Redigerer Julebukk (avsnitt)

=== Geitebukk i antikken og middelalderen ===
[[File:Tanngrisnir and Tanngnjóstr by Frølich.jpg|thumb|Forestillinger om den norrøne torden-guden [[Tor]]s to geitebukker [[Tanngrisner og Tanngnjost]] kan ha påvirket den rollen julebukken fikk seinere. Illustrasjon av bukkene, Tor og [[Tyr]] tegnet av [[Lorenz Frølich]] til ''Den ældre Eddas Gudesange'', utgitt 1895.]]
Tradisjonen med julebukk har av noen blitt tolket som en feiring eller markering av guden [[Tor]] i [[norrøn mytologi]]. Han hadde en vogn som ble dratt av de to bukkene [[Tanngnjost]] («den tanngnissende») og [[Tanngrisner]] («åpne mellomrom mellom tennene»). Bukkene kunne han spise, men de var like levende neste dag, så lenge han samlet alle beina i hudene etterpå. Når han kjørte over himmelen med vogna si, bråkte det forferdelig, dette kaltes Tor-drønn («[[torden]]»). [[Jotne]]ne var redde for Tor, så de gjemte seg når de hørte ham. Forestillingene om disse to bukkene kan ha overlevd innføringen av kristendommen i form av [[julebukk]]er, både som pynt og den bukken som delte ut [[julegaver]] før julenissen ble vanlig.

Mens geitebukken kunne representere virilitet i den norrøne kulturen, ble den ofte forbundet med direkte kåtskap i blant annet [[gresk antikk]], gjerne i form av bukkeliknende [[satyr]]er.<ref name="symbolleksikon" /> Disse egenskapene ga imidlertid bukken også en negativ, dyrisk rolle, særlig i kristen middelalder da seksualiteten skulle tøyles. Da kunne bukken blant annet framstilles som symbol på de som ble dømt til evig [[helvete]]sestraff, som ridedyr for [[heks]]er og som [[djevelen]] selv.<ref name="symbolleksikon">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110800013 Oppslagsordet «bukk» i Hans Biedermann: ''Symbolleksikon'' (1992, side 60)]</ref>