Redigerer John Hooper (avsnitt)

==Karriere==
[[Fil:Heinrich Bullinger.jpg|thumb|[[Heinrich Bullinger]] ble en viktig inspirasjonskilde og mentor for Hooper.]]
Før [[1546]] fikk han en stilling som ''steward'' i Arundells hushold. Han beskrev seg selv i denne perioden som en som var «et hoffmenneske og som levde for mye i hofflivet i vår konges palass».

Da han kom over noen av [[Ulrich Zwingli|Zwinglis]] og Bullingers kommentarer på [[apostelen Paul]]s epistler førte det til en evanglisk konversjon. Etter å ha kommunisert per brev med Bullinger om samvittighetskvalene ved å fortsette å være i [[Den engelske kirke|den etablerte kirken]], og etter problemer i England omkring 1539&ndash;1540 med Stephen Gardiner som da var [[Winchester bispedømme|biskop av Winchester]] og som Arundell sendte ham til for å få veiledning, valgte han å sikre de eiendeler han kunne for søke tilflukt i [[Paris]] en periode.

Etter å ha vendt tilbake til England gikk han i tjeneste hos [[John St Loe]], Arundells nevæ som var [[konstabel]] ved [[Thornbury Castle]] i [[Gloucestershire]].

Senere, antagelig i [[1544]], anså han det igjen for nødvendig å forlate England. Han nådde [[Strasbourg]] i [[1546]], midt i [[den schmalkaldiske krig]], og valgte å bosette seg i [[Zürich]] permanent. Han vendte først tilbake til England for å kreve sin arv, og han hevdet senere at han under det besøket ble fengslet to ganger. Tidlig i [[1547]] var han igjen i Strasbourg, hvor han giftet seg med Anne de Tserclaes (eller Tscerlas), en belgisk kvinne i [[Jaques de Bourgogne]]s hushold. Han fortsatte så til Zürich via [[Basel]], hvor han traff Bullinger og fra ham fikk forsterket sitt zwinglianske standpunkt. Han fikk også kontakt med [[Martin Bucer]], [[Theodore Biliander]], [[Simon Grinaeus]] og [[Conrad Pelican]]. I denne perioden gav han ut flere skrifter: ''An Answer to my Lord of Wynchesters Booke Intytlyd a Detection of the Devyls Sophistry'' (1547), ''A Declaration of Christ and his Office'' (1547), og ''A Declaration of the Ten Holy Commandments'' (1548).

I mai [[1549]] vendte han igjen tilbake til England. Han ble der den fremste forkjemperen for sveitsisk protestantisme, i opposisjon til [[lutherdommen|lutheranere]], [[Den katolske kirke|katolikker]] og konservative [[Den anglikanske kirke|anglikanere]]. Han ble kapellan for [[Edward Seymour, 1. hertug av Somerset]], som var [[Lord Protector]] mens [[Edvard I av England|Edvard I]] var mindreårig. Han bidro på denne tiden til å bygge opp ''[[stranger church]]es'' for [[Nederland|nederlendere]] og [[Frankrike|franskmenn]] i [[Glastonbury]] og [[London]]. Hooper var venn med [[John a Lasco]], og i [[1549]] var han vitne for anklageren under saken mot biskop [[Edmund Bonner]].

Somersets fall satte Hooper i fare, spesielt fordi han hadde hatt en fremtredende posisjon mot Gardiner og Bonner som så ut til å være på vei tilbake til sine bispeembeter. Han fant en ny beskytter i [[John Dudley, 1. hertug av Northumberland]], som stagget de konservative i [[Det kongelige råd]]. Tidlig i [[1550]] var [[reformasjonen i England|reformasjonen]] tilbake på skinner igjen.

Hooper ble Dudleys kapellan, og etter å ha holdt en serie [[preken]]er for kongen under [[faste]]n ble han utnevnt til [[biskop av Gloucester]]. Dette skulle utløse [[gevantkontroversen]], en strid som splittet engelske protestanter og varte langt inn i  [[Elizabeth I av England|Elizabeth Is]] regjeringstid. I sine prekener for kongen og i andre sammenhenger hadde Hooper talt mot bruken av [[liturgiske klær]] og mot en ed som inneholdt en referanse til [[helgen|helgnene]], og han nektet å la seg ordinere under de gjeldende [[rubrikk (liturgi)|rubrikkene]]. [[Thomas Cranmer]], [[Nicholas Ridley]], Martin Bucer og andre oppfordret ham til å innrette seg. Det kongelige råd satte ham i [[husarrest]], og etterhvert ble han plassert i [[Fleet fengsel]]. Først etter noen uker der gikk han med på å la seg bispevie etter de foreskrevne ritualer, noe som skjedde [[8. mars]] [[1551]].

Som biskop var han entusiastisk, og begynte visitasjon av sognene i bispedømmet. Han oppdaget da at presteskapet var svært uvitende; mindre enn halvparten av prestene kunne ramse opp [[de ti bud]], og noen kunne ikke engang [[Fadervår]] på engelsk. Han gjorde sitt beste, men innen et år ble Gloucester bispedømme innlemmet i Worcester. Hooper ble overført dit, hvor han tok over for [[Nicholas Heath]].