Redigerer Joe McKelvey (avsnitt)

=== Den irske borgerkrigen ===
McKelvey deltok i den irske uavhengighetskrigen 1919–1921 mot britene, der han kommanderte IRAs 1. bataljon, Belfast Brigade.<ref> Lawlor, Pearse (2009): ''The Burnings 1920'', Mercier Press, Cork, ISBN 978-1-85635-612-1; s. 103</ref> I april 1920 brente han og andre frivillige skattekontoret i Belfast Customs House og to andre kontorer for inntektsskatt.<ref> McDermott (2001), s. 28-29 </ref> I juli 1920, under en voldsbølge i kjølvannet av IRA-attentatet mot en nordlig politiinspektør (Gerard Smyth) i Cork, ble McKelvey utvist fra jobben sin av lojalistiske trusler.<ref> Thorne (2014), s. 351 </ref> Omtrent 7000 andre katolikker og venstreorienterte protestantiske politiske aktivister mistet også jobben på denne måten på den tiden. Mange av disse arbeidsledige katolikkene ble senere rekruttert til IRA.

Omtrent 7000 andre katolikker og venstreorienterte protestantiske politiske aktivister mistet også jobben på denne måten på den tiden. Mange av disse arbeidsledige katolikkene ble senere rekruttert til IRA. McKelvey skrev senere til IRA-ledelsen at 75 % av hans frivillige var arbeidsledige.<ref>Lynch (2006), s. 28, 62</ref> I juli 1920 forsvarte McKelvey katolikker under «Belfast-utrenskningene».<ref> Coleman (2009): [https://www.dib.ie/biography/mckelvey-joseph-a5719 «McKelvey, Joseph»]</ref> Den 22. august 1920 var McKelvey med på å organisere drapet på RIC-detektiv Oswald Swanzy i [[Lisburn]].<ref>Lawlor (2009), s. 105-107 </ref> Selve drapet ble utført av IRA-menn fra Cork, men McKelvey arrangerte en taxi for å frakte leiemorderne til og fra stedet og kvittet seg med våpnene deres. Som straffegjengjeldelse for denne skytingen ble 300 katolske hjem i Lisburn brent.<ref>Lynch (2006), s. 34</ref> McKelvey ble tvunget til å ligge lavt i Dublin en stund etter disse hendelsene. 

Da det oppstod splittelse i IRA på grunn av [[den anglo-irske traktat]] var McKelvey den eneste i ledelsen i Belfast som gikk mot traktaten. De andre offiserene, og langt de fleste andre medlemmene, støttet [[Michael Collins (politiker)|Michael Collins]], som mente at traktaten var et nødvendig steg på veien mot en uavhengig republikk. 

I mars [[1922]] deltok McKelvey på en IRA-konferanse i [[Dublin]], som avviste traktaten. I april var han med i en gruppe på omkring 200 IRA-medlemmer, ledet av [[Rory O'Connor (irsk republikaner)|Rory O'Connor]], som okkuperte rettsbygningen [[Four Courts]] i Dublin for å trosse Den irske fristaten. Denne handlingen satt i gang den irske borgerkrigen. I juni ble han en kort periode øverstkommanderende for IRA etter [[Liam Lynch]].<ref>Thorne (2014), s. 350</ref> 

Den 28. juni 1922 Fristatens soldater domstolbygningen beskyttes med kanoner for å hevde sin autoritet over militantene som okkuperte den. Republikanerne overga seg etter to dagers kamp og McKelvey ble tatt til fange. Lynch kom seg unna, og ble igjen øverstkommanderende. Han ble holdt i de følgende fem månedene i fengselet [[Mountjoy fengsel]] i Dublin, McKelvey ble aldri stilt for retten eller dømt for noen lovbrudd.<ref>O'Farrell (1997), s. 223</ref>