Redigerer Jonas Lied (avsnitt)

== Virke ==
=== Det sibirske kompani ===
I januar 1910 møtte Lied tilfeldigvis den engelske forretningsmannen Alfred Derry på toget til Paris. Derry fikk ham interessert i Sibir og ga ham ideen om å opprette en sjørute til Sibir fra Atlanterhavet. [[Joseph Wiggins]]' (1832–1905) bok om [[nordøstpassasjen]] og Sibir var også en inspirasjon. Lied sa opp hos Burroughs og reiste sommeren 1910 til [[St. Petersburg]] og videre østover til [[Krasnojarsk]]. I Sibir møtte han blant annet [[Aleksej Lopukhin]], den forviste tidligere sjefen for [[Okhrana]]. På disse rekognoseringsreisene gjennom Sibir lærte Lied seg russisk.<ref name="sibirske" /> 

I januar 1912 etablerte Lied Det sibirske kompani (The Siberian Steamship, Manufacturing & Trading Company) i Kristiania blant annet med støtte fra Derry og med hovedkontor i [[Krasnojarsk]], etter hvert med kontorer i St. Petersburg ([[Nevskij prospekt]] 26), London, New York, Moskva, Novosibirsk og Arkhangelsk.<ref name="Bykonia" /> Blant de norske aksjonærene var tømmerhandleren [[Elias C. Kiær]], hvalfangeren [[Lars Christensen]] og papirprodusenten Chr. B. Lorentzen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Nansen: ved to århundreskifter | isbn = 8203221815 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010043008035 | side = }} </ref> Aksjekapitalen var 142&nbsp;000 kroner; i 1913 ble den utvidet til 500&nbsp;000 kroner. Planen var å drive handel mellom Vest-Europa og Sibir via de store elvene som munner ut i Karahavet. Ved Jenisejs munning skulle elveflåten utveksle varer med havgående skip fra Vest-Europa. Fra Krasnojarsk til havet er Jenisej 2&nbsp;500 km lang, og langs elven var det på den tiden verken veier eller jernbane. Elvefarten skulle foregå i den mest isfrie tiden, som var juli–september. Et mislykket første forsøk ble gjort sommeren 1912 (da isforholdene var særlig vanskelige) med det norske skipet «Tulla». I 1912 fikk Lied møte [[storfyrste Aleksandr Mikhajlovitsj]], tsarens fetter, i [[Mojka-slottet]].<ref name="Lied" /><ref name="Nielsen">{{ Kilde bok | forfatter = Nielsen, Jens Petter | utgivelsesår = 1996 | tittel = Historical and current uses of the Northern Sea Route | isbn = 8276131689 | utgivelsessted = Lysaker | forlag = The Fridtjof Nansen Institute | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009112304045 | side = }} </ref> 

Det sibirske kompanis egenkapital ble stadig utvidet, til 4 millioner kroner i 1916, og i 1917 var egenkapitalen oppe i 8 millioner kroner.<ref name="Bykonia" /> [[Marcus Wallenberg (1864–1943)|Marcus Wallenberg]] kjøpte aksjer for 45.000 kroner.<ref name="Aasheim">{{ Kilde bok | forfatter = Aasheim, Stein P. | utgivelsesår = 1991 | tittel = Gjennom Sibir: i nordmenns fotspor | isbn = 8252711049 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Mortensen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030303048 | side = }} </ref>

==== Reisen med Nansen ====
[[File:P509 Map of the Kara Sea and adjoining territories, showing the track of The Correct and the ice conditions.jpg|thumb|SS «Correct»s rute gjennom Karahavet til Sibir i 1913, fra Nansens bok ''Gjennem Sibirien''.]]
[[Fil:No-nb bldsa 3f041.jpg|mini|«Correct» med en russisk lekter og slepebåten «Turukhansk», ved munningen av Jenisej, 1913. {{byline|Fridtjof Nansen}}]]
[[File:Nansen F. - Through Siberia. The Land of the Future - 1914.pdf|thumb|Fridtjof Nansens bok fra reisen, utgitt i 1914.]]
I 1913 fikk Lied med seg [[Fridtjof Nansen]] (1861–1930) som gjest etter offisiell invitasjon fra Russland. Nansen var ikke spurt da Lied ordnet invitasjon fra russiske myndigheter.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Greve, Tim | utgivelsesår = 1974 | tittel = Fridtjof Nansen | isbn = 8205067481 | isbn = 8205067503 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009052903002 | side = }} </ref> De reiste med lasteskipet SS «Correct» på 1650 tonn, som ble kledd med 16 cm eikeplanker for å motstå havisen. I 1913 hadde Russland akkurat satt opp stasjoner for trådløs kommunikasjon langs kysten og Lied fikk tillatelse til å bruke disse. Lied og Nansen gikk om bord i «Correct» i Tromsø. «Correct» var lastet med 6000 tønner sement til jernbaneanlegget i Sibir og skulle returnere med sibirske varer.<ref name=":0" /><ref name="Aasheim" /><ref name=":1" /><ref name="Nielsen" /> 

