Redigerer Jesus-blodslinje (avsnitt)

=== Historiske forløpere ===
[[Fil:RubensSimonCyreneCarriesCross.jpg|miniatyr|''Christ and Mary Magdalene'' (Peter Paul Rubens, 1618)]]
Ideer om at Jesus Kristus kan ha vært gift har en lang historie innen [[kristen teologi]], dog ikke innen den mest sentrale teologien og de historiske opptegnelsene sier ikke noe om dette. [[Bart D. Ehrman]], leder av Department of Religious Studies ved [[University of North Carolina]], kommenterte at selv om det er noen historiske forskere som hevder at det er sannsynlig at Jesus var [[Ekteskap|gift]], finner det store flertallet av forskere i [[Det nye testamentet|''Det nye testamente'']] og [[tidlig kristendom]] en slik påstand er historisk upålitelig.<ref>{{Kilde bok|url=https://academic.oup.com/edited-volume/34457|tittel=The Oxford Handbook of New Testament, Gender, and Sexuality|dato=2019-10-04|utgiver=Oxford University Press|isbn=978-0-19-021339-8|redaktør-etternavn=Dunning|redaktør-fornavn=Benjamin H.|språk=en|doi=10.1093/oxfordhb/9780190213398.001.0001}}</ref><ref name=":6">{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/truthfictionin00ehrm|tittel=Truth and fiction in The Da Vinci code : a historian reveals what we really know about Jesus, Mary Magdalene, and Constantine|etternavn=Ehrman|fornavn=Bart D.|dato=2004|utgiver=Oxford ; New York : Oxford University Press|isbn=978-0-19-518140-1}}</ref>

Mye av litteraturen av denne typen er mer spesifikk, og omtaler ekteskap mellom Jesus og [[Maria Magdalena]]. Det er indikasjoner i [[gnostisisme]]n på troen på at Jesus og Maria Magdalena delte et amorøst, og ikke bare et religiøst forhold. Det gnostiske [[Filipsevangeliet|evangeliet til Filip]] forteller at Jesus «kysset henne ofte» og omtaler Maria som hans «ledsager». Flere kilder fra 1200-tallet hevder at et aspekt ved katarenes teologi var troen på at den jordiske Jesus hadde et familiært forhold til Maria Magdalena. En avsløring i ''An Exposure of the Albigensian and Waldensian Heresies'', datert til før 1213 og vanligvis tilskrevet Ermengaud av Béziers, en tidligere [[Valdensere|valdenser]] som søker forsoning med [[den katolske kirke]], beskriver katharernes kjetterske tro, inkludert påstanden om at de underviste i de hemmelige møtene som Maria Magdalena var Kristi [[Konkubinat|konkubine]].<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=The Deification of Mary Magdalene|publikasjon=Feminist Theology|doi=10.1177/0966735012462840|url=https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0966735012462840?journalCode=ftha|dato=2013-01-01|fornavn=Mary Ann|etternavn=Beavis|serie=2|språk=en|bind=21|sider=145–154|issn=0966-7350|besøksdato=2024-12-17}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.medievalists.net/2017/11/cathar-mary-magdalene-sacred-feminine-pop-culture-legend-vs-medieval-doctrine/|tittel=The Cathar Mary Magdalene and the Sacred Feminine: Pop Culture Legend vs. Medieval Doctrine|besøksdato=2024-12-17|dato=2017-11-09|fornavn=Natalie|etternavn=Anderson|språk=en-US|verk=Medievalists.net}}</ref>

Et annet verk, uten tittel og [[Anonymitet|anonymt]], gjentar Ermengauds påstand. Den anti-kjetterske polemikken Historia Albigensis, skrevet mellom 1212 og 1218 av [[Cistercienserordenen|cisterciensermunken]] og kronikeren [[Peter av Vaux de Cernay]], gir den mest blendende beskrivelsen, og tilskriver katarene troen på at Maria Magdalena var Jesu hustru. Disse kildene må vurderes med forsiktighet: de to kjente forfatterne var ikke selv katarer og skrev om et [[kjetteri]] som ble aktivt og voldelig undertrykt. Det er ingen bevis for at disse troene stammer fra de mye tidligere gnostiske tradisjonene til Jesus og Maria Magdalena, men kathartradisjonene fant veien inn i mange av det 20. århundres populære skrifter som hevder eksistensen av et avkom av Jesus.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/HistoriaAlbigensium|tittel=Historia Albigensium: The History of the Albigensian Crusade|etternavn=Petrus Sarnensis O.Cist.|dato=august 1998}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=The Unbelievable Tale of Jesus’s Wife|url=https://www.theatlantic.com/magazine/archive/2016/07/the-unbelievable-tale-of-jesus-wife/485573/|avis=The Atlantic|dato=2016-06-16|besøksdato=2024-12-17|issn=2151-9463|språk=en|fornavn=Ariel|etternavn=Sabar}}</ref>

==== 1800-tallet ====
På slutten av 1800-tallet var det innen temaet ekteskapet mellom Jesus og Maria Magdalena også dukket opp kilder som ga paret et navngitt barn.

Den franske sosialistiske politikeren, Louis Martin (pseudonym av Léon Aubry, død 1900), har i sin bok fra 1886 ''Les Evangiles sans Dieu'' (Evangeliene uten Gud), gjenutgitt året etter i sin Essai sur la vie de Jésus (Essay om livet til Jesus), beskrev [[den historiske Jesus]] som en [[Sosialisme|sosialist]] og [[Ateisme|ateist]]. Han fortalte at etter hans korsfestelse brakte Maria Magdalena, sammen med familien til [[Lasarus]], Jesu kropp til [[Provence]], og der fikk Maria et barn, Maximin, frukten av hennes kjærlighet til Jesus. Scenarioet ble avfeid som «definitivt merkelig» av samtidige kritikere.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Histoire Et Philosophie Religieuses|publikasjon=Revue Philosophique de la France et de l'Étranger|url=https://www.jstor.org/stable/41075465|dato=1892|fornavn=Maurice|etternavn=Vernes|bind=34|sider=259–302|issn=0035-3833|besøksdato=2024-12-17}}</ref>

==== 1900-tallet og senere ====
Utover 1900-tallet var det en oppblomstring av en sjanger av populære bøker som hevdet at Jesus giftet seg med Maria Magdalena og hadde en familie.

[[Jesus Seminar]] var et prosjekt i 1985 ved Westar Institute dannet av [[Robert W. Funk]] for å undersøke spørsmål om historien til Jesus Kristus, hvem han var, hva han sa og hva han gjorde. En gruppe forskere møttes to ganger i året, frem til Funks død i 2005. De søkte etter den historiske Jesus fra et [[Liberal teologi|liberalt kristent]] perspektiv, og var ikke i stand til å avgjøre om Jesus og Maria Magdalena hadde et ekteskapsforhold på grunn av mangel på historiske bevis. De konkluderte med at den historiske Maria Magdalena ikke var en angrende prostituert, men en fremtredende disippel av Jesus og autoritet i det [[Tidlig kristendom|tidlige kristne]] fellesskapet. Påstandene om at Jesus og Maria Magdalena flyktet til Frankrike paralleller med andre [[legende]]r om disiplenes flukt til fjerne land, for eksempel den som skildrer [[Josef fra Arimatea|Josef av Arimathea]] som reiser til [[England]] etter Jesu død, og tok med seg et stykke torn fra [[Kristi tornekrone|tornekronen]], som han senere plantet i [[Glastonbury]]. Historikere ser generelt på disse legendene som «relgiøs svindel» produsert i [[middelalderen]].<ref>{{Kilde www|url=https://infidels.org/kiosk/book/the-acts-of-jesus-the-search-for-the-authentic-deeds-of-jesus/|tittel=The Acts of Jesus: The Search for the Authentic Deeds of Jesus » Internet Infidels|besøksdato=2024-12-17|dato=1969-12-31|språk=en-US|verk=Internet Infidels}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/arthurianliterat00roge|tittel=Arthurian literature in the Middle Ages : a collaborative history|etternavn=Loomis|fornavn=Roger Sherman|dato=1961|utgiver=Oxford : Clarendon Press|isbn=978-0-19-811588-5}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britainexpress.com/Myths/Glastonbury.htm|tittel=Glastonbury Myths and Legends {{!}} Joseph of Arimathea|besøksdato=2024-12-17|fornavn=Britain|etternavn=Express|språk=en|verk=Britain Express}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.amazon.com/Two-Glastonbury-Legends-Arthur-Arimathea/dp/1162621974|tittel=Two Glastonbury Legends: King Arthur and St. Joseph of Arimathea}}</ref>