Redigerer Julie Næss (avsnitt)

== Liv og virke ==
Julie Næss måtte gå med et stivt [[korsett]] for å holde seg oppreist. I voksen alder ble det oppdaget at den ene hoften var ute av ledd, men da var det for sent å gjøre noe med dette.<ref name=":2" /> 

I hennes barndom var det vanlig at folk med så store funksjonshemninger som hun hadde, ble «bortsatt» til dem som krevde minst betaling for dette. Julie Næss skulle ikke inn i et slikt livsløp. Moren lot ikke funksjonshemningene hennes stå i veien. Hun hadde sett at datteren hadde evner og sendte henne til vanlig [[folkeskole]].<ref name=":5" />  

=== Sophies Minde og tiden etterpå ===
[[Fil:Julie Næss Silk embroidery on silk.jpg|miniatyr|Silkebroderi på silkestoff. Brodert med munnen]]Da Julie Næss var ferdig med folkeskolen, ville hun lære mer. Hun ville for all del klare seg selv. Hun hadde hørt om [[Sophies Minde Ortopedi|Sophies Mindes arbeidsskole for vanføre]] i Oslo. «Hun fikk plass som kommunen garanterte for, og hun ble innrømmet 1/2 friplass, så hun reiste nedover med stefaren som reisefølge. Hun hadde søkt [[Haakon VII|kong Haakon]] om reisepenger til storbyen. Dette ble innvilget, og da hun i 1946 var i audiens på slottet for å takke for [[Kongens fortjenstmedalje]], skal hun ha sagt: «Takk for medaljen, men like mye takk for reisepengene, kroner 96, til Oslo i 1914.»<ref name=":5" />{{Efn|Informasjonen om kommunens bidrag til Sophies Minde er gjengitt ulikt i de ulike kildene. Det står blant annet enkelte steder at hun lånte kr 200 av kommunen. Da hun fikk anledning til å betale tilbake, ville ikke kommunen ha igjen pengene, så hun kjøpte to sølvlysestaker til Roan kirke}}

Sophies Minde underviste kun i praktiske fag, så i november 1913, sytten år gammel, begynte Julie Næss som elev på linje for søm for kvinnelige elever. Hun var elev der i to år og lærte seg både broderi og skreddersøm. Hun ville ha foretrukket undervisning i teoretiske fag, men den muligheten fantes ikke.<ref name=":1" /> 

Da hun kom tilbake til Roan etter tiden i Oslo, hadde hun ikke lenger noe hjem, så hun losjerte «hos fremmede».<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1919 | avis = Dagsposten. Trønderen | utgivelsessted = Trondheim | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagspostentroenderen_null_null_19191018_43_251_1 | side = 1-2| tittel = Hjem for vanføre ogsaa i Norge}}</ref> Det viste seg vanskelig for henne å livnære seg av søm. Arbeidet var for tungt for henne, og, som hun sa i et intervju i 1952: «Det tok hardt på tennene».<ref name=":1">{{ Kilde AV-medium | personer = Kiran, Hartvig | tittel = Vanføre i arbeidslivet. Hartvig Kiran i samtale med Julie Ness og distriktssjef Hans Torkildsen | utgiver = NRK  | type= radioprogram | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1993-02400P | dato = 1952-12-03 }}</ref> På Sophies Minde hadde hun fått attest på at hun kunne undervise i søm, men hun hadde ikke noe lokale å holde slik undervisning i. Hun livnærte seg ved å sy silkebroderier som ble  loddet ut. I skoleåret 1920–1921 var hun lærer i barneskolen i Roan.<ref>
{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1938 | avis = Arbeiderbladet 1938.06.23 | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19380623_55_142_1 | side = 4|tittel=Ingen armer, men skriver hele dagen}}</ref>

=== Handelsfag og faste stillinger ===
Julie Næss hadde alltid vært glad i å skrive og regne – og ønsket å lære handelsfag, slik at hun kunne søke på en kontorstilling, hvis en slik mulighet skulle by seg. Hun tok flere kurs ved [[Høyskolen Kristiania|Norsk korrespondanseskole]] ved siden av sømarbeidet, og hun fikk skolens diplom for «vel utførte skriftlige arbeider.» Ved skolen visste man ikke at arbeidene var uført av en person uten armer.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Boyesen, Einar | utgivelsesår = 1964 | tittel = Norsk korrespondanseskole gjennom 50 år : 1914-1964| utgivelsessted = Oslo | forlag = NKS | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032001032 | side = 38–40}}</ref> 

I 1921 ble det en ledig stilling som forretningsfører for Roan [[Kretssykekasse|trygdekasse]]. Julie fikk stillingen, og samme år fikk hun arbeid med tilsyn for [[Trygdeetaten|Rikstrygdeverket]]. Ved tildeling av norskamerikanernes minnegave til Norge 4. juli 1928, fikk hun 600 kroner til kontorutstyr. Både ordføreren og Centralstyret for vanføre hadde skrevet om henne i rosende vendinger og anbefalt hennes søknad om midler.<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1928 | avis = Kongsvinger Arbeiderblad 1928.08.07 | tittel = Hvad en ung kvinne uten armer har drevet det til | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_kongsvingerarbeiderblad_null_null_19280807_3_180_1 | side =1 }}</ref> Stillingene ved trygdekassen og Rikstrygdeverket hadde hun til 1948.<ref name=":2" /> Da var arbeidet med vanføresaken blitt så omfattende at hun måtte si fra seg de andre stillingene.<ref name=":5" />  

Da [[Hartvig Kiran]] i et radiointervju spurte henne hvordan hun kunne skrive, svarte hun først at hun gjorde som ham og andre, hun skrev med penn og blekk. Hun utdypet deretter at hun holdt pennen mellom venstre skulder og kinn.<ref name=":1" /> Flere kilder oppgir at hun vant en skrivekonkurranse utlyst av Mortensens forlag i Oslo da hun var 15 år.<ref name=":3" /> 

Etter hvert som hun fikk mye å gjøre, fant hun ut at hun måtte gå over til å bruke skrivemaskin. Maskinen sto på gulvet, og hun skrev med en pinne mellom tærne på hver fot. Hun forklarte at det ble som når folk med armer og hender skrev med to fingre, hun skrev med to pinner.<ref name=":1" />
  
<gallery class="center" mode="packed" heights="160px" caption="Glimt fra Julie Næss’ aktiviteter">
Fil:Julie Næss on her confirmation day.jpg|<small>Konfirmant 11.07.1910</small>
Fil:Julie Næss sewing on a sewing machine.jpg|<small>Søm på symaskin</small>
Fil:Julie Næss making laces.jpg|<small>Knipling</small>
Fil:Julie Næss Bobbin lace.jpg|<small>Eksempel på kniplinger<br />(fyrstikk for størrelse)</small>
Fil:Julie Næss writing with ink and pen.jpg|<small>Skriving med penn og blekk</small>
Fil:Julie Næss' writing.jpg|<small>Eksempel på skriften hennes</small>
</gallery>