De brukte tre uker fra Tromsø til [[Dikson (Krasnojarsk)|Dickson]] ([[Adolf Erik Nordenskiöld]] hadde gitt stedet ved munningen av Jenisej navn). Med på reisen var også Josef Gregorievitsj Loris-Melikov, sekretær ved den russiske legasjon i Kristiania; og leder for reisen, Stephan Vasilievitsj Vostrotin, gullgruveeier og medlem av guvernementsrådet (Duma) fra [[Jenisejsk]]. Nansen var en legende i Russland og fungerte som døråpner for Lied.<ref name=":0" /><ref name="Aasheim" /><ref name=":1" /><ref name="Nielsen" /> 

Nansen forteller om reisen i boken ''Gjennem Sibirien''. I ettertid begrunnet Nansen reisen til Sibir på forskjellige måter avhengig av hvem han snakket med. I Royal Geographic Society i London la han vekt på studier av isforholdene, i Russland la han vekt på betydningen av den nordlige ruten for den økonomiske utviklingen av Sibir. Et mulig personlig motiv er det nylige tapet av den yngste sønnen og sorgen som hemmet ham. I Lieds fremstilling ble Nansen motivert av eventyrlyst og utforskertrang da Lied la viste ham de nyeste kartene over Sibir. Lied var imponert over at den 20 år eldre Nansen var i bedre form enn ham selv.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Nansen: ved to århundreskifter | isbn = 8203221815 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010043008035 | side = }} </ref><ref name="Aasheim" /><ref name=":1">Nansen, Fridtjof: ''Gjennem Sibirien''. Kristiania: Jacob Dybwads forlag, 1914.</ref><ref name="Nielsen" /> 

Reisen sammen med Nansen ble omtalt i verdenspressen og var en suksess for Lied.<ref name="Aposten06102005" /> Nansen holdt i St. Petersburg foredrag om ekspedisjonen. Lied selv holdt foredrag på russisk i St. Petersburg, på fransk for Soicété Nautique i Paris, og på tysk for det geografiske selskapet i Hamburg.<ref name="Lied" />

Handelen fortsatte i 1914 blant annet med innførsel av store mengder sement til bygging av [[Den transsibirske jernbanen]], som krysser Jenisej ved Krasnojarsk. Returvarene fra Sibir var tømmer, smør, [[hamp]], [[lin]], pelsverk, [[grafitt]] og gåsefjær.<ref name="Aasheim" />{{rp|171}} Lied var norsk konsul i Krasnojarsk. I 1916 satte han i byen Maklakovo (nå [[Lesosibirsk]]) ved Jenisej opp et komplett «Bolinder»-sagbruk fra Sverige. Omkring 200 mann arbeidet ved sagbruket da Lied satte det i drift. Lied ansatte norske ledere til å drive sagbruket.<ref name="Bykonia" /> Sagbruket er (2016) fortsatt i drift som et av Russlands største, med flere tusen ansatte. Et av hans skip ble i 1917 senket av en ubåt, og broren Hjalmar omkom.<ref name="Kjersem" />

==== Russisk statsborger ====
Lied måtte bli russisk statsborger for å kunne overta aksjene i de russiske rederiene som traffikerte Ob og Jenisej. Han henvendte seg ifølge selvbiografien direkte til storfyrste Aleksandr Mikhajlovitsj, tsarens svoger og rådgiver, som ordnet statsborgerskap 21. april 1914. Lied ble æresborger av Russland for å ha reddet ut russiske skip fra Hamburg ved utbruddet av [[første verdenskrig]]. Han hadde kommet [[Otto Sverdrup]] (1854–1930) til unnsetning på hans ekspedisjon 1914–1915. 

