Redigerer Jobbetid (avsnitt)

== Første verdenskrig ==

I skipsfarten førte den økte risikoen for torpedering og forlis til en grenseløs vekst i fraktratene &ndash; særlig etter at Tyskland proklamerte [[uinnskrenket ubåtkrig]] fra 1. februar 1917. Fra krigsutbruddet til slutten av [[1917]] kunne det være snakk om en 50-dobling av ratene for frakter over Nordsjøen. Dermed lå det an til eventyrlige fortjenester i skipsfarten, og gamle og nye redere kunne tjene seg rike i løpet av kort tid. Riktignok var risikoen stor &ndash; 900 skip gikk tapt og 2000 norske sjøfolk mista livet under krigen &ndash; men skipene var som regel forsikra, og rederne bygde nye skip eller satte pengene i andre aksjer.

Eksemplene på eventyrlige fortjenester var mange. En grosserer i Kristiania som satt på et større parti [[kobber]] ble innlagt på sykehus ved krigsutbruddet, og da han ble utskrevet noen måneder etterpå var verdien på kobberet økt så mye at han var blitt millionær. Noe lignende hendte med en grossist fra vestlandet, som hadde kjøpt opp store partier fiskeprodukter. Ved å holde lenge på varene klarte han å få verdien til å stige fra {{nowrap|kr. 5 000}} til {{nowrap|kr. 5 000 000}}. Begge disse grossisters nyvunnede formuer forsvant imidlertid i krisen som etterfulgte jobbetiden.<ref name="formue-eksempler" />
[[Fil:Rasjoneringskort 1919.JPG|thumb|upright|Rasjoneringskort for brød og skillemynt av papir (1917-19). Énkronene ble kalt «[[bolsjevik]]» og tokronene «[[Den røde garde (Russland)|rødgardist]]».<ref name="papirpenger" />]]

Pengene fløt fra spekulasjonsgevinstene, det ble oppretta {{nowrap|1 600}} nye aksjeselskaper mellom [[1915]] og [[1920]], og 80 nye forretningsbanker så dagens lys. Inntektene var så store at rederne og aksjespekulantene («jobberne») til slutt ikke fant fornuftige investeringsobjekter å sette dem i. De nyrike henfalt til en løssluppen livsstil med store fester med [[champagne]] og [[russisk kaviar]]. Uttrykket «[[hummer og kanari]]» stammer fra jobbetidens nyrike, som gjerne bestilte de dyreste de kunne få uten tanke på om maten og drikken passet sammen.

For alle andre førte krigen til vanskeligheter med å skaffe det daglige brød. Forsyningsproblemene førte til sterkt stigende priser på forbruksvarer, og levekostnadene ble tredoblet i perioden. Samtidig økte lønningene kun 90% disse årene, og spesielt offentlige ansatte hadde problemer med å få endene til å møtes. Mange varer var uansett bare å tak i på [[svartebørs]]en, noe som gjorde at situasjonen i praksis var mye verre for folk flest enn tallene viser. Fra årsskiftet 1917-18 ble viktige varer som [[brød]], [[sukker]] og [[kaffe]] rasjonert.<ref name="dyrtid" /> I 1917 ble det bygget lagerbrakker på Frogner, fire stk, 20m brede, 60m lange. Noen gjenstående bygninger fra Jubileumsutstillingen ble også tatt i bruk som lager.

Den økonomiske situasjonen bedret seg da krigen var over, og etterspørselen på forbruksvarer steg sterkt. Fra 1919 var det høykonjunktur med sterk økonomisk vekst og [[inflasjon]]. I 1920 kom et [[børskrakk]] som slo mange av de nye bankene og selskapene over ende og innleda en langvarig periode med stagnasjon og massearbeidsløshet.