Redigerer Johan Cornelius Krieger (sjøoffiser) (avsnitt)

== Karriere ==

=== I fransk tjeneste ===
Det påfølgende år ble han utnevnt til [[Løytnant|sekondløytnant]], men forble i Middelhavet inntil [[1772]]. Etter noen tokt i [[eskadre]]r og et til [[Island]] avanserte Krieger i [[1776]] til [[premierløytnant]] og  to år senere ble han sendt sammen med syv andre offiserer til [[Frankrikes historie|Frankrike]] for å gjøre tjeneste i flåten og forble der inntil [[1781]]. I de mange blodige og høyst lærerike sjøslag, som ble utkjempet i disse årene i de [[Vestindia|vestindiske]] farvann mellom admiralene [[Charles Hector|d'Estaing]], grev de Guichen og de Grasse på fransk side mot Graves, Hood og Rodney på engelsk side, tok Krieger aktivt del. Han utmerket seg ved flere anledninger, ble såret, dekorert med ''Ordre pour le mérite militaire'', fikk tilbud om en årlig [[Alderspensjon|pensjon]] av den franske regjering (som han dog avslo) og ble tilslutt sendt hjem med en meget rosende attest fra sin sjef, [[Markgreve|markis]] Joseph Bernard de Chabert. Kort forut for sin hjemreise ble han forfremmet til [[kapteinløytnant]]. I 1781-1783 førte Krieger skip for det [[Vestindisk-guineisk Kompagni|det vestindiske handelsselskap]]. På slutten av denne perioden ble han utnevnt til [[Adjutant|generaladjudant]] hos [[Christian VII av Danmark og Norge|kongen]].

=== Fredsperioden ===
I de spente forholdene til [[Sverige]] i [[1784]], [[1788]] og [[1789]] var han utkommandert til i tjeneste de eskadrene som operererte sammen med russiske eskadrer. I lang tid var han ansatt i tjeneste som konsulent hos den russiske admiralen. 1789 ble han [[Kaptein (grad)|kaptein]]. i Årene [[1791]]-[[1798|98]] gjorde Krieger tjeneste som tøyforvalter på [[Marinestasjon København|Nyholm]], men hadde ved siden av atskillige utekommandoer. På høsten 1798 var han sjef for fregatten «Najaden» i Middelhavet under [[Steen Andersen Bille (1751–1833)|Steen Andersen Billes]] overkommando for å beskytte de danske handelsskipene,  dels mot røverstatene, dels mot engelske kontroller. Fra dette vervet som var like så anstrengende som utfordrende, viste han fremragende dyktighet. I [[1800]], da forholdet til [[Storbritannia|England]] hadde nådd en betenkelig spent karakter, ble han utkalt til Middelhavet, til tjeneste på skip som var stasjonert der og som Krieger overtok kommandoen over. I slutten av april [[1801]] kom han i god behold med sin styrke til [[Norge]]. I 1801-[[1803|03]] oppholdt han seg i Norge som medlem av en forsvarskommisjon og hadde deretter, inntil [[1807]], noen kortvarige kommandoer i våre egne farvann. Han ble [[kommandørkaptein]] i 1800. I [[1802]] forlot Krieger Konstruksjonskommisjonen, hvor  han på grunn av sine utekommandoer vanskelig kunne delta, men han ble i [[1804]] medlem av Regjeringskommisjonen og igjen i 1807–[[1814|14]] medlem av Konstruktsjonskommisjonen.

=== Under Englandskrigene ===
Under Englands  [[Slaget om København (1807)|overfall]] på København 1807 skyndte man seg til å gi Krieger kommando over det mobile sjøforsvar; ved hans utrettelige aktivitet og mot lykkedes det også å forpurre den engelske flåtes angrep fra sjøsiden. Han kunne  naturligvis ikke  hindre fiendens bombardement av hovedstaden fra landbatteriene. [[1808]] fikk han overkommandoen over [[kanonbåt]]forsvaret i [[Øresund]] og langs [[Sjælland]]s østkyst. Samme år ble han forfremmet til [[kommandør]]. Hans underlagte styrke, som i sommerens løp var vokst til 33 kanonfartøyer benyttet han med fremragende dyktighet; i juni erobret han en engelsk orlogsbrigg samt noen svenske [[Handelsflåte|koffardiskip]], i oktober samme år fordrev han med sine båter det blokkerende engelske linjeskipet «Africa» som  på et hengende hår nesten var biltt erobret. I [[1810]] ble hans kommandoområde utvidet til farvannet mellom Nakkehoved og [[Møn]], og [[1812]] fikk han dessuten kommando over kanonbåtene i [[Storebælt]].

Krieger, som i 1812 avanserte til kontreadmiral, var under hele [[Kanonbåtkrigen|krigen]] til [[1813]] med på å lede dette kanonbåtsforsvaret og kom på slutten i et personlig forhold til [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]] som satte pris på ham så mye at han også i krigens siste del betrodde ham å innlede forhandlinger om [[Våpenhvile|våpenstillstand]] med den engelske øverstkommanderende, admiral Hope (George Johnstone Hope eller William Johnstone Hope). Dette forsøk mislykkes for ham, og senere ble han med kongen til [[Fyn]] som øverstkommanderende over sjøforsvaret, mens [[Kielfreden|fredsforhandlingene]] ble ført i [[Kiel]].

=== Efter krigen ===
I mai [[1814]] overtok Krieger det ansvarsfulle embetet som [[Marinestasjon København|Holmens]] overmateriellforvalter (sjef), etter at admiral Kjerulff var gått av. Det viste seg snart at hans administrative  evner var like så utmerket som hans kriger- og sjømannsevner. Med utrettelig iver arbeidet han etter hvert den nye flåten frem, avskaffet mange misbruk, forbedret de meniges forhold og ble av disse særdeles avholdt. Med sin faste karakter, sin takt og tjenstiver lykkedes det ham virkelig å fremkalle en ny og bedre ånd på orlogsverftene, slik at både over- og underordnede ga seg i kast med oppgaven å gjenreise den falne marinen. I  [[1821]] mistet han sin sønn, Hilmar Krieger, i [[Vestindia]]; dette ga hans helbred en knekk som aldri rettet seg opp. Han døde 9. juli 1824.

Krieger var i 1808 blitt [[kammerherre]], i [[1809]] kommandør av [[Dannebrogordenen]], i 1812 [[Dannebrogordenens hederstegn|Dannebrogsmand]] og fikk Storkorset i [[1815]].