Redigerer John Howard, 1. hertug av Norfolk (avsnitt)

==Kongens lojale ==
Han blir første gang nevnt i [[1451]] da han fulgte [[Thomas Talbot, 2. viscount av Lisle]], til Aquitaine. I [[1453]] deltok han i [[slaget ved Chatillon]] og i det samme tiåret synes han å ha tjenestegjort under [[John de Mowbray, 4. hertug av Norfolk]]. Han kjempet for [[Huset York]] og hans innblanding med nye tropper i [[slaget ved Towton]] i [[1461]] var avgjørende for seieren til Huset York og Edvard av York som ble kong [[Edvard IV av England]] det samme året. Kongen gjorde John Howard til ridder og utpekte ham til Konstabel av [[Colchester Castle]] og til Sheriff av Norfolk og Suffolk i takknemlighet. 

Som så mange av hans etterkommere synes han å ha hatt et brutalt gemytt viste han seg en av kongens meste lojale tjenere. Gjennom hele kong Edvards regime i både [[1461]]–[[1470]] og i [[1471]]–[[1483]] nøt han kongens gunst og i løpet av det korte kongedømmet til Henrik VI i 1470-1471 forble han trofast. Han ble gjort til baron i oktober 1470, men da Edvard kom tilbake til England erklærte han øyeblikkelig Edvard for konge, og ved kongens begravelse i april [[1483]] bar han kongens fane.

De gjenværende årene av hans liv var han en lojal alliert av Rikard III av England. Ved kuppet i april-juni 1483 var Howard involvert i å få fraktet Rikard, hertug av York, ut av det fangenskapet som hans mor, [[Elizabeth Wydville]], hadde holdt ham i.

Den [[28. juni]] 1483, to dager etter Rikard III utropte seg selv som konge ble Howard gjort til hertug av Norfolk, Earl Marshal og Earl Surrey. Den siste tittel var arvelig. 

Howard var også hovedansvarlig i å slå ned opprøret som var ledet av [[Henry Stafford, 2. hertug av Buckingham]], ved at Howard allerede var i London den [[10. oktober]] 1483. Han samlet øyeblikkelig sammen soldater og da opprørene trakk seg tilbake til [[Guildford]] mens Buckinghams eget angrep via [[Wales]] ble også slått tilbake. Buckingham ble halshugget den [[2. november]] 1483.