppholdt Kronberg seg i [[München]], hvor han kom i kontakt med en rekke unge, norske kunstmalere, som [[Marcus Grønvold]] (1845–1929), [[Christian Meyer Ross]] (1843–1904), [[Kitty Kielland]] (1843–1914), [[Eilif Peterssen]] (1852–1928), [[Harriet Backer]] (1845–1932) og [[Erik Werenskiold]] (1855–1938).

Her kom han også i personlig kontakt med dikteren [[Henrik Ibsen]] (1828–1906), som fikk ham overtalt til å male sitt kjente doktorportrettet som nå henger over skrivebordene i arbeidsværelset i [[Ibsenmuseet (Oslo)|Ibsenmuseet]] i Oslo. Ibsens egenhendige malerilister viser at han også eide et studiehode av Kronberg.

Mens han bodde i München kom Kronberg til å innrette sine studier mest på dekorativ kunst, og det var også her han malte det skandaliserte bildet "Våren", som viste en negresse ridende på en stork. Til jul i 1876 skrev Ibsen en devise til dette maleriet, som Kronberg mottok sammen med en flaske parfyme. I utkastet som finnes i [[Bergliot Ibsen]]s minnealbum, heter det med Ibsens hånd:

Herr Kronberg.<br />
Det dufter som "Frühling" når De åbner korken; -<br />
det stammer fra hende som svæver på storken.<ref>Henrik Ibsen samlede verker. Hundreårsutgave. B. XIX. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1952, s. 71.</ref><br />

Slik Marcus Grønvold husket teksten på julegaven til Kronberg, måtte Ibsen ha omformulert utkastet sålydende:<br />
Det dufter af foraar naar De letter paa korken,<br />
det er minde om hende som rider paa storken.<ref>Marcus Grønvold: ''Fra Ulrikken til Alperne: En malers erindringer''. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1925, s. 145.</ref><br />

Til dette motivet hadde Kronberg valgt å vise hvordan nytt liv ble født om våren, men det vakte forargelse at han hadde malt en naken negresse på ryggen av en stork: «Først da han under et senere opphold i Roma ga etter og malte brunetten om til lys blondine fikk han solgt bildet til grev Bonde på Sävstaholm, som også bestilte de resterende årstidene av ham. Pendentene 'Sommaren' og 'Hösten' ble gjort ferdig i 1881, mens 'Vinteren' aldri kom til utførelse.»<ref>Erik Henning Edvardsen: «Jula sett gjennom Ibsens brilleglass». ''Museums Bulletinen'' Nr. 54. Norsk Folkemuseums Venner. 4/2007, s. 18.</ref>