Sommeren 1914 organiserte Lied frakt av byggesett for elvedampere fra England til Sibir, og fire elvedampere fra tyske verft. Den vesle konvoien som skulle samles i [[Tromsø]] besto dessuten av lasteskip med 30&nbsp;000 tønner sement til jernbaneanlegget og en god del annen last. I slutten av juli 1914 ventet Lied på de siste papirene og instrumentene for de fire elvedamperne i Cuxhaven. I dårlig vær 30. juli gikk de ut fra tysk havn selv om de lave elvebåtene knapt var egne til å gå i åpent hav. Først i Tromsø fikk det tyske mannskapet greie på at landet var i krig, og mannskapet ble erstattet av nordmenn. I Murmansk oppsto det panikk da den lille konvoien av lasteskip ble tatt for å være tyske krigsskip. Ved [[Dikson (Krasnojarsk)|Dickson]] støtte de tidlig i september 1914 på Otto Sverdrup som hadde gått på grunn med «Eclipse». Sverdrup deltok i letingen etter polarforskerne [[Georgij Sedov]] (1877-1914) og [[Georgij Brusilov]] (kalt Sedof og Brusilof av Lied). Sverdrup ble trukket av grunnen med hjelp fra Lieds skip.<ref name="Lied" /> Ifølge Nansen deltok Sverdrup i letingen etter polarforskerne [[Vladimir Rusanov]] og Brusilov som hadde forsvunnet i to forskjellige ekspedisjoner.<ref>Nansen, Fridtjof: ''Through Siberia - the land of the future''. London: William Heinemann, 1914 </ref> Sverdrup var selv polarforsker og hadde vært kaptein på [[Nansens Fram-ekspedisjon]] og Grønlandsekspedisjonen. Sverdrup hadde på Lieds initiativ tatt med to franske «aeroplan», ett på hvert av Sverdrups i demontert stand nedpakket i kasser. Lied ble så begeistret for [[Henrik Lindstrøm]]s isbjørnbiffer at Lied ansatte Lindstrøm på sin ekspedisjon i 1916.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hegge, Per Egil | utgivelsesår = 1996 | tittel = Otto Sverdrup: aldri rådløs | isbn = 8272011980 | isbn = 8272012014 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Stenersens forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081803010 | side = }} </ref>

I [[Newcastle]] vinteren 1914 kom Lied i skade for fotografere et britisk marineskip og ble for dette etterforsket for brudd på [[Defence of the Realm Act 1914|krigstidsloven DORA]]. Ifølge selvbiografien fikk han hjelp fra handelsminister [[Walter Runciman]] (1870–1949) og muligens [[Winston Churchill]] (1874–1965), og saken ble henlagt.<ref name="Lied" /> 

Han fikk i 1915 audiens for tsaren i [[Tsarskoje Selo]]. Lied avtalte med [[Roald Amundsen]] (1872–1928) å bidra til Maud-ekspedisjonen (planlagt avreise 1917) ved å deponere forsyninger i Dickson. I 1916 fikk Det sibirske kompani aksjemajoriteten for alle private båter på Jenisej. Sammen med Kornilov fikk Lied også kontrollen over 49 elvebåter samt 140 lektere på Ob. Lied satte i gang oppføring av en fabrikk for hermetisering av fisk.<ref name="Lied" />

I selvbiografien forteller Lied om møtet med [[Theodore Roosevelt]] (1858–1919) i USA i 1917. Lied hadde planer om å få Roosevelt med på en av ekspedisjonene på samme måte som Nansen hadde gjort noen år tidligere. På samme reisen til USA møtte han ifølge selvbiografien polarutforskeren [[Robert Peary]] (1856–1920).<ref name="Lied" />

=== Svalbard ===
På initiativ fra [[Johan Anker]] (1871–1940) ble Lied før verdenskrigen involvert i arbeidet med [[Svalbard]]s folkerettslige status. Øygruppen hadde hele tiden vært såkalt «ingenmannsland», og i årene 1905–1913 foregikk det diplomatisk spill mellom Sverige, Norge, Russland og stormaktene for å avgjøre herredømmet over øygruppen. Lied fikk i oppdrag av Anker og det amerikanske selskapet [[Ayer & Longyear]] å forhandle med den russiske regjering om dannelsen av et russisk selskap som skulle kjøpe deres kullbrudd og andre eiendommer på øygruppen. Dette ville lette Russlands overtakelse av suvereniteten over hele territoriet.<ref name="NBL" /> Dessuten ble kullet på Svalbard interessant for russerne i og med fullføringen av jernbanen til [[Murmansk]], ifølge Lied.<ref name="Lied" /> 

En gruppe norske banker presset norske myndigheter til å stanse Lieds forhandlinger med de russiske interessentene. Lied ble da presset fra to kanter, utenriksminister [[Nils Claus Ihlen]] (1855–1925) skiftet holdning og Lied ble fra norsk hold presset til å bryte forhandlingene med russerne. Lied hevdet i selvbiografien at han med personlig tap «reddet Spitsbergen for Norge».<ref name="Lied" /> [[Adolf Hoel]] skriver at han hadde samtale med Lied i juni 1915 før Lied og Johan Anker reiste til Petrograd. Hoel skal da ha bedt ingeniør Erling Einar Angell Thiis om få utenriksminister Ihlen til å stanse Lieds arbeid med å selge kullfeltene på Svalbard til Russland. Ihlen skal ha informert Lied om at han som norsk konsul burde avstå fra forretninger som kunne skade Norges interesser.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hoel, Adolf | utgivelsesår = 1977 | tittel = Mitt liv i og for polartraktene | isbn = 8253302029 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Grieg | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072704071 | side = }} </ref> Disse forhandlingene ble ikke omtalt i pressen på den tiden.<ref name="Werenskiold" />

=== Revolusjon ===
{{Sitatboks
|sitat=Jeg ble imponert over den personlige makt Lenin utstrålte. Han var en mann som utmerket godt visste hva han ville. Lenin gjennomskuet meg, Trotsky gjorde det ikke. Lenin hadde på ingen måte bruk for et menneske av min type.
|kilde=Jonas Lied<ref name="Lied" />
|bredde=250px
|side=right}}
Lied var selv i [[St. Petersburg|Petrograd]] (St. Petersburg) under [[oktoberrevolusjonen]]. Han hadde der møte med [[Vladimir Lenin|Lenin]] (1870–1924) og [[Lev Trotskij|Trotskij]] (1879–1940) på [[Smolnyj]]-instituttet i 1917 og skildrer i selvbiografien det personlige møtet. Hensikten med møtet var å finne en ordning med de nye makthaverne, men møtet var uten resultat. Lied vurderte da å selge kompaniets aksjer og eiendeler, men styret i Kristiania nølte og Lied trakk seg som direktør i februar 1918. Kompaniets eiendeler ble nasjonalisert av det nye regimet etter fredsavtalen med Tyskland i mars 1918.<ref name="Werenskiold" /><ref name="Kjersem" /><ref>Marit Werenskiold [http://www.hf.uio.no/ifikk/forskning/prosjekter/lied/konsul/ Forskningsprosjekter: Konsul Jonas Lied] {{Wayback|url=http://www.hf.uio.no/ifikk/forskning/prosjekter/lied/konsul/ |date=20150717181138 }}; Universitetet i Oslo, 2010</ref> Fra 1917 til 1920 tapte kompaniet 16 millioner kroner.<ref name="Aasheim" />{{rp|177}} Ifølge Lieds egen beretning holdt Trotskij under hele møtet hånden på revolveren i jakkelommen. Lied beskriver også møtet med Lenin.<ref name="Lied" /> 

I 1918 la han i samarbeid med britisk etterretning planer for å redde tsarfamilien som satt i husarrest i [[Tobolsk]] ved hjelp av kompaniets båter i Sibir, men operasjonen ble avblåst av den britiske kong [[Georg V av Storbritannia|Georg V]] (1865–1936).<ref name="Aposten06102005">«[http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Han-ville-smugle-ut-tsarfamilien-6369372.html Han ville smugle ut tsarfamilien]», Aftenposten, 6. oktober 2005.</ref> Lieds dagbok beskriver møte med [[Arthur Balfour]] 5. mars og med [[Edgar Algernon Robert Gascoyne-Cecil|Robert Cecil]] 6. mars, og senere med [[Reginald Hall]] (sjef for [[MI6]]) og Michael Romanov (tsarens fetter som var i eksil i London). Det er uklart om planen ble initiert av Lied eller om han bare ble invitert til å bistå praktisk. Ifølge [[Anthony Summers]] var det på denne tiden [[Lloyd George]] som nølte med redningsforsøk av hensyn til relasjonen til de nye makthaverne, mens kong Georg presset på for å redde slektningene. Fire uker etter Lieds møter i London ble tsarfamilien flyttet fra Tobolsk. Lied skal ha vært skyldbetynget over at planen ikke ble noe av. Andre planer for å redde tsarfamilien er ikke kjent.<ref name="Summers">{{ Kilde bok | forfatter = Summers, Anthony | utgivelsesår = 1978 | tittel = Mordet på tsarfamilien: nytt lys over Romanovenes skjebne | isbn = 8203091822 | isbn = 8203091814 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072106033 | side = }} </ref> ''[[Dag og Tid]]'' stilte spørsmål ved om Lieds selvbiografi er pålitelig når det gjelder denne redningsplanen.<ref name="DT2009">''Dag og Tid'': «Kongen av Sibir», 16. januar 2009</ref> Tronpretendent Vladimir Romanov bekreftet i 1974 at han kjente til Jonas Lied.<ref name="Summers" /> Lieds egen beretning om planen for å redde tsaren og hans familie har blitt bekreftet av nyere forskning. I et forsøk på å redde noe av kompaniets eiendom reiste han i 1919 via [[Vladivostok]] til Omsk der han møtte motrevolusjonens leder [[Aleksandr Koltsjak]] (1874–1920).<ref name="Werenskiold" /> Lied forhandlet i mai 1919 med Churchill på vegne av Koltsjak for å få sendt forsyninger til Sibir, planen ble ikke noe av.<ref name="Bykonia" />

=== Senere karriere ===
I februar 1920 reiste han på ny til Russland, mens det ennå var [[Den russiske borgerkrigen|borgerkrig i landet]]. I Petrograd (St. Petersburg) møtte han [[Grigorij Zinovjev]] (1883–1936) før han reiste videre til Moskva. På tilbaketuren stanset han noen dager i Petrograd og besøkte der forfatteren [[Maksim Gorkij]] (1868–1936), ifølge egen dagbokberetning. Gorkij ønsket at Lied skulle appellere til Nansen og [[H.G. Wells]] (1866–1946) om å bidra med nødhjelp til de sultende i Petrograd (Nansen selv reiste samme sommer til Russland). Etter revolusjonen og nasjonaliseringen av Det sibirske kompani fortsatte han forretningsvirksomheten i Russland med et eget selskap, under Lenins [[NEP|nye økonomiske politikk]] (NEP) fra 1921. Han var blant annet agent for det amerikanske aluminiumsselskapet [[Alcoa]]. På vegne av Alcoa var Lied på jakt etter både råstoffet [[bauxitt]] til aluminium, og god tilgang til vannkraft for å produsere aluminium. I forbindelse med dette arbeidet hadde Lied flere personlige møter med Trotskij. Sammen med geologer reiste han til blant annet Ural og Tihvin, og undersøkte muligheten for vannkraftverk i [[Dneprostroj]] – som i 1927 ble åsted for bygging av vannkraftverket [[Dneproges]].<ref name="Lied" /> Etter Lenins død ble den økonomisk åpne NEP-politikken reversert, og Lied hadde ikke lenger myndighetens gunst. Lied fikk bare under tvil utreisetillatelse fra Sovjetunionen til Norge da faren lå for døden.<ref name="NBL" /> 

Lieds bok ''Sidelights on the Economic Situation in Russia'' (1922) fikk dårlig omtale av Trotskij da han anmeldte boken i ''[[Pravda]]''.<ref name="Aasheim" />{{rp|177}}

Omkring 1930 begynte overvåkningen og presset fra sovjetiske myndigheter å bli ubehagelig for Lied. Han ble forsøkt vervet som sovjetisk agent for å informere om de store aluminiumsselskapenes indre forhold. I februar 1931 ble han arrestert og sluppet fri etter fire timers forhør. Han fikk norsk statsborgerskap et par uker senere, men reiste ut av Sovjetunionen med sovjetisk pass i mai 1931. Da var han uten penger, men gikk senere inn i en lederstilling i Aluminium Union Limited.<ref name="Wilkens" />