Redigerer Joakim Frederik Schouw (avsnitt)

== Botanisk feltreise og forskning ==
Mot slutten av 1816 begynte Joakim Frederik Schouw reisen, som pågikk til 1820, omtrent 3½ år. Et bevis på de forventninger man hadde til ham, også som jurist, er at han omtrent samtidig ble foreslått til lektor i lovkyndighet ved det nye universitet i [[Oslo|Christiania]]. Målet for reisen var å sammenligne forholdet mellom klima og plantevekst. Vinteren 1816–1817 tilbragte han i [[Göttingen]]-, våren 1817 kom han til [[Trieste]], og deretter reiste han gjennom [[Alpene]], [[Appenninene]] til [[Calabria]]s sydligste del, Sicilia, han besteg Abruzzenes og Calabrias høyeste fjell og [[Etna]], hvis utbrudd han overvar. Høsten 1819 reiste han over Alpene, [[Genève]] og [[Paris]] til Danmark.

Vel tilbake stod han atter over for det gamle dilemma: Juss, som det som gav levebrød, eller botanikken, til hvilken interessen dro ham. Nå kom avgjørelsen derved, at kongen forlenget hans reisestøtte for ett år og den 28. april 1821 utnevnte ham til ekstraordinær [[professor]] i botanikk ved universitetet. Etter hjemkomsten hadde han straks begynt å bearbeide det innsamlede materiale; «men under Arbejdet følte jeg snart, hvor meget vi .... endnu savne Grundsætningerne for en almindelig Plantegeografi; ... da jeg desuden i Sommeren 1820 i en Forelæsning (som Privatdocent) havde gjort et Forsøg på en systematisk Fremstilling af denne Videnskab, saa troede jeg det passende at meddele Publikum denne Fremstilling noget udførligere».

I 1822 utkom da hans største og betydeligste arbeide: ''Grundtræk af den almindelige Plantegeografi''. Humboldts, Rob. Browns, Wahlenbergs og andres arbeider var kun bruddstykker av plantegeografien eller utkast til grunntrekk av denne; en alminnelig plantegeografi eksisterte ennå ikke. Schouw hadde derfor mange vanskeligheter å overvinne; begrepene skulle klargjøres og fastslås, nye uttrykk dannes og en uendelighet av spredte data sammenfattes. Først undersøkte han hvilke ytre momenter som bestemmer plantens stedforhold; derpå betraktet han artenes, slektenes og familienes stedlære, og til slutt sammenlignet han jordklodens forskjellige deler med hensyn til plantevekst. Han inndelte jordoverflaten i 22 plantegeografiske områder, og disse i provinser, og han benevnte til dels disse områder etter karakteriserende planter.

Samtidig med Schouw var for øvrig Pyr. de Candolle slått inn på samme vei, uten at Schouw kjente hans publiserte arbeid fra 1820, og denne rent floristisk-systematiske vei er fulgt i senere arbeider opp til det nyeste av Drude. Schouws ''Grundtræk'' var et meget stort og ganske originalt arbeide, det første alminnelige verk over plantegeografien, preget av den samme klarhet og orden, som utmerker alle hans arbeider, hvorfor det også vakte alminnelig oppmerksomhet og gjorde hans navn kjent i Europa (det ble i 1823 oversatt til tysk av ham selv). Han var også den første, som på kart fremstilte de geografiske utbredelser av planter på jordoverflaten, i det han i 1824 på eget forlag utgav et til verket knyttet atlas med 12 kart; det er vekstområder for en rekke planter, som spiller en rolle i menneskelivet, som han har vist på disse kartene.

De nærmeste år så mange mindre avhandlinger og omtaler i innen- og utenlandske tidsskrifter fra Schouws hånd og dessuten et større verk. Det danske videnskabernes selskab hadde i 1822 satt som prisoppgave: ''En dansk Meteorologi eller Skildring af Vejrligets Beskaffenhed i Danmark tillige med en Udvikling af Grundene til samme''; Schouw vant prisen, og i 1826 utkom hans store bok om dette. I 1823 ble han, kun 34 år gammel, medlem av det kongelige danske videnskabernes selskab, og her fikk han snart flere embedsforretninger, for eksempel å være medutgiver av ''Collectanea meteorologica'' (1829–1845). Som meteorolog har han den fortjeneste å ha funnet en original metode til utregning av middelverdier for temperaturen, en metode som ennå anvendes, og som han benyttet til å beregne danske middeltemperaturer av de daglige observasjoner.

Hans forelesninger ved universitetet dreide seg om den fysiske geografi. Men for øvrig var hans helse ikke god, og lange tider måtte han holde sengen. I dette tiår ble han gift (24. april 1827) med Susanne Marie Augustine Peschier Dalgas (1798–1844), datter av presten Jean Dalgas ved den reformerte menighet i [[Fredericia]]. Da han 1828 skulle skrive programmet til universitetets reformasjonsfest, utgav han ''Specimen geographiæ physicæ comparativæ'', et bruddstykke av sine forelesninger, hvor han sammenligner Alpene, [[Pyreneene]] og [[Skandinavia]]s fjell som prøve på hvorledes jordens overflate bør inndeles etter dens naturforhold, ikke etter politiske.

Hans tale ved festen gikk ut på at klimaet og andre naturforhold kun har liten innflytelse på folkenes karakter. Da det materiale han hadde innsamlet på sin lange reise ved nærmere bearbeidelse ikke syntes ham tilstrekkelig for et verk over Italias klima og plantevekst, fikk han på ny reisestøtte av regjeringen. Ledsaget av sin hustru gjorde han, fra begynnelsen av 1829 til slutten av 1830, en ny reise til Italia, på Sicilia sammen med [[Paleontologi|paleontologen]] [[Peter Wilhelm Lund]].