Redigerer Johan Henrik Schrøter d.y. (avsnitt)

== Politisk arbeid ==
Schrøter var innvalgt på det færøyske [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] fra [[Suðuroy]] 1873–1881, fra [[Suðurstreymoy]] 1881–1885, igjen fra Suðuroy 1885–1901 og til sist fra [[Sandoy]] 1901–1905.<ref name="Dahl" /> På denne tiden fantes det ingen politiske partier på Færøyene, men han stod lagtingsmenn av ulik politisk sjattering nært, i første rekke [[Fríðrikur Petersen]], [[Djóni í Geil]] og [[Oliver Effersøe]].<ref name="Jespersen" />

Schrøter tok stilling imot [[Regjeringen Estrup|Estrup-ministeriet]] under forfatningsstriden, og ble i 1884 valgt til Folketinget fra Færøyene, som hittil hadde valgt [[Højre|høyremenn]] i mange år. [[Bærent Bærentsen]] og [[O.P. Effersøe]] kan ha delt høyrevelgerne mellom seg dette året. Schrøter forfattet et agitasjonsskrift om forfatningsstriden og ble en nær venn av [[Jens Busk]], en av partiets radikale [[grundtvigianismen|grundtvigianere]]. Schrøter var også kritisk til det danske embedsmannsveldet på Færøyene. Han tapte valget i 1887 mot høyremannen [[Hans Christopher Müller|H.C. Müller]], men stilte flere ganger som kandidat, mest kjent imot [[Thomas Thomsen]] og [[Jóannes Patursson]].<ref name="Jespersen" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=1993|tittel=Politiska søga Føroya 1814–1906|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|side=79–82|språk=færøysk|url=https://books.google.no/books?id=K61Es0VkTGkC|oclc=33210102}}</ref>

På slutten av 1800-tallet vokste den færøyske nasjonalbevegelsen frem. I [[Føringafelag]] tok Schrøter til orde for færøysk som undervisningsspråk, men var skeptisk til krav om indre selvstyre. Etter [[systemskiftet]] fant høyremenn og moderate venstremenn på Færøyene i stor grad sammen, noe som gjenspeiles i at noen av Schrøters fremste støttespillere ved folketingsvalget i 1903 var gamle høyremenn som Fríðrikur Petersen, [[Ole Jacobsen]], [[Clement Olsen]] og [[Søren Müller]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=1993|tittel=Politiska søga Føroya 1814–1906|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|side=129–130 og 136–139|språk=færøysk|url=https://books.google.no/books?id=K61Es0VkTGkC|oclc=33210102}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=1982|tittel=Nú er tann stundin… Tjóðskaparrørsla og sjálvstýrispolitikkur til 1906 – við søguligum baksýni|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|side=251–255|språk=færøysk|isbn=99918-0-627-X|url=https://books.google.no/books?id=HHePyvdwjBoC}}</ref> I 1903 tapte han for siste gang for Patursson med 10 stemmer, men ville antageligvis ha vunnet om ikke de overveiende konservative velgerne på en av [[Útoyggjar|ytterøyene]] hadde blitt sittende værfast.<ref name="Jespersen" />

Etter noen dagers sykeleie døde han på [[Landssjúkrahúsið|amtshospitalet]] i Tórshavn i 1911.<ref name="Jespersen" />