Redigerer Johannes Brahms (avsnitt)

=== Tidlige år ===
Johannes Brahms kom fra en vidt forgreinet familie fra [[Niedersachsen]] og Nord-Tyskland. Faren var [[kontrabass]]ist, spilte [[Valthorn|horn]] og opptrådte som underholdningsmusiker med små ensembler i Hamburgs danselokaler. Moren drev en kortevare- og lintøybutikk sammen med sin søster, leide ut rom og arbeidet som kokke og syerske.<ref>[[#Osterberg|Østerberg: ''Brahms'']] s.14</ref> Johannes fikk sin første klaverundervisning som syvåring, først av F. W. Cossel, senere av den mer betydelige Eduard Marxen. Talentet for komposisjon viste seg tidlig, og ''Phantasien über einen beliebten Walzer'' som Brahms skrev i 1849 vitner også om at han allerede var en dyktig pianist. 

Som ung mann publiserte Brahms ofte sine verk under [[pseudonym]]er  (G. W. Marks, Karl Würth) og tildelte dem høye opustall. Til å begynne med skrev Brahms bare for klaver siden han ikke hadde tilgang til orkestre. Da han komponerte sine første orkesterverk ba han erfarne komponister fra sin vennskapskrets om hjelp med [[instrumentering (musikk)|orkestreringen]]. 

I 1853 reiste Brahms på turné med den ungarske [[fiolin]]isten Eduard Reményi, og kom da i kontakt med ungarsk folkemusikk. Senere brukte han mye av denne musikken som grunnlag for de kjente ''Ungarske danser''.  På turnéen ble han kjent med fiolinisten [[Joseph Joachim]], dette bekjentskapet utviklet seg til et nært og langvarig vennskap som ble svært viktig for Brahms' musikalske utvikling. Joachim bemerket straks om Brahms: 
:''«I spillet hans er hele den intensiv ild, hvor det finnes noe jeg nesten vil kalle en fatalistisk energi og rytmisk presisjon som vitner om den kommende kunstner, og komposisjonene hans viser allerede en betydningsfullhet som jeg så langt har til gode å treffe på hos en så ung kunstner.»''<ref>In seinem Spiele ist ganz das intensive Feuer, jene, ich möchte sagen, fatalistische Energie und Präzision des Rhythmus, welche den Künstler prophezeien, und seine Kompositionen zeigen schon jetzt so viel Bedeutendes, wie ich es bis jetzt noch bei keinem Kunstjünger seines Alters getroffen.</ref>

Joachim anbefalte Brahms å henvende seg til [[Franz Liszt]] som på den tiden var [[kapellmester]] ved hoffet i [[Weimar]]. Liszt lovet Brahms å nevne ham i et brev til musikkforleggeren [[Breitkopf & Härtel]], men Brahms ventet seg ikke mye av dette og skrev straks et brev til Joachim hvor han uttrykte et ønske om å bli introdusert for kunstnerlivet. Joachim ville gjerne at Brahms oppsøkte den [[Düsseldorf]]-baserte komponisten [[Robert Schumann]]. Brahms var først skeptisk: tre år tidligere hadde han sendt Schumann noen komposisjoner som var kommet ulest i retur. Brahms var heller ikke imponert over Schumann som komponist, han kalte ham «Zuckerbäcker» (konditor).<ref>[[#Osterberg|Østerberg: ''Brahms'']] s.34</ref> Likevel reiste Brahms til Düsseldorf for å treffe ham.