Redigerer John Theodor Lund (avsnitt)

== Politiker i og for Bergen ==
Lund var sentral i organiseringen av partiet Venstre og ble innvalgt i formannskapet i Bergen 1879, var [[ordfører]] 1888–1890 og satt 30 år i representantskapet.

Lund la frem forslag om bygging av [[Fløibanen]] i 1895, og regjeringen bifalt konsesjonsbeslutningen 10. oktober 1896.<ref>{{Cite web|url=http://www.floibanen.no/historie/|title=Fløibanens historie|publisher=Fløibanen|accessdate=14. april 2013|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130930012720/http://www.floibanen.no/historie/|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://www.floibanen.no/historie/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-03-25 |arkiv-dato=2013-09-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130930012720/http://www.floibanen.no/historie/ |url-status=unfit }}</ref> Banen ble først realisert etter første verdenskrig. Han var også initiativtager, i samarbeid med overingeniør Nils Henrik Bruun og generalkonsul Louis Samson, til Aktieselskapet [[Bergens Elektriske Sporvei]], som 24. juni 1897 foretok sin første prøvetur med sporvogner i Bergen.<ref>Bergens Tidende 17.06.1997 s. 24 «Hundre år på sporet»; Bergens Tidende Morgen 14.02.1995 "Hundre år på skinner"</ref>
Lund gjorde seg bemerket som taler og arrangør ved offentlige tilstelninger, kongebesøk og 17. mai i Bergen.<ref name="BBBM">''Bergens By og Bergens Mænd, Festskrift i Andledning Udstillingen 1898''. Utgitt av "Revyen" 1898, s. 90 f.</ref><ref>Christensen, Hjalmar: Bergen og dens mænd : et bidrag til Bergens indsats i norsk kulturhistorie gjennem halvandethundrede aar. Bergen 1907, s. 525 f.</ref> Han var en sterk pådriver i innsamling til enkeltmonumenter og kunstprosjekter, men først og fremst nasjonale støtteordninger for norske kunstinstitusjoner. Lund tok initiativ til de første statstilskuddene til restaureringen av [[Håkonshallen]],<ref>Bergens Tidende Morgen 29.07.1998 s. 22 "Rejse vilde de af Grus..."</ref> økte statstilskudd til [[Bergens Museum]] og [[Vestlandske Kunstindustrimuseum]] og ledet større frivillige innsamlinger til disse formålene.<ref name="SALMONSEN" /><ref name="BBBM" />

Lund satt i direksjonen for [[Vestmannalaget]] og delte trolig interesse med sin svoger, forfatteren [[Kristofer Janson]]. Han stiftet [[Bergen og Hordaland Skogselskap]], var medstifter av Bergen Kunstmuseums Venner 1908, var styremedlem i [[Det Bergenske Dampskibsselskab]], [[Den Nationale Scene]] og Ole Bull-fondet til oppførelsen av Ole Bull-monumentet av [[Stephan Sinding]] på Ole Bulls plass i 1901. Lund sto også i spissen for innsamlingene til gjenåpning av Den nationale Scene i 1876.<ref name="SALMONSEN" /><ref>Harald Herresthal. ''Ole Bull. [B. 4]. Drømmen om udødelighet, 1862–1880''. Unipub forlag, 2010. Side 302-309. ISBN 978-82-7477-260-1</ref>