Redigerer Julius II (avsnitt)

==Bispeutnevnelse, og kardinal==
I 1471, rett etter at Sixtus IV hadde blitt valgt til pave, ble han utnevnt til biskop av [[Carpentras]] i [[Frankrike]]. Allerede samme år ble han også utnevnt til [[kardinal]]. Hans spesielle posisjon ble markert ved at han ble tildelt den [[tittelkirke]] hans onkel hadde hatt, ''[[San Pietro in Vincoli]]''.

Han fikk i de følgende årene stadig tildelt nye bispedømmer, og hadde var til tider biskop av flere steder på en gang: Først [[Carpentras]]  (1471–72); deretter [[Lausanne]] (1472–76), [[Catania]] (1473–74), [[Coutances]] (1476-77), [[Mende, Frankrike|Mende]] (1478–83), [[Viviers]] (1477-79), [[Sabina (region)|Sabina]] (1479–83), [[Bologna]] (1483–1502), [[Ostia]] (1483-1503), [[Lodève]] (1488–89), Savona (1499-1502), [[Vercelli]] (1502–03), og sist men absolutt ikke minst ble han i 1474 [[erkebiskop]] av [[Avignon]], en tittel han hadde inntil han ble valgt til pave. Han var også [[abbed]] for flere klostre.

Han ble sendt som [[pavelig legat]] til Frankrike i [[1480]], og ble der i fire år. Han gjorde en svært god jobb der, og fikk dermed stor innflytelse i [[kardinalkollegiet]].{{tr}} Under pave [[Innocent VIII]]s pontifikat økte denne innflytelsen; det er tydelig at han var i stand til å stå på egne ben etter onkelens død.{{tr}} Men han oppnådde antagelig dette blant annet ved hjelp av å betale ut bestikkelser for å få Innocent valgt, slik at den nye paven sto i takknemlighetsgjeld til ham.{{tr}}

Det hadde bygd seg opp en uoverensstemmelse mellom Giuliano og [[Alexander VI|Rodrigo Borgia]], og da Borgia ble valgt til pave under navnet Alexander VI i [[1492]] valgte Giuliano å søke tilflukt i [[Ostia]]. Noen måneder etter reiste han til [[Genova]], hvor han oppfordret [[Karl VIII av Frankrike|Karl VIII]] til å erobre [[Napoli]].

Giuliano ble med kongen på felttoget, og de ankom sammen til Roma. Giuliano prøvde der å samle et konsil for å etterforske Alexander VI med tanke på å avsette ham. Ved å alliere seg med kongens minister Briçonnet, som fikk tilbud om et kardinalsembete, klarte paven seg unna.

Etter Alexanders død i 1503 støttet Giuliano [[Pius III|kardinal Piccolomini]] fra [[Milano]], som ble valgt og tok navnet Pius III. Det ble et svært kortvarig pontifikat; paven var alvorlig syk da han ble valgt, og døde bare omkring 10 dager senere.