Redigerer Jonas Lie (1899–1945) (avsnitt)

== Polititjeneste ==
Etter fem år som [[sakfører]] i [[Holmestrand]], gikk han inn i politiet i [[1930]]. Det første året tjenestegjorde han som
politifullmektig ved Bergen politikammer, og i [[1931]] ble han fullmektig ved det nyopprettede [[Statspolitiet (1931–1936)|Statspolitiet]] i Oslo, hvor han allerede året etter ble nestleder under [[Bernhard Askvig]]. Han ble her sentral i flere av de store konfliktene i 1930-årene, blant andre [[Menstadslaget]] i 1931, [[Randsfjordkonflikten]] i mai 1932 og Meieritorget i Porsgrunn i november 1933. Han ledet også Statspolitiets støtte i utpantinger av gårdbruk, også i konflikt med [[Bygdefolket|Bygdefolkets Krisehjelp]].

Sommeren [[1934]] ledet han Statspolitiets vakthold under [[Nasjonal Samling]]s riksstevne på [[Stiklestad]] og i [[Trondheim]] i dagene 26. til 29. juli, hvor det var en del motdemonstrasjoner.

Lie deltok i den internasjonale politistyrken som overvåket [[folkeavstemning]]en i [[Saargebiet]] i [[1935]]. Avstemningen dreide seg om området skulle slutte seg til Tyskland eller Frankrike, og den overveiende tyske befolkningen stemte med over 90 % flertall for tilslutning til Tyskland under navnet [[Saarland]]. For sin innsats i Saarland ble Lie tildelt det tyske [[Røde Kors]]' æresmedalje.<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 81.</ref>
[[Fil:Latrans-Turkey location Antakya.svg|mini|Provinsen Alexandrette, dagens Hatay-provins i [[Tyrkia]], hvor Lie deltok i [[Folkeforbundet]]s delegasjon for å avklare tilknytning til Tyrkia eller Syria]]
[[Lev Trotskij]] søkte politisk asyl i Norge i 1935, men norske myndigheter tvilte på at han overholdt betingelsen for oppholdstillatelsen, å ikke drive politisk virksomhet, så i [[1936]] ble han internert på Sundby gård ved Storsand i [[Hurum]]. Vaktholdet fikk Lie ansvaret for. Da Trotskij ble innvilget asyl i [[Mexico]], fikk Lie oppdraget med å eskortere den utviste Trotskij på den 22 dagers lange skipsreisen til Mexico.<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 94&ndash;99.</ref> Etter å ha avlevert Trotskij i Mexico, reiste Lie til [[USA]] og studerte [[FBI]]s arbeidsmetoder.<ref name="nbl" /> Statspolitiet ble oppløst året etter, og Lie ble da [[Utrykningspolitiet|utrykningssjef]] i Oslo og underlagt politimester [[Kristian Welhaven]].

Takket være erfaringene fra Saarland fikk Lie plass i [[Folkeforbundet]]s delegasjon som i [[1938]] skulle organisere en folkeavstemning om hvorvidt provinsen [[İskenderun|Alexandrette]] skulle slutte seg til [[Tyrkia]] eller [[Syria]], men avstemningen ble avlyst og området tyrkisk etter at Frankrike støttet Tyrkias krav.

Under [[vinterkrigen]] ble Lie sendt til [[Kirkenes]] for å lede overvåkingstjenesten i Øst-Finnmark.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Jonas Lie – NS-politiker|url=https://snl.no/Jonas_Lie_-_NS-politiker|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-23|besøksdato=2023-09-09|språk=no|fornavn=Ivo de|etternavn=Figueiredo}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Borgersrud, Lars | utgivelsesår = 2000 | tittel = Konspirasjon og kapitulasjon | isbn = 8270948667 | forlag = Oktober | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070305085 | side = }}</ref> Her samarbeidet han blant annet nært med løytnant [[Karl Marthinsen]]. De to fikk god kontakt med den finske etterretningstjenesten og Marthinsen var flere ganger over på finsk side av grensen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rødder, Sverre | utgivelsesår = 1990 | tittel = Min ære er troskap | isbn = 8203162827 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007090301056 | side = }}</ref>