Redigerer Jomsvikingenes saga (avsnitt)

== Historisk tvilsom ==
Jomsvikingenes saga er et tidlig og til dels ypperlig eksempel på sagalitteraturen, men er samtidig kanskje den sagaen som har gitt spesielt historikerne mest hodebry. De fleste er enige om at all sagalitteratur har en mer eller mindre historisk kjerne, og er mer eller mindre basert på [[fiksjon]]. Av alle sagaer er Jomsvikingenes saga den som forskerne mener er mest fiktiv og minst historisk korrekt.

Jomsvikingenes saga er likevel plassert mot en bakgrunn av faktiske, historiske hendelser – den danske kongens bestrebelser på å beskytte seg mot fiendtligheter fra den baltiske kysten på [[900-tallet]], og den historiske invasjonen av Norge mot opprørske nordmenn som ikke lot seg underkaste danske overstyre. Hovedpersonene i sagaen, Sigvald og hans bror Torkell, Búi og Vagn, finnes også omtalt i [[skaldekvad]], som refererer til det danske nederlaget ved [[Hjørungavåg]]. 

Den første delen av sagaen forteller om kampene til den bortviste danske kongssønnen [[Svein Tjugeskjegg]], født utenfor ekteskap, som makter å etterfølge sin far som konge av Danmark, noe han klarer ved langvarig kampanjer av herjinger, og som ender med det skjulte drapet av kongen av Palnatoke (Pálna-Tóki), Sveins fosterfar og den senere grunnleggeren av Jomsborg. Jomsvikingenes tilstedeværelse i slaget ved Hjørungavåg, som er klimakset i sagaen, er motivert ved Sveins bedrag eller falskhet. Han utnytter deres overmodige skryt og eder som de gir i fylla, og således er bundet av selv når de blir edrue.