Redigerer Journalistikk (avsnitt)

== Journalistiske sjangre == 
{{se også|Journalistiske sjangre}}
Refererende journalistikk er journalistikk hvor det først og fremst gjengis hva som har skjedd, men ikke gransker så mye som i undersøkende journalistikk.<ref>{{Kilde bok   | forfatter= Gunnulv Hellesylt   | redaktør= Mai Gythfeldt   | utgivelsesår= 2007   | artikkel=Refererende journalistikk   | tittel= Mediekommunikasjon 1   | utgave=1   | utgivelsessted=Oslo   | forlag=GAN Aschehoug   | side=273   | isbn=978-82-492-0862-3  }}</ref>

===Referatjournalistikk===
Referatjournalistikk er sammen med [[reportasje]]n den eldste sjangeren innen journalistikken. Det særpregede for referatjournalistikken er at hendelser og begivenheter listes opp i kronologisk rekkefølge, uavhengig av hvilke momenter som regnes som viktigst. For å fenge leserne og gi dem raskere overblikk i hva en sak egentlig handlet om, ble skrivestilen "[[den omvendte pyramide]]" utviklet i amerikansk presse i løpet av 1800-tallet. Prinsippet innebar at innholdet ikke ble sortert kronologisk, men at de viktigste poengene ble lagt inn først i artikkelen. Ytterligere informasjon ble deretter sortert i synkende viktighet nedover artikkelen. Denne journalistiske stilen ble dominerende i USA fra 1880 til 1910, og erstattet referatstilen i Norden i løpet av første midten av 1900-tallet.<ref>pressehistorisk.no [http://www.pressehistorisk.no/index.asp?id=98752 Thore Roksvold: Den omvendte pyramide i et hundreårsperspektiv] {{Wayback|url=http://www.pressehistorisk.no/index.asp?id=98752 |date=20121214123511 }} 3.6.2010</ref> I kjendisjournalistikk har den omvendte pyramide til en viss grad blitt forlatt som journalistisk stil, til fordel for en stil som har blitt kalt "dropsposejournalistikk", det vil si informasjon og illustrasjoner er strødd rundt i velsmakende biter, hvor alt er like (u-)viktig for leseren. 

Intervjuet ble en vanlig sjanger i trykte medier først på 1900-tallet, og senere i radio og tv. 

Feature-jouralistikk, gonzo-journalistikk, forbrukerjournalistikk («DU-journalistikk»), forskningsjournalistikk, miljøjournalistikk... er nye stoffområder som har blitt del av jouralistiske sjangre.

=== Næringslivsjournalistikk === 
[[Næringslivsjournalistikk]] eller økonomijournalistikk er journalistisk dekning av bedrifter, markeder og økonomiske forhold. 

===Sportsjournalistikk=== 
Sportsjournalistikk er et eget område innenfor den generelle journalistikken. I Norge har de fleste store avisene og de fleste lokalaviser sportsdekning. Sportsjournalistikken sprer seg også til radio og TV, hvor [[NRK]] og [[TV 2]] vier mest sendetid til sport.

=== Forskningsjournalistikk ===
[[Forskningsjournalistikk]] er å formidle nyheter fra forskning eller kunnskap fra forskere og forskningsinsitusjoner og er beslektet med [[forskningsformidling]]. 

===Undersøkende journalistikk===
Undersøkende journalistikk er systematisk journalistikk for å avdekke alvorlige, av og til ulovlige, samfunnsfenomener. Det benyttes ofte alternative kilder for å finne ut hva som ''egentlig'' har skjedd.<ref>{{Kilde bok   | forfatter= Gunnulv Hellesylt   | redaktør= Mai Gythfeldt   | utgivelsesår= 2007   | artikkel=Undersøkende journalistikk   | tittel= Mediekommunikasjon 1   | utgave=1   | utgivelsessted=Oslo   | forlag=GAN Aschehoug   | side=273   | isbn=978-82-492-0862-3  }}</ref>