Redigerer Jonas Ramus (historiker) (avsnitt)

== Liv og virke ==
Året etter farens død gifter enken (moren), Anna Bernhoft, seg på nytt, med [[Hans Olsen Brejer]]. Han var personellkapellan for faren, men fikk overta sogneprestembetet etter ham. Moren var trolig datter av [[Christen Hansson Bernhoft]] (1590–1643), sogneprest til Aukra. Brejer skal ha blitt en god stefar for Jonas og de to eldre søsknene hans, Christian og Melchior.<ref name="Nissen (1946)"/> Brejer underviste barna og lot dem gå på latinskolen i [[Trondheim]], [[Trondheim katedralskole]], fra hvor Jonas Ramus ble dimittert i [[1665]].<ref name="Nissen (1946)"/> Samme år ble han immatrikulert ved [[Københavns Universitet]], hvoretter man ikke hører noe om han de neste femten årene.<ref name="Nissen (1946)"/>

Den 26. oktober 1681 blir han beskikket som personellkapellan i [[Sørum kirke (Sørum)|Sørum kirke]] på [[Romerike]], under sogneprest Colbjørn Torstenssøn.<ref name="Nissen (1946)"/><ref name="Kolsrud(1956) "/> Ordinert til prest blir han imidlertid først den 18. november 1681, av biskop [[Hans Rosing]].<ref name="Nissen (1946)"/> Den 8. februar 1682 inngår han ekteskap prestedatteren Anna Colbjørnsdatter (d. 1736), datter av nevnte Colbjørn Torstenssøn Arneberg og Johanna Jacobsdatter Bie Kraft. Halvbrødrene hennes var [[Hans Colbjørnsen]] (d. 1754) og [[Peder Colbjørnsen]] (1683–1738).

Han søker og blir den 18. februar [[1690]] utnevnt til sogneprest i Norderhov kirke på Ringerike,<ref name="Nissen (1946)"/> men selve søknaden eksisterer ikke lenger i norske arkiver. Etter nye studier ved universitetet i København blir han også i [[1698]] [[magister]],<ref name="Nissen (1946)"/> samtidig med daværende sogneprest i [[Lier]], Hans Angel (1658–1728). Jonas Ramus blir på Ringerike til sin død, våren 1718. Kona fikk heltestatus etter sin død, etter en hendelse på Ringerike natt til 29. mars 1716,<ref name="Nissen (1946)"/> under [[den store nordiske krig|den store nordiske krigen]].

=== Historikeren Jonas Ramus ===
Foruten flere populære andaktsbøker, deriblant ''Naadens aandelige Markets-Tiid'' (1680), skrev han en rekke andre verker: ''Noris Regum'' (1698), ''Guds Rige blandt Verdens Riger'' (1702), ''Norriges Kongers Historie'' (utg. 1719) og ''Norriges Beskrivelse'' (1715, utg. 1735). I sistnevnte finnes den første skriftlige versjon av sagnet om [[Jostedalsrypa]].<ref name="Ramus (1735)"/> I ''Ulysses Et Otinus Unus & idem'' (1716) hevdet han at [[Odin]] og [[Odyssevs]] var identiske, og at [[Odysseen|''Odysseen'']] til dels fant sted i [[Norge]]. Hans påstand om at [[malstrøm]]men i [[Lofoten]] egentlig var ''Odysseens'' [[Kharybdis]], ble i en årrekke sitert av utenlandske skribenter. Ramus omtaler i forordet til boken [[hval]]en man fant [[skjelett]]et av i [[Tistedal]], og opplyser at funnet ble gjort i [[1682]]. Fra funnstedet fant en knokkel veien til prost Johan Colds låve, der arbeidsfolk benyttet den som benk. Den 20. november [[1739]] ble den mottatt i [[Kongens kunstkammer|kunstkammeret]] i [[København]].<ref name="Eriksen (2007)"/>

''Norriges Kongers Historie'' ble utgitt i [[København]] av [[Peter Nørwig]], som to år senere slo seg ned i [[Bergen]] som byens første privilegerte boktrykker. [[Ludvig Holberg]], som nettopp hadde fått utgitt ''Peder Paars'', var trolig den som beveget Nørwig til å utgi denne krøniken, som er spekket med underlige hendelser og spekulasjoner som sammensveiser bibelsk, gresk-romersk og norrøn mytologi, med historikere fra antikken til hans egen tid for å konstruere [[genealogi|genealogier]] fra Odin/Odyssevs og den mytiske kong [[Kong Nor|Nor]] til [[Harald Hårfagre]].<ref name="Brosing (1964)"/><ref name="Ramus (1719)"/>

=== Arven etter Jonas Ramus ===
[[Fil:Norderhov kirke krypt.jpg|miniatyr|Jonas Ramus og [[Anna Colbjørnsdatter]] hevdes å hvile i krypten under [[Norderhov kirke]], men om disse kistene er deres strides de lærde om.]]
Jonas Ramus ble en betydelig eiendomsbesitter på Ringerike, verdier som kona Anna arvet etter hans bortgang. De fikk fem barn, som alle nådde voksen alder, men døde tidlig. Barna, som alle var født da Ramus og kona kom til Norderhov i 1690, hevdes å ha vært 3–7 år gamle ved ankomst. Dette var Ole (1683–1714), [[Daniel Ramus|Daniel]] (1684–1727), Johanna (1685–1717), Christian (1686–1713/1714) og Anna Sophie (1687–1722).

Ole Ramus ble [[kornett (grad)|kornett]] i 1713, men skal ha blitt drept i en personfeide med en løytnant på [[Hadeland]] i 1714.<ref name="Nissen (1946)"/> Sønnen [[Daniel Ramus|Daniel]] etterfulgte faren som sogneprest til Norderhov fra [[1717]],<ref name="Nissen (1946)"/> da faren var blitt syk, men døde selv ti år senere. Johanna ble gift med fogden i [[Ringerike og Hallingdal fogderi|Ringerike og Hallingdal]], [[Lars Michelsen]] (d. 1725), men døde selv i barselseng i 1717.<ref name="Lindstad (2005)"/> Christian Ramus studerte medisin i København, men døde trolig i [[Hamburg]] under en reise dit, i enten 1713 eller 1714. Anna Sophie Ramus ble gift, men hun (og trolig barnet) døde i barselseng i 1722, uten å etterlate seg etterkommere.

Da Anna Colbjørnsdatter dør den 26. juli i 1736 har også alle barna gått bort, og det er derfor det eneste barnebarnet, Anna Larsdatter Michelsen (1717–1791), som arver alt etter henne.<ref name="Lindstad (2005)"/> Anna Larsdatter ble gift med daværende kaptein [[Christian Petersen (amtmann)|Christian Petersen]] (1701–1775), som senere ble både oberstløytnant og stiftsamtmann.<ref name="Lindstad (2005)"/> De fikk tolv barn, hvorav yngstemann, generalmajor [[Daniel Frederik Petersen|Johan Daniel Fredrik Petersen]] (1757–1816), var en av [[Riksforsamlingen|eidsvollmennene]].<ref name="Lindstad (2005)"/>