Redigerer Juletre (avsnitt)

=== Juletreet i Norge og Skandinavia ===
[[File:Christmas tree from Norwegian spruce - juletre.jpg|thumb|Tradisjonelt juletre i et norsk hjem 2015{{byline|Øyvind Holmstad}}]]
[[Fil:Glædelig Jul, ca 1917.jpg|thumb|Norsk julekort med [[nisse]]r, [[julegris]] og juletre tegnet av [[Christian Magnus]] ca.1917. {{Byline|Nasjonalbiblioteket}}]]
[[File:Christmas trees near Grindsted.jpg|thumb|Moderne juletreplantasje ved Grinsted i Danmark{{byline|2019}}]]
Det ser ut til at juletreskikken i Skandinavia kom først til Sverige. På Stora Sundby gård i [[Södermanland]] ble det pyntet juletre så tidlig som i [[1741]]. I et bevart brev fra grevinne Christina Wrede-Sparre står det at man la julegaver rundt en gran pyntet med epler, [[safran]]skringler og lys.<ref>Heland:17</ref>

I Danmark er den eldste kjente opplysningen om juletre at Wilhelmine Holstein på godset Holsteinborg utenfor [[Skælskør]] julen [[1808]] pyntet et juletre med lys for å glede sin lille datter.<ref>Blæsild:45</ref>

Det tidligste vitnesbyrdet om juletrær i Osloområdet stammer trolig fra fengselsdirektør Richard Petersens beretning om sin barndom i 1820-årene. Petersen fortalte at juletreet var en tysk skikk som en frøken Weinschenck hadde innført i 1822, og at
{{sitat|Træet var stort, ved Foden af samme stod to [[Kjelke]]r og paa hver Kjelke en liden ladt Metalkanon, som blev afskudt, idet vi Børn kom ind. Den Idee fandt vi ikke saa morsom, da det skvat i os, hver Gang [[Kanon]]erne ble afskudte, og det blev de i Løbet af hele Aftenen. I Toppen stod en Linedanser. […] Blandt Juletræets Gaver var ogsaa en bevægelig Træslange.|Weiser-All<ref>Weiser-Aall:9</ref>}}

[[Benjamin Wegner|Benjamin]] og [[Henriette Wegner]], de tyskfødte eierne av [[Frogner Hovedgård]] fra 1836 og som flyttet til Norge i 1822/1824, hadde også juletre. Om dette skriver etterkommeren [[Rolf B. Wegner]]:
{{sitat|Det var en kjær juletradisjon som [Henriette] var vant med fra sin barndom og oppvekst i [[Hamburg]]. Treet ble pyntet med lys, små kaker, epler og papirblomster. Blant innfødte Christiania-borgere var dette på den tid en nokså ukjent tradisjon. Selskapsgjestene samlet seg gjerne rundt juletreet, kommenterte det, og undret seg over denne utenlandske tradisjonen.|Rolf B. Wegner<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wegner, Rolf B. | utgivelsesår = 2010 | tittel = Oldefar Heinrich Wegner forteller | utgivelsessted = | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070608013 | side = }}</ref>}}

[[Johan Sebastian Welhaven]] nevnte juletreet i et dikt fra [[1836]], [[Henrik Wergeland]] i «Vintersang» i [[1840]]. To andre kjente juletrebeskrivelser fra juletreets barndom i Norge finnes i et brev fra [[Jørgen Moe]], som feiret jul med juletre på [[Nes jernverk]] i [[1842]], og i prestefruen [[Gustava Kielland]]s erindringer fra [[Lyngdal]] fra årene 1837–1854.<ref>Weiser-Aall:9f</ref>
 
[[Lorentz Dietrichson]] og [[Edvard Hans Hoff]] som begge vokste opp i [[Bergen]] på 1840-tallet, fortalte at juletre var en innarbeidet tradisjon i deres barndom.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/VqxvrW/og-hoeyt-i-toppen-den-blanke-engel Bjørn Arvid Bagge: «Og høyt i toppen den blanke... engel», ''Bergens Tidende'' 20. desember 2020]</ref> I 1850- og 60-årene var juletreet kjent i byene og hos enkelte familier på landet. Skikken spredte seg gjerne fra [[embetsmann]]sfamilier, i særlig grad prester, så videre til lærere, handelsmenn – og til slutt hos det brede lag av folket. Juletreet ble avbildet i blader og bøker fra 1850 og framover. [[Juletrefest]]er i skolen fikk stor betydning for spredningen av juletreet fra 1880-årene og i tiårene framover i enkelte deler av landet, andre steder var det juletrær i private hjem før skolen på stedet begynte å arrangere juletrefester. Det var først godt utpå 1900-tallet at juletreet var i allmenn bruk over hele landet; til noen isolerte steder kom det ikke før i [[1930]].<ref>Weiser-Aall:13f</ref>

Enkelte steder møtte skikken kraftig motstand av religiøse grunner. I [[Nord-Norge]] så for eksempel [[læstadianerne]] på juletreet som stor [[synd]]. Også på Sørvestlandet ble det av enkelte sett på som [[Blasfemi|gudsbespottelse]] å synge [[salme]]r rundt et pyntet tre. Andre steder var man i begynnelsen skeptisk til å ta i bruk «byskikker».<ref>Weiser-Aall:14</ref>

Det første offentlige utendørsjuletreet i Norge ble reist på [[Universitetsplassen]] i Oslo i [[1919]] av [[Frelsesarmeen]].<ref>Tessem og Wiedswang:115</ref> Fra rundt [[1960]] ble utendørs juletrær vanlige også i [[boligstrøk]]. «Å reise juletrær utenfor [[boligblokk]]ene later til å skulle bli en juleskikk», meldte ''[[Bergens Tidende]]'' på forsideplass [[18. desember]] [[1959]], «og nydelig tar de seg ut med tente lys i den mørke kvelden.»

<gallery >
Fil:Juletreet pyntes OB.Y1115.jpg|Tre kvinner pynter juletre i Oslo ca. 1902 {{Byline|[[Anders Beer Wilse]] / [[Oslo Museum]]}}
Fil:Juleforberedelser OB.Y1516.jpg|Søskenpar med [[julenek]] og juletre ved Kirkeristen i Oslo 1905. {{Byline|Wilse / Oslo Museum}}
Fil:Bybud med juletre OB.Y1777.jpg|[[Bybud]] med juletre utenfor [[Balders gate (Oslo)|Baldersgate]] 15 i Oslo i 1909. {{Byline|Wilse / Oslo Museum}}
Fil:Juleaften (5884298520).jpg|Dansk [[julaften]] tidlig på 1950-tallet med gang rundt juletreet.{{Byline| Sven Türck (1897-1954) / [[Det kongelige bibliotek]]}}
</gallery>