Redigerer Jo Benkow (avsnitt)

== Holocaust og okkupasjonsår ==
I september 1942 gikk det rykter om en forestående massearrestasjon av jødiske menn. 18 år gamle Jo Benkow flyktet til Sverige sammen med sin morbror Herman i begynnelsen av oktober. Faren og broren kom etter.<ref name="Benkow 174-181">{{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo|år=1985|tittel=Fra synagogen til Løvebakken|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-05-16496-7|side=174–181}}</ref>

De hadde også lagt fluktplaner for kvinnene og barna i Benkow-familien, deriblant Jos mor og søster, men de trodde ikke at de var like utsatt. I november ble de arrestert, [[Holocaust i Norge|deportert og gasset ihjel]] i [[Auschwitz]]. En stor del av deres jødiske omgangskrets og fjernere slektninger døde også i utryddelsesleirene.<ref name="Benkow 174-181" />

Jo Benkow mente at det var umulig å fatte all lidelsen bak de seks millionene ofrene for holocaust. «Det er lettere å forstå når vi tenker på skjebnen til ett enkelt menneske som sto oss nær», skrev Benkow, og mintes sin fire år gamle kusine Ada, som fulgte sin mor, Jos tante Cesilie, inn i gasskammeret.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo|år=1994|tittel=Det ellevte bud|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=9–14|isbn=82-05-22602-4}}</ref> «Det som utspilte seg der, har forfulgt meg resten av livet. Jeg lurer på om hun egentlig skjønte hva som skjedde, om hun gråt eller hvor lang tid det tok», skrev han på [[den internasjonale holocaustdagen|holocaustdagen]] i 2012.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/4qAX6/det-kan-skje-igjen|tittel=Det kan skje igjen|verk=Aftenposten|forfatter=Benkow, Jo|dato=27. januar 2012|besøksdato=3. september 2022}}</ref>

Han tok [[examen artium|artium]] ved reallinjen ved det norske gymnaset i [[Uppsala]] våren 1944.<ref name="gymnaset">{{Kilde bok|forfatter=Reksten, Ingvild Sandvik m.fl. (red.)|år=1970|tittel=Det norske gymnasium i Uppsala 1941–1945|utgivelsessted=Oslo, Bergen og Tromsø|forlag=Universitetsforlaget|side=127|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072300014}}</ref> Etter eksamen reiste han til Skottland og videre til [[Little Norway]] i Canada.<ref name="NBL" /><ref name="gymnaset" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Wold, Ragnar|år=1990|tittel=Slik fikk vi vinger. En beretning om opplæringen av luftpersonell i Canada 1940–45|forlag=Damm|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-517-9979-1|side=112|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060404085}}</ref> Han tjenestegjorde som [[fenrik]] i flyvåpenet.<ref name="stortinget">{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=JOBE|tittel=Biografi: Benkow, Jo|besøksdato=2020-03-08|dato=2008-03-09|språk=no|verk=Stortinget}}</ref> Etter frigjøringen i 1945 var han for det meste stasjonert på [[Bardufoss flystasjon]] før han ble dimittert fra tjenesten.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo|år=1985|tittel=Fra synagogen til Løvebakken|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-05-16496-7|side=185}}</ref>

[[Fil:Rebekka Cecilie Oster og Annie Louise Benkow, snublesteiner, 31, mai 2022.jpeg|mini|center|300px|[[Snublesteiner]] på [[Stabekk]] til minne om Jo Benkows søster Rebekka Cecilie og mor Annie Louise, som ble drept i [[Auschwitz]] i 1942. {{byline|Kjetil Ree}}]]