Redigerer Johan Nygaardsvolds regjering (avsnitt)

==Krigsutbruddet og «London-regjeringen»==
{{se også|Flukten fra Oslo 9. april 1940}}
Natt til [[9. april]] [[1940]] ble regjeringen, som de fleste andre ansvarlige myndigheter i landet, tilsynelatende overrasket av [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet]]. To dager før hadde imidlertid Utenriksdepartementet mottatt et telegram fra den norske sendemannen i Berlin, [[Arne Scheel]], om at tyske troppetransportskip hadde forlatt [[Stettin]] på vei vestover.<ref>[[#refU1945|Undersøkelseskommisjonen, side 89–90]]</ref> Først 9. april, ca. kl 03.00, ble det besluttet delvis mobilisering med innkalling per brev og oppmøte fra 11. april. Regjeringen hevdet i ettertid at den vedtok full mobilisering, men at Generalstaben misforsto den viktige beslutningen.<ref>{{Kilde www|forfatter=Kjetil Kjetil Østli|tittel=En historie om helter|url=http://www.aftenposten.no/amagasinet/En-historie-om-helter-5328625.html|verk=Aftenposten|dato=2010-05-25|besøksdato=2012-09-19}}</ref>

22. april 1940 vedtok regjeringen på Stuguflåten i Lesja å rekvirere hele den norske [[handelsflåte]]n og danne [[Nortraship]].<ref>[[#Skodvin|Skodvin s. 68]]</ref> Gjennom dette vedtaket ble verdens største rederi skapt, med ca. ett tusen fartøy.

Regjeringen forlot Norge sammen med [[Haakon VII|kong Haakon]] og [[Olav V|kronprins Olav]] [[7. juni]] [[1940]], kort før de norske styrkene [[Kapitulasjonsavtalen 1940|kapitulerte]] [[10. juni]].<ref>[[#Skodvin|Skodvin s. 85]]</ref>  

===Eksil===
Regjeringen tok sete i [[London]], men frem til april 1942 satt to statsråder, [[Johan Ludwig Mowinckel|Mowinckel]] og [[Anders Frihagen|Frihagen]], i [[Stockholm]]. Stortingspresident Hambro kom til London høsten 1944. [[Eksilregjering|Eksilregjeringen]] går også under navnet «London-regjeringen». Norge var sammen med Nederland de to okkuperte land som hadde en anerkjent regjering under krigen.<ref>[[#Skodvin|Skodvin s. 85]]</ref>

Regjeringen holdt sitt første møte i eksil 11. juni.<ref>{{Kilde www|url=https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/andre-verdenskrig/smakebiter-fra-arkivet/varslipp-2011|tittel=Vårslipp 2011 : Nygaardsvold-regjeringen på flukt i Norge 9. april-7. juni 1940|besøksdato=2021-06-02|dato=2017-05-10|språk=no|verk=Arkivverket|sitat=Det var fem norske regjeringer som var virksomme under krigen, men vi har delt dem inn i seks ved å presentere Nygaardsvold-regeringen i Norge og England hver for seg. Ved å følge lenkene under vil du kunne lese mer om regjeringene, bla direkte i protokollene og se bilder av alle statsrådene.}}</ref>  Regjeringen og kongen erklærte 24. juni at de fortsatt ville oppfylle sin forpliktelser overfor Norge. Den 27. juni 1940 krevet Stortinget Kong Haakons avgang, et krav han tilbakeviste i sin tale den 8. juli, blant annet med den begrunnelse at «det forslag Presidentskapet har tenkt å legge frem for Stortinget, er blitt til gjennem en avtale med de tyske okkupasjonsmyndigheter i Norge. Det er således ikke uttrykk for en fri norsk beslutning, men resultatet av en tvangsmakt utøvd ved fremmed militær okkupasjon.»<ref>{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/c27024/tale/vis.html?tid=29225|tittel=Mine plikter - «Kongens andre nei»|besøksdato=22. november 2012|forfattere=Kong Haakon VII|utgiver=Kongehuset|sitat=Kong Haakons tale fra juli 1940, der han avviser det tyske kravet om at han skulle abdisere.}}</ref> Med på flukten fra Norge var omkring 20 sivile tjenestemenn. I tillegg kom [[Nortraship]]s administrasjon samt personell ved ambassaden. Det var usikkert om Storbritannia lot seg forsvare mot tyske angrep og de var derfor beredt til å flykte til Canada. Fra 1940/41 holdt sentraladministrasjonen til i Kingston House sentralt i London.<ref name=Skodvin7>Skodvin, Magne (red.) (1984): ''Norge i krig''. Bind 7. Oslo: Aschehoug.</ref>

Eksilregjeringen hadde først en liten stab med bare noen få embetsmenn og forretningsmenn. Etterhvert ble det etablert en administrasjon med mange nordmenn og mange utlendinger. Departementsinndelingen var omtrent som hjemme med tillegg for spesielle områder som sjøfart og gjenoppbygging av Norge. Den norske handelsflåten ble beslaglagt ved provisoriske anordninger 22. april og 18. mai og dannet det økonomiske grunnlaget for Norge i eksil og norsk krigføring. Over 90 % av inntektene til eksilregjeringen kom fra [[Nortraship]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/andre-verdenskrig/smakebiter-fra-arkivet/varslipp-2011|tittel=Vårslipp 2011 : Nygaardsvold-regjeringen i London 1940–1945|besøksdato=2021-06-02|dato=2017-05-10|språk=no|verk=Arkivverket|sitat=7. juni 1940 forlot regjeringen Nygaardsvold Tromsø for å ta opphold i Storbritannia. Der ville den opprettholde en fri norsk statsmakt i eksil og fortsette krigen mot tyskerne.}}</ref>

Nygaardsvold, resten av regjeringen, Hambro og 700 andre nordmenn vendte hjem fra eksil 31. mai. Kronprins Olav vendte tilbake [[13. mai]], mens kong Haakon, kronprinsesse Märtha og de tre barna vendte tilbake [[7. juni]] – det allierte militærstyret av Norge ble samtidig formelt avsluttet og styringen overlatt til sivile norske myndigheter. [[12. juni]] leverte Nygaardsvold inn avskjedssøknaden til [[Haakon VII|kong Haakon]].  Stortinget valgt i 1936 trådte sammen 14. juni og [[Einar Gerhardsen]] ble statsminister for en samlingsregjering 25. juni.

Det var 265 kvinner ansatt i eksilregjeringens administrasjon.<ref>{{Kilde www|url=https://prosa.no/artikler/essay/over-til-krigen-sakprosa-om-andre-verdenskrig-75-ar-etter-frigjoringen|tittel=Over til krigen. Sakprosa om andre verdenskrig 75 år etter frigjøringen|besøksdato=2021-12-17|dato=14. desember 2020|fornavn=Av Guri|etternavn=Hjeltnes|språk=nb|verk=Prosa}}</ref>

=== Personer ===
Sentrale personer i eksil i [[Storbritannia]]:

* [[Kong Haakon VII]]
* [[Kronprins Olav]]
* [[Johan Nygaardsvold]], statsminister
* [[Halvdan Koht]], utenriksminister til 1940/41
* [[Trygve Lie]], handels- og forsyningsminister, utenriksminister fra 1940/41
* [[Oscar Torp]], finansminister til 1942, forsvarsminister
* [[Terje Wold]], justisminister
* [[Sverre Støstad]], sosialminister
* [[Olav Hindahl]], arbeidsminister, handelsminister fra 1942
* [[Nils Hjelmtveit]], kirke- og undervisningsminister
* [[Arne Sunde]] (Venstre), forsyningsminister, skipsfartsminister fra 1942
* [[Anders Fjelstad]] (Bondepartiet), minister uten portefølje til 1943
* [[Anders Frihagen]], minister uten portefølje i Stockholm til 1942, forsynings- og gjenreisingsminister
* [[Sven Nielsen]] (Høyre), konsultativ statsråd (uten portefølje), leder for Statens Revisjonskontor, handelsminister fra mars 1945 
* [[Carl Gustav Fleischer]], generalmajor, øverstkommanderende i Nord-Norge, døde i Canada i 1942
* [[Henry Diesen]] kommanderende admiral (sjef for marinen i eksil) til 1941, deretter i USA

I [[Nord-Amerika]]:

* [[C.J. Hambro]], stortingspresident, etter kort tid i London reiste han til USA
* [[Birger Ljungberg]], forsvarsminister til 1941, deretter militærattache i Canada og USA
* [[Johan Ludwig Mowinckel]], minister uten portefølje i Stockholm til 1942, døde i Canada 1943
* [[Märtha av Norge|Kronprinsesse Märtha]] med barna [[Harald V|Harald]], [[Astrid, fru Ferner|Astrid]] og [[Ragnhild, fru Lorentzen|Ragnhild]]
* [[Øivind Lorentzen]], skipsfartsdirektør, leder av [[Nortraship